Seroxat-saken – en replikk

Edmund Asbøll Om forfatteren

Statens legemiddelverk skriver i sitt tilsvar i Tidsskriftet nr. 24/2005 at de fikk full støtte i rettsapparatet på at godkjenningen av Seroxat skjedde på en betryggende måte (1). Til dette er å bemerke at den eneste som kunne si noe om kvaliteten på godkjenningsprosessen, professor Johannes Setekleiv, ikke ble ført som vitne i tingretten. Det ble feilaktig opplyst at han var avgått ved døden (2). I praksis innebærer dette at Oslo tingrett ingen mulighet hadde til å vurdere uaktsomhetsspørsmålet, ettersom den angjeldende legemiddeldokumentasjon av motparten heller ikke ble tillatt fremlagt som bevis i saken. I forbindelse med anken til Borgarting lagmannsrett ble derfor både professor Johannes Setekleiv og professor Ivar Aursnes innkalt som sakkyndige vitner, ettersom de var de eneste fagpersoner som inngående hadde vurdert den innsendte legemiddeldokumentasjon.

Regjeringsadvokaten fremsatte i pausen etter min klients partsforklaring i lagmannsretten et tilbud om frafallelse av saksomkostninger dersom min klient frivillig valgte å trekke anken. Imidlertid, før min klient rakk å vurdere nevnte tilbud, meddelte retten at anken var stanset i henhold til tvistemålsloven § 382 (3). Min klient hadde på dette tidspunkt, økonomisk sett, således ingen reelle valgmuligheter.

Dette illustrerer etter undertegnedes oppfatning det særlige behov i pasientsaker/legemiddelsaker for å utjevne det økonomiske misforhold mellom sakens parter. En privatperson blir ellers lett tvunget til å ta andre hensyn enn de reelle knyttet til saken (4).

Når det gjelder den innsendte legemiddeldokumentasjon som lå til grunn for godkjennelse av legemidlet, bemerkes at det ikke er riktig at det kun er lister fra legebesøk, laboratorieprøver mv. som er utelatt i nevnte dokumentasjon, slik Statens legemiddelverk hevder. Det er bl.a. også utelatt deler av rapporter fra forsøk, hele rapporter og registrerte alvorlige bivirkninger, som bl.a. går på pasientsikkerhet (5). Det fremgår dessuten av den innsendte legemiddeldokumentasjon at Seroxat påvirker serotoninbalansen i hele kroppen, dvs. skaper en kraftig ubalanse som ikke normaliseres etter at behandlingen er avsluttet. Noen av de problemer som en slik ubalanse mulig kan forårsake, er nylig omtalt i en artikkel på forskning.no (6). Det er således fortsatt et behov for en uavhengig gransking for å få frem alle fakta i forbindelse med godkjenningen av nevnte legemiddel.

1

Wesenberg GR, Madsen S, Steen T. Seroxat-saken. Statens legemiddelverk svarer. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 3523.

2

Veum E. Statsadvokat hevdet professor VAR DØD. VG 24.6.2003.

3

Høyem A. Seroxat-rettssak endelig avsluttet. NRK. http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/4844081.html (22.6.2005).

4

Sønderland K, Lous F. Brev fra Sosial- og helsedepartementet til Justisdepartementet 20.3. 1997. Rettshjelp i pasientskadesaker. Oslo: Sosial- og helsedepartementet, 1997.

5

Romøren B-LB. Novo-Nordisk A/S. Søknad om markedsføringstillatelse. 16.2. 1990. Oslo: Statens legemiddelkontroll, 1990.

6

Monsen T. Lykkepiller kan øke risiko for beinskjørhet. http://www.forskning.no/Artikler/2005/november/1132927827.83 (28.11.2005).

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler