Samisktalende er mindre fornøyd med legetjenestene

Tove Nystad, Marita Melhus, Eiliv Lund Om forfatterne
Artikkel

Regjeringens handlingsplan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge 2002 – 05 har som mål at den samiske befolkningen skal ha et like godt møte med helse- og sosialtjenesten som den øvrige befolkningen. I 1992 ble det vedtatt en lov om samisk språk. Ifølge denne loven skal den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner, ha rett til å bli betjent på samisk (1). Området der denne loven praktiseres, kalles forvaltningsområdet for samisk språklov.

Plan for helse og sosialtjenester, NOU 1995: 6, påpeker at den samiske befolkningen opplever store problemer i møte med helse- og sosialtjenestene. Språklige barrierer vanskeliggjør både utredning, diagnostisering, behandling, pleie, omsorg og brukerinformasjon. Manglende kunnskap om samisk kultur blant helse- og sosialpersonell resulterer ofte i feilslått oppfølging av samiske brukere (2).

Det er utført lite forskning og utredningsarbeid rundt disse forholdene, men det foreligger en del mindre kvalitative og kvantitative brukerundersøkelser fra områder med samisk befolkning. Mesteparten av kunnskapen om denne problemstillingen er basert på praktiske erfaringer til helse- og sosialarbeidere i samiske områder (1).

Ved å sammenlikne samisktalende og norsktalende brukere av helsetjenestene, ønsket vi å studere om det forekom forskjeller i deres tilfredshet med de kommunale legetjenestene.

Materiale og metode

Etter anmodning fra Helsedepartementet gjennomførte Senter for samisk helseforskning, Universitetet i Tromsø, i samarbeid med Folkehelseinstituttet helse- og levekårsundersøkelsen, SAMINOR, i perioden 2002 – 04. Alle kommunene i forvaltningsområdet for samisk språklov ble inkludert: Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Nesseby, Tana og Kåfjord. De andre kommunene/kretsene ble inkludert dersom andelen med samisk språktilhørighet utgjorde minst 5 % av befolkningen, ved folketellingen i 1970 (3). I Finnmark omfattet undersøkelsen Lebesby, Kvalsund, Loppa og Alta, i Troms kommunene Kvænangen, Storfjord, Lyngen, Lavangen og Skånland og i Nordland kommunene Evenes, Tysfjord, samt kretsene Hattfjelldal, Majavatn (Grane) og Vassdalen (Narvik). I Trøndelag ble Røyrvik kommune og kretsene Trones og Furuly (Namsskogan), Vinje (Snåsa) og til slutt Brekken (Røros) tatt med.

Det ble bestemt at alle innbyggerne i alderen 36 – 79 år (født 1925 – 68), samt alle 30-åringer skulle bli invitert. 28 071 personer fikk innbydelse til å delta, 85 ble ekskludert, 30-åringene ble utelatt i analysene. Av det totale antallet på 27 150 var svarprosenten 60,1 (16 323 personer). De som kun snakket kvensk (92 personer), annet fremmed språk (353 personer) eller ikke hadde besvart språkspørsmålet (266 personer), ble tatt ut. Det endelige utvalget er på 15 612 personer.

Spørreskjema og variabler

Helse- og levekårsundersøkelsen innbefattet både et spørreskjema og en klinisk undersøkelse knyttet til hjerte- og karscreening. Spørreskjemaet ble sendt sammen med invitasjon. Skjemaet inneholdt blant annet spørsmål om befolkningens egen oppfatning av helsetjenestetilbudet, etnisitet og språk (www.fhi.no, Helseundersøkelser/SAMINOR).

Hovedspørsmålet var: Hvor fornøyd er du med den kommunale legetjenesten totalt sett? Det ble også spurt om hvor fornøyd man var med legens språkbeherskelse, og om språkproblemer kunne føre til misforståelser mellom lege og pasient. Det siste spørsmålet var om legen var flink nok til å tilby tolk ved behov. I det samme spørsmålet var det en femte kategori med avkrysning for «Jeg liker ikke å bruke tolk».

Det var også stilt flere andre spørsmål om fornøydhet med legetjenestene, men vi besluttet ikke å ta disse med for å begrense størrelsen på artikkelen.

Etnisk tilhørighet ble i denne studien definert ut fra selvrapportert hjemmespråk som kun samisk, kun norsk, eller bruk av begge språk.

