Ny teknologi – endring av lovverket?
Vi tror ikke utfordringene knyttet til tilgang til elektroniske pasientjournalsystemer skal løses ved å endre regelverket som regulerer helsepersonellets taushetsplikt. Dersom det åpnes for mer eller mindre fri tilgang til journalopplysninger på tvers av virksomheter og forvaltningsnivåer, vil det innebære en prinsipiell endring av det «virksomhetsinterne» journalsystem vi hittil har hatt. Etter vår oppfatning er det i tråd med forutsetningene i helselovgivningen og gjeldende praksis frem til nå å anse helseregisterloven § 13 som et hinder for at ansatte utenfor databehandlingsansvarliges instruksjonsmyndighet i ett foretak kan få tilgang til en annen virksomhets journalsystem.
Det kan imidlertid tenkes at det innenfor dagens lovgivning kan etableres løsninger for det som kan kalles «automatisert utlevering». Utvalgte pasientopplysninger overføres til utvalgt helsepersonell eller virksomheter etter en elektronisk forespørsel innenfor gitte tidsrom og i gitte situasjoner, basert på pasientens samtykke. Dette vil tilsvare en utlevering av pasientopplysninger fra journalsystemet til personer utenfor databehandlers instruksjonsmyndighet. Kriteriene for når slik utlevering kan skje må være klargjort på forhånd for ulike situasjoner, basert på en konkret vurdering foretatt av den journalansvarlige og/eller pasientansvarlige lege. En annen løsning, som muligens ville kreve en modifisering av helseregisterloven § 13, er at spesifiserte pasientopplysninger gjøres tilgjengelig for utvalgt helsepersonell i andre virksomheter innenfor gitte tidsrom ved direkte oppslag. Det forutsettes imidlertid at slik tilgang er basert på en forhåndsvurdering av et sett kriterier for når slik tilgang kan tillates, bygd på en konkret vurdering fra den journalansvarlige eller pasientansvarlige lege, og selvfølgelig med pasientens samtykke.
Gode løsninger for elektronisk meldingsutveksling må vurderes i forbindelse med alternative teknologiske løsninger. Noen løsninger er allerede på plass, bl.a. for epikriser og henvisninger. I det som kalles ELIN-prosjektet, ledet av Den norske legeforening (8), og i ELIN-k prosjektet med forankring i Norsk sykepleierforbund og KS – Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (9), jobbes det med å legge til rette for gode og sikre elektroniske meldingssystemer mellom spesialisthelsetjenesten, fastleger, legevakt og kommunehelsetjenesten. I prosjekter i Trondheim kommune og ved Nasjonalt senter for telemedisin i Tromsø jobbes det med å utvikle kjernejournal og elektroniske medisinkort. Elektroniske meldingssystemer, kjernejournaler og elektroniske medisinkort kan alle fungere som kilder til informasjon om pasienter, i stedet for at det åpnes for tilgang til andre virksomheters pasientjournalsystemer. En mulig ulempe ved slike systemer er at de i motsetning til tilgang til systemene forutsetter en viss grad av duplisering av journalopplysninger med den risiko det innebærer.
Det kan tenkes modeller der pasienten selv formidler nødvendige helseopplysninger elektronisk. Dette kan omfatte nøkkelinformasjon om for eksempel allergier, medisiner, kroniske sykdommer, eller deler av eller hele journalen. Det pågår flere steder utvikling av både pasientdistribuerte elektroniske medisinkort, elektroniske pasientdagbøker og egenjournaler.
Enkelte har foreslått at hvert individ kan ha én elektronisk journal ett sted, tilgjengelig for det helsepersonell som til enhver tid har med pasienten å gjøre og etter avtale med pasienten. Dette kan også se ut til å være en ordning som er i samsvar med mange pasienters ønsker (1). En slik løsning er ikke praktisk mulig med de journalsystemene som finnes i dag. Det er også sikkerhetsmessige problemstillinger forbundet med å samle så mye informasjon om hver person, eventuelt mange personer, på ett sted, og teknologiske utfordringer med å gjenfinne relevant informasjon raskt og effektivt. Dette vil dessuten forutsette endring av lovverket.
En annen løsning er for tiden virksom i Danmark. Alle landets allmennpraktiserende leger er, som en midlertidig ordning, gitt tilgang til utdrag av egne pasienters elektroniske journal via Internett etter samtykke fra pasienten. I tillegg gis mulighet til «akutte ekstraordinære oppslag» på visse vilkår. Blant annet skal pasienten orienteres om alle akuttoppslag.