Longyearbyen sykehus betjener Svalbards faste befolkning, besøkende, fiskeflåten og skip i Barentshavet. Ferdsel på Svalbard preges om vinteren av snøscooter, som i løpet av de siste 40 år har bedret fremkommeligheten betydelig og gjort terrenget lettere tilgjengelig. Der det tok dager å ta seg frem med hundespann, bruker man nå kort tid med sterke og hurtiggående snøscootere.
I 1998 hadde Svalbard 1 342 registrerte snøscootere og 1 438 innbyggere (1). Svalbard mottar et stort antall besøkende og turister, særlig på ettervinteren og våren. En scootertur i Svalbards storslåtte natur er som regel innlagt i programmet.
Tormod Risholt beskrev 74 scooterskader behandlet ved Longyearbyen sykehus i perioden 1984 – 88 (2). Noen av skadene beskrives som alvorlige, en medførte tverrsnittslesjon. Sju dødsulykker ble registrert i løpet av 15 år fra 1974 (2). I en studie fra Hammerfest beskrev Hortemo og medarbeidere snøscooterskader i Vest-Finnmark i 1990 (3).
Longyearbyen sykehus startet skaderegistrering 8. mars 1997 etter mønster fra Folkehelsas registreringsprogram, med tilføyelse av variabelen bostatus (fastboende/besøkende). Omfanget av snøscooterskader ble beskrevet etter tre år (4). De viktigste funn var:
Insidens for fastboende og besøkende analysert sammen, med antall kjøretøyer i nevner, var det femdobbelte av rapportert insidens i Kiruna (5).
Besøkende hadde fire ganger så stor risiko for skade sammenliknet med de fastboende.
Tre tilfeller av snøscooter som kolliderte med bil i Longyearbyen i 1997 forårsaket personskader.
Hensikten med denne studien var å kartlegge epidemiologien for snøscooterskader på Svalbard på bakgrunn av et femårsmateriale, å beskrive noen forebyggende tiltak samt å evaluere effekten av tiltakene og foreslå strategier for et fremtidig forebyggende program.