For å undersøke legedekningen i undersøkelsesperioden ble de aktuelle legekontorene kontaktet pr. telefon. Det ble spurt om hvilket språk legen snakket, om det kun var norsk, samisk og norsk eller norsk og et annet fremmedspråk.

Statistiske metoder og etikk

Programmet SAS v 9.1 (SAS Institute Inc; Cary; NC, USA) ble brukt for både databearbeidelse og analyser. Dataene ble analysert ved hjelp av frekvenstellinger, krysstabeller, og Cochran-Mantel-Haenszel test for khikvadrat og relativ risiko (RR) med 95 % konfidensintervall. Det er justert for alder og kjønn og geografisk område.

Responsvariabelen ble kategorisert som en dikotom variabel hvor «meget fornøyd» og «fornøyd» ble slått sammen til «fornøyd». Tilsvarende ble kategoriene «misfornøyd» og «meget misfornøyd» kalt «misfornøyd». De som hadde svart «vet ikke» på spørsmålene, ble tatt ut av beregningene.

Regional etisk komité hadde ingen innvendinger mot undersøkelsen. Datatilsynet har gitt konsesjon for å utføre undersøkelsen.

Resultater

Resultatene baserer seg på 15 612 menn og kvinner i alderen 36 – 79 år. Totalt 17 % hadde samisk som hjemmespråk. I de områdene som geografisk tilhører forvaltningsområdet for samisk språklov oppgav 48 % at de hadde samisk som hjemmespråk, mens det utenfor var 4,0 % (tab 1).

Tabell 1  Språktilhørighet (hvilket hjemmespråk man har) etter alder, kjønn og geografisk område for utvalget i Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting, SAMINOR

Studieutvalget N = 15 612

Samisk (1 912)

Samisk/norsk (783)

Norsk (12 917)

Antall

Prosent

Prosent

Prosent

Alder (år)

36 – 49

5 692

12

4

84

50 – 64

6 592

12

5

83

65 – 79

3 328

14

6

80

Kjønn

Menn

7 560

12

6

82

Kvinner

8 052

12

4

83

Forvaltningsområde

Innenfor

4 602

36

11

52

Utenfor

11 010

2

2

95

På spørsmål om tilfredshet med de kommunale legetjenestene totalt sett, svarte de aller fleste at de var fornøyd eller meget fornøyd. Det fremkom klare geografiske forskjeller. Utenfor forvaltningsområdet var 87 % av de norsktalende og 79 % av de samisktalende pasientene fornøyde. Blant dem som bodde innenfor forvaltningsområdet, svarte 57 % av samisktalende at de var meget fornøyd eller fornøyd. Blant norsktalende i samme område var det 79 % som svarte at de var fornøyd. Forskjellen mellom språkgruppene var signifikant både innenfor og utenfor forvaltningsområdet, p < 0,0001 (tab 2).

Tabell 2  Prosentvis fordeling av dem som har svart på spørsmål om hvor fornøyd de er totalt sett med den kommunale legetjenesten etter geografisk område og språktilhørighet

Studieutvalget

Meget fornøyd

Fornøyd

Misfornøyd

Meget misfornøyd

Vet ikke

Antall

Prosent

Prosent

Prosent

Prosent

Prosent

Innenfor forvaltningsområdet

Norsk

2 214

15

65

12

2

7

Samisk/norsk

497

13

59

14

6

8

Samisk

1 547

7

50

19

13

11

p < 0,0001¹

Utenfor forvaltningsområdet

Norsk

9 595

25

62

6

1

5

Samisk/norsk

215

19

61

7

3

11

Samisk

210

20

60

7

5

10

p < 0,0001¹

[i]

[i] ¹  Cochran-Mantel-Haenszel khikvadrattest. Justert for alder og kjønn

Når vi sammenliknet fornøydhet med de kommunale legetjenestene totalt sett mellom de samisktalende og de norsktalende, fant vi at de samisktalende var mindre fornøyd, RR 2,4 (95 % KI 2,1 – 2,7). Funnene viste klare signifikante forskjeller når vi justerte for alder, kjønn og om de bodde innenfor eller utenfor forvaltningsområdet.

På spørsmål om fornøydhet med legens språkbeherskelse, var de samisktalende mindre fornøyd enn de norsktalende, RR 5,8 (95 % KI 4,8 – 7,0). Når man ser på dem som angir å være tospråklig og sammenlikner disse med de norsktalende var forskjellene mindre på alle spørsmålene (tab 3).

