Kroniske sykdommer og trygdeytelser blant 4 – 5-åringer

Diskusjon

Styrken ved denne undersøkelsen er at den er basert på 4 – 5-åringer som er rekruttert på helsestasjonen, slik at deltakelsen er høy. Det er sannsynlig at de funnene vi har gjort, er representative for alderstrinnet. Diagnosene er validert ved hjelp av oppfølgingsdata som er innhentet ved intervju og evaluering av medisinbruken hos barna. Vi hadde et validitetsproblem ved at bare drøyt halvparten av barna født i 1991 som faktisk fikk trygdeytelser, deltok i oppfølgingsundersøkelsen og muliggjorde en kritisk evaluering.

Forekomsten av barn med funksjonshemning basert på foreldrenes svar på om barna har hatt eller har kronisk sykdom utgjorde 14,2 %. Dette utgjør den kumulative forekomsten. I oppfølgingsundersøkelsen der data til denne artikkelen kommer fra, ble det også tatt med barn som var mye syke eller måtte bruke medisiner fast etc. Disse utgjorde 20 % av dem som besvarte spørreskjemaet. Men som angitt i tabell 3, var omtrent en tredel av barna blitt bra. Med utgangspunkt i barnas behov for medisinsk oppfølging og at en tredel var blitt bra, anslås forekomsten av langvarig sykdom og funksjonshemning for 4 – 5-åringer til knapt 10 %. Dette er i samsvar med Westboms angivelse av kronisk sykdom til 8,4 % (1). Ifølge Statistisk sentralbyrås helseundersøkelser var det i 1985 26 % av barn i aldersgruppen 0 – 17 år som hadde varige sykdommer. Det var en økning fra undersøkelsen fra ti år tidligere (5). Her er det nok tatt med en rekke mindre alvorlige tilstander.

I denne undersøkelsen var det 48 barn som fikk hjelpe- og/eller grunnstønad, og dette utgjør 2,5 % av dem med besvart spørreskjema. Dette er noe høyere enn andelen på 2,2 % som ble funnet av Bjerkedal fra 1992 for barn 0 – 15 år (4). Vi har i denne undersøkelsen også gjort en vurdering om det foreligger under- eller overforbruk blant de 48 stønadsmottakerne. Vi fant at 16 av dem som mottok stønad, var bra eller hadde avtakende vansker. Det er mulig at disse kan representere et overforbruk av trygdeytelser. Men vi mener også at det sannsynligvis foreligger et underforbruk av trygdeytelser. Blant 94 barn som hadde stabilt eller forverret problem/lidelse, var det 53 som ikke mottok noen ytelse. Blant disse ble det angitt for 22 barn at deres funksjonsevne i dagliglivet var moderat eller sterkt svekket. Skulle disse fylle kravene til grunn-/hjelpestønad, ville det tilsi et større underforbruk enn overforbruk.

I vår undersøkelse utgjør lidelser i luftveier og hud/ledd 62 % av alle med langvarig sykdom og funksjonshemninger. Atopiske og allergiske lidelser som astma og eksem er viktigst, og dette bekrefter tidligere undersøkelser om økende forekomst av disse lidelsene blant barn (6). Det er også i samsvar med tall fra Rikstrygdeverket, som viser at barn med astma og eksem utgjør over 50 % av dem som mottar trygdeytelser i Vestfold 1995 (4). Selv om mange av disse barna blir bra eller får mindre problemer, representerer de en stor del av de som får varige plager. Det er en utfordring å se på årsaksfaktorer til dette og i hvert fall bidra til å forhindre ytterligere økning av problemet.

Sosial ulikhet og helse vies oppmerksomhet fra mange hold (7, 8) og diskuteres også i global sammenheng. Tilsvarende finner vi i vår undersøkelse at familiene til de barna som er kommet med i etterundersøkelsen, skiller seg ut på enkelte områder: Det er signifikant flere eneforeldre, det er flere der mors eller fars helse er påvirket, det er flere som daglig må ta hensyn til de andre familiemedlemmers helse. Det er også lavere andel fedre med høyere utdanning. Vi har i en tidligere undersøkelse påvist at blant barna med astma, var det flere faktorer som antydet sammenheng mellom lav sosial status og astma: få rom i hjemmet, psykososiale problemer notert på helsestasjonen og lavere utdanning hos far (9). Denne undersøkelsen bekrefter disse funnene. Undersøkelsen sier ikke noe om hva som kan være årsaken til denne sammenhengen mellom sosial ulikhet og kroniske sykdommer/plager. Å ha barn med langvarig og kronisk sykdom kan virke positivt eller negativt inn på samholdet i familien, og utvikling av slike tilstander kan også tenkes å ha bidratt til den aktuelle sivilstatus. Våre funn kan gi grunn til å styrke det sosialpediatriske aspektet av helse og sykdom (10, 11).