Effekter
Khat har effekter på det sentrale og det perifere nervesystem. Sentralnervøs stimulering fører vanligvis til eufori, mild oppstemthet, økt våkenhet og at man føler seg mer energisk. Khatbrukere oppnår en følelse av velvære, de blir pratsomme og meddelsomme, men kan ha vrangforestillinger i form av urealistiske tanker og visjoner om egne evner (5). Tygging av khat gir gjerne en følelse av opphøydhet, stormannsgalskap, og man blir mindre bevisst tid og sted. Khattyggere kan lett provoseres til sinne eller latterutbrudd.
Khat kan føre til akutte psykoser. Det er flere rapporter om psykoseanfall, som omfatter manisk oppførsel, hyperaktivitet, paranoide tanker og aggressivitet. De fleste av brukerne med slike reaksjoner var utlendinger i Storbritannia og USA, og khatinntaket skjedde ikke i gruppe, slik det tradisjonelt foregår i blant annet Jemen (5). Derfor kan det se ut som om miljøfaktorer kan ha betydning for utløsning av khatrelaterte akutte psykoser (5, 16). Det er svært få rapporterer om slike anfall i land hvor khat dyrkes og brukes. Behandling av khatindusert psykose er bruk av antipsykotiske legemidler (5).
De perifere effekter av khat er som for amfetamin, dvs. indirekte sympatomimetisk, og denne perifere effekten skyldes hovedsakelig økning i noradrenalinnivået. Økt aktivering av det perifere sympatiske nervesystem gir blodsprengte øyne, hjertebank og økt blodtrykk, avhengig av hvor mye khat man har tygd (5, 11). Store pupiller og stirrende blikk er tegn på akutt inntak. Det er også rapportert økt risiko for hjerteinfarkt hos khatbrukere (2, 17). Khattyggere er ganske ofte slanke, fordi katin gir dårlig matlyst. Studier kan tyde på at khat påvirker forplantningsevnen hos menn og at stoffet går over i morsmelken (2, 18).
Siden inntaksmåten er tygging, er stomatitt, øsofagitt og tannsykdom vanlige komplikasjoner. Slike effekter skyldes tannininnholdet i khat (8). Brunlig misfarging av munnhulen er et tegn på kronisk khatbruk. Khatbrukere plages mye av forstoppelse, noe som også skyldes tannininnholdet. Hemoroider kan ses som komplikasjon (19).
Abstinenssymptomene etter langvarig khatbruk er vanligvis milde. Det kan være slapphet, skjelving, tiltaksløshet og depresjon. Mareritt med paranoide hendelser er rapportert.
Det er ikke kjent i detalj om man kan utvikle toleranse overfor de sentralnervøse effektene av khat. Det er hevdet at khatbrukere etter hvert ikke blir så plaget av søvnløshet, noe som kan tyde på toleranse overfor denne sentralnervøse effekten av stoffet (5, 8). Videre er det påvist at de perifere sympatiske nerveeffektene er mer uttalt hos førstegangsbrukere enn hos kroniske brukere, det kan tilsi toleranse overfor disse effektene også. Khat kan føre til moderat psykisk avhengighet (5).