Tabell 3  Andelen og relativ risiko (RR) med 95 % konfidensintervall (KI) for misfornøydhet med kommunale legetjenester, legens språkbeherskelse og legens forståelse av deres kulturelle bakgrunn, fordelt etter språktilhørighet

Studieutvalget

Meget fornøyd/fornøyd

Meget misfornøyd/misfornøyd

Vet ikke

Antall

Prosent

Prosent

Prosent

RR (95 % KI)¹

Kommunale legetjenester totalt sett

Norsk

11 809

86

9

6

Referanse

Samisk/norsk

694

75

16

9

1,5 (1,2 – 1,8)

Samisk

1 757

60

30

11

2,4 (2,1 – 2,7)

Legens språkbeherskelse

Norsk

11 258

89

2

9

Referanse

Samisk/norsk

670

80

11

9

2,7 (2,1 – 3,5)

Samisk

1 710

63

27

11

5,8 (4,8 – 7,0)

Legens forståelse for din kulturelle bakgrunn

Norsk

10 643

75

1

24

–²

Samisk/norsk

663

64

7

29

–²

Samisk

1 711

49

16

34

–²

[i]

[i] ¹  Justert for alder, kjønn, geografisk område (innenfor og utenfor forvaltningsområdet)

²  Ikke analysert fordi en stor andel har besvart «vet ikke»

Av det totale utvalget svarte 90 % at det sjelden eller aldri skjedde misforståelser mellom lege og pasient på grunn av språklige problemer. Ca. 10 % sa at det skjedde ofte eller av og til, hyppigst blant de samisktalende innenfor forvaltningsområdet, RR 3,8 (95 % KI 3,3 – 4,3) (tab 4).

Tabell 4  Relativ risiko (RR) med 95 % konfidensintervall (KI) for dem som har svart at det av og til eller ofte skjer at de og legen misforstår hverandre på grunn av språkproblemer, fordelt etter språktilhørighet

Studieutvalget

Aldri/sjelden/usikker

Av og til/ofte

Språktilhørighet

Antall

Prosent

Prosent

RR (95 % KI)¹

Norsk

12 407

94

6

Referanse

Samisk/norsk

740

86

14

1,9 (1,5 – 2,3)

Samisk

1 826

67

33

3,8 (3,3 – 4,3)

[i]

[i] ¹  Justert for alder, kjønn, geografisk område (innenfor og utenfor forvaltningsområdet)

På spørsmål om legen var flink nok til å tilby tolk ved behov, svarte 8 % av de samisktalende ja, mens 26,6 % mente at legen ikke var flink nok. En tredel hadde ikke svart på spørsmålet og en tredel sa at de ikke likte å bruke tolk (tab 5).

Tabell 5  Prosentvis fordeling av de samisktalende innen forvaltningsområdet som har svart på spørsmålet «Dersom det er behov for tolk, synes du legen er flink nok til å be om det?»

Ikke besvart

Ja, alltid

Ja, som regel

Nei, ikke alltid

Nei, aldri

Liker ikke bruke tolk

Prosent (antall)

Samisk

33 (545)

2 (42)

5 (92)

7 (117)

20 (328)

33 (547)

Samisk/norsk

54 (286)

3 (17)

3 (18)

4 (22)

9 (50)

26 (135)

Diskusjon

Hovedfunnene i denne studien er at de samisktalende pasientene er mindre fornøyd med den kommunale legetjenesten totalt sett. Andelen misfornøyde, både samisktalende og norsktalende, er størst i forvaltningsområdet for samisk språklov. De samisktalende pasientene er mindre fornøyd med legens språkbeherskelse, og mener at det hyppigere oppstår misforståelser mellom lege og pasient på grunn av språkproblemer. En stor andel ønsker ikke å bruke tolk.

Pasienttilfredshet

I litteraturen er det omdiskutert hva pasienttilfredshet er et mål på. Er det et mål på kvaliteten av tjenestene, trekk ved pasientene og deres forventninger til disse tjenestene, eller er det et uttrykk for det relasjonelle forholdet i møtet mellom lege og pasient? Alle disse aspektene har betydning for graden av tilfredshet, men kvaliteten på tjenestene og det relasjonelle forholdet i møtet mellom pasient og lege er viktigere enn individuelle trekk ved pasienten (4). I USA viser studier at om lag 90 % av brukerne er tilfreds med helsetjenestene (5). I Storbritannia finner man et tilsvarende tall (6).

