Taushetsplikten utfordres

Kirti Mahajan Thomassen Om forfatteren
Artikkel

– Vi ser med bekymring på at taushetsplikten og det samtykkebaserte unntak i økende grad blir utfordret av myndighetene.

Det skriver Legeforeningen i en høringsuttalelse. Helse- og omsorgsdepartementet og Justisdepartementet har lagt frem et forslag om innføring av nytt, midlertidig unntak fra helsepersonells taushetsplikt knyttet til etterkontroll av strafferettslige særreaksjoner.

– Taushetsplikten utgjør en grunnstein i helsepersonells yrkesutøvelse, og unntak fra denne bør først og fremst bør baseres på pasientens samtykke, understreker Legeforeningen.

Foreningen opplever at taushetsplikten og det samtykkebaserte unntak i økende grad blir utfordret fra myndighetenes, særlig fra trygdemyndighetenes og barneverntjenestens side. Også private forsikringsselskaper har i en årrekke bidratt til uthuling av helsepersonells lovbestemte taushetsplikt. Legeforeningen uttrykker derfor sterk bekymring for hvilke konsekvenser det vil ha, at pasienter i mindre grad kan ha tillit til at taushetsplikten respekteres, og at helsepersonell forpliktes til å utlevere opplysninger gitt i fortrolighet og som ledd i behandling av pasienten til ikke-behandlingsformål – uten at pasienten selv er rettslig eller praktisk i stand til å forhindre dette. Det er derfor med bekymring at Legeforeningen konstaterer at det foreliggende forslag er enda et tiltak i retning av å undergrave den lovbestemte taushetsplikten for helsepersonell.

Støtter forslaget under tvil

Legeforeningen har allikevel, etter vurdering og under tvil, kommet til at departementets forslag støttes. I det konkrete tilfellet ser Legeforeningen at etterkontroll av særreaksjonene tvungen psykisk helsevern og tvungen omsorg, som har til formål innholdsmessig å forbedre disse reaksjonene, har stor verdi for personer som det for fremtiden vil være aktuelt å vurdere for slik særreaksjon.

Det var 1.1. 2002 at endringer i straffelovens sanksjonssystem, som blant annet innebærer at personer som på grunn av alvorlig psykisk lidelse er funnet å ha vært utilregnelige i gjerningsøyeblikket, og som derfor i prinsippet går helt fri for straff, trådte i kraft. I stedet – og blant annet under forutsetning av at vedkommende har begått en alvorlig forbrytelse, samt at det er fare for tilbakefall – kan han eller hun bli dømt overført enten til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg (sistnevnte gjelder de som er straffrie på grunn av psykisk utviklingshemming i høy grad). Det er således tale om strafferettslige særreaksjoner, som kommer til anvendelse i forhold til personer, som ikke finnes å kunne straffes for sine alvorlige, straffbare handlinger, men som man på den annen side ikke er trygge ved å ha på fri fot uten behandling. Dom om overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg er ensbetydende med at den dømte skal inn i et behandlingsopplegg.

Departementene fremhever at det er forutsatt at denne straffereaksjonsreformen skal etterkontrolleres, særlig for å vurdere om endringene virker etter deres hensikt samt for å kvalitetssikre. En egen utredningsgruppe bestående av tre personer og en sekretær, er allerede trådt i funksjon. Justisdepartementet har utformet et eget mandat som beskriver hva utredningsgruppen skal etterkontrollere.

Les hele høringsuttalelsen: www.legeforeningen.no/index.gan?id=118907

Anbefalte artikler