Skattemessig tilordning av driftstilskudd og refusjon fra trygden
En gjenganger er skattemessig tilordning av driftstilskudd og refusjon fra trygden. For å klargjøre problemet for nye lesere er situasjonen den at enkelte leger med driftsavtale som har drevet legepraksisen i aksjeselskap, har fått driftstilskudd og refusjon fra folketrygden lignet på sin hånd personlig, selv om de har inngått avtale med sitt aksjeselskap om at selskapet skal ha disse midlene utbetalt til seg.
Sosial- og helsedepartementet har i sakens anledning avgitt en redegjørelse om dette spørsmålet, og konkludert med at det er det rettssubjekt kommunen har inngått driftsavtale med som er berettiget til tilskudd etter denne, og at driftsavtalen ikke kan overdras.
Skattedirektoratet har i brev av 19.1. 2000 til Den norske lægeforening konkludert med at: «legen personlig er rett skattesubjekt for både driftstilskudd og trygderefusjon. Retten til å innvinne krav på driftstilskudd følger legens posisjon som part i driftsavtalen med kommunen. En overdragelse av legevirksomhet fra enkeltmannsforetak til aksjeselskap, vil på grunn av forbudet mot overdragelse av driftsavtale ikke innebære at aksjeselskapet ved overdragelsen trer inn i den rett legen etter avtalen har overfor kommunen til å erverve krav. Når det gjelder posisjonen til å innvinne krav på trygderefusjon, følger det av folketrygdloven §5-4 at den bare kan tilligge lege som har driftsavtale. At aksjeselskapet ikke kan stå i posisjon til å innvinne refusjonskrav, fremkommer også av kollektivavtalens regler om tiltredelse, dokumentasjon og uoverdragelighet.»
Sosial- og helsedepartementets redegjørelse behandler ikke direkte tilsvarende ytelser til spesialistpraksiser, men Skattedirektoratet konkluderer med at løsningen må bli den samme for disse ytelser.
Det samme syn vil bli lagt til grunn ved overdragelse av avtaler til andre selskapsformer slik som ANS (ansvarlig selskap) og DA (selskap med delt ansvar).
Skattedirektoratet har redegjort for dette i brev til Oslo ligningskontor og til samtlige fylkesskattekontorer, og har gitt uttrykk for at ovenstående syn må legges til grunn ved ligningen for inntektsåret 1999. Hvorvidt også tidligere års ligninger skal endres, må avhenge av en konkret vurdering.
En slik omlegging vil innebære at driftstilskudd og refusjon fra trygden lignes på legens hånd personlig for 1999, mens det er selskapet som har hatt utgiftene. Skattedirektoratet har derfor uttalt at en sensur av inntektssiden må medføre en korrigering av utgiftssiden, ved at et vederlag tilsvarende kostnadene, eventuelt med et påslag for en rimelig avkastning på investert kapital, tilordnes aksjeselskapet og innrømmes til fradrag som næringsutgift hos legen. Rent praktisk kan dette ordnes som en utgiftsfordeling mellom lege og as. En endring av inntektssiden trenger ikke nødvendigvis å medføre en tilsvarende endring av den formuesrettslige behandlingen av det genererte overskuddet.
Legeforeningen har i brev til Skattedirektoratet sagt seg uenig i den lovforstålse som er kommet til uttrykk. Dersom en avtale er inngått i strid med loven, vil det være opp til partene i avtalen å angripe denne. Skattemyndighetene må her, som på andre områder, legge til grunn det reelle forhold, selv om legens avtale med sitt aksjeselskap skulle være i strid med lovens forbud mot overdragelse av driftsavtale. Som en kuriositet i denne forbindelse kan nevnes at Finans- og tolldepartementet i en uttalelse fra 1998 har lagt til grunn at selv om en inntekt er innvunnet ved en ulovlig og straffbar handling, vil fordelen være skattepliktig, med mindre den inndras.
Dersom Legeforeningens svar ikke medfører et endret syn i direktoratet, vil kun rettslig prøving av spørsmålet gi et endelig svar.