I Norge utførte Lian og medarbeidere en studie om pasienterfaringer i primærlegetjenesten før og etter fastlegereformen, 2000 – 03 (7). På spørsmål om fornøydhet med primærlegetjenestene totalt sett svarte 91 % at de var fornøyd, mens 9 % svarte at de var misfornøyd. Sammenlikner vi disse tallene med våre data, får vi helt identiske prosentandeler for den norsktalende befolkningen. Derimot er andelen misfornøyde i den samisktalende befolkningen langt høyere (33 %). Det at en tredel er misfornøyd, er usedvanlig høyt. Hva som er årsaken til dette, er det vanskelig å si noe konkret om, i og med at disse resultatene er fra en tverrsnittsstudie, med dens begrensninger. Men vi vil diskutere noen mulige forklaringer til disse funnene.

Tidligere studier har vist at kontinuitet i legetjenester er en viktig faktor for grad av tilfredshet (4), noe som også kan være en medvirkende faktor for våre resultater. Vi påviser klare geografiske forskjeller. Innenfor forvaltningsområdet er en større andel av de norsktalende også mindre fornøyd, og vi ser forskjeller på fornøydhet også på kommunenivå. Man vet at i enkelte kommuner innen forvaltningsområdet har det vært vanskelig å få ansatt leger. Dette fører til ustabil legedekning og dårlig kontinuitet. Det er også flere som oppgir at de ikke har fått tildelt fastlege i disse områdene.

Språk

En annen årsak kan være kommunikasjonsproblemer, siden mange av de samisktalende pasientene i denne studien gav uttrykk for å være misfornøyd med legens språkbeherskelse, og mente at det kunne oppstå misforståelser mellom lege og pasient på språklig grunnlag. Tilsvarendes resultater er også påvist i tre andre mindre undersøkelser utført i Skoganvarre, Karasjok og Kautokeino (2). Disse funnene er muligens ikke så oppsiktsvekkende når man vet at språkbarriere er det største kulturelle gapet mellom lege og pasient, og at kommunikasjon mellom pasient og lege er av stor betydning i klinisk praksis.

I kommunene innenfor forvaltningsområdet var det totalt ansatt 24 leger i undersøkelsesperioden. Av disse var en (4 %) samisktalende, 17 (71 %) norsktalende, og fem (21 %) utenlandske leger. En stilling var ubesatt. Man kan anta at de samisktalende pasientene har enda større kommunikasjonsproblemer med utenlandske leger enn med norske.

Tolk

Mange som mente at de hadde behov for tolk, fikk ikke tilbud om det. En del gav uttrykk for at de heller ikke likte å bruke tolk. I primærhelsetjenesten har det vært vanlig at pasienter tar med seg pårørende eller bruker kontorpersonalet ved legekontorene som tolk (1). Dette kan være årsaken til at mange ikke ønsker å bruke tolk, og at en bedre organisering av tolketjenesten ville føre til at flere ønsket å benytte seg av det tilbudet.

Studiens styrke og svakhet

Dette er den første store undersøkelsen som er blitt utført i områder med samisk og norsk bosetting. Deltakelsen var på 60 %, noe man i slike undersøkelser er fornøyd med. Metodesvakhet er at dette er en tverrsnittsstudie, med denne type undersøkelses begrensninger i forhold til å forklare årsakssammenhenger. Dessuten var det lav svarprosent når det gjelder enkelte av spørsmålene.

Konklusjon

Denne undersøkelsen viser at det bør settes inn ressurser for å rekruttere samisktalende leger til sentrale samiske bosettingsområder. Kortsiktig kan man løse dette ved å lage en rekrutteringspakke som gir økonomisk kompensasjon for samisk språk- og kulturkompetanse. Det langsiktige målet bør være å utdanne flere samisktalende leger ved å øke antall studieplasser for studenter med samisk språk ved Universitetet i Tromsø. Dette arbeidet er man allerede i gang med. Utbygging av tolketjeneste er et tredje alternativ, men mange ønsker ikke å bruke tolk i en legekonsultasjon.

Manuskriptet ble godkjent 20.1. 2006. Jeg takker Merethe Kumle for gjennomlesning av manuskriptet.

Anbefalte artikler