Den norske lægeforenings regnskap 2004

Erling Bakken Om forfatteren

Fjorårets regnskap viser et overskudd før årsoppgjørsdisposisjoner på 44,1 millioner kroner. Kjerneaktiviteten, illustrert gjennom hovedforeningens regnskap for 2004, viste et overskudd på 2,8 millioner kroner.

Legeforeningens regnskap består av følgende fond og enheter hvor det før 2002 ble avlagt separate regnskap:

  • Hovedforeningen

  • Utdanningsfond I

  • Utdanningsfond II

  • Utdanningsfond III

  • Lånefondet

  • Kvalitetssikringsfond I

  • Kvalitetssikringsfond II

  • Rettshjelpsordningen for leger

  • Fond for forebyggende medisin

  • Fond for kvinnelige legers vitenskapelige innsats

Konsernregnskap

Før årsoppgjørsdisposisjoner viser Legeforeningens regnskap for 2004 kr 44 065 484. Regnskapet er organisert som et konsernregnskap, med en samlet egenkapital per 31.12. 2004 på kr 1 033 380 578. Aktiviteten i underliggende fond er regulert av egne vedtekter eller retningslinjer, og hele 98,9 % av kapitalen er således definert som bundet egenkapital i balansen.

Som i 2003, kommer det betydelige overskuddet i totalregnskapet som et resultat av høye finansinntekter. Netto finansinntekter utgjorde nesten 49 millioner kroner i 2004. Likviditeten i hovedforeningen – samt i alle de underliggende fondene – er plassert i verdipapirmarkedet via et konsernkontosystem. Legeforeningens overskuddslikviditet er gjennom denne ordningen allokert med 80 % i rentebærende papirer, mens resterende likviditet er fordelt med 15 % i globale aksjer og 5 % i norske aksjer. Forvaltningen av midlene ble i 2004 ivaretatt av Alfred Berg Industrifinans Kapitalforvaltning.

Kjerneaktiviteten i Legeforeningen – illustrert gjennom hovedforeningens regnskap – viste i 2004 et overskudd før årsoppgjørsdisposisjoner på kr 2 831 156.

Styrket inntektsside – økte pensjonskostnader

Etter betydelig svikt i annonseinntektene for Tidsskriftet i 2003 har inntektssituasjonen stabilisert seg i 2004. Samlede annonseinntekter viser en oppgang på 4,6 % sammenliknet med omsetningen i 2003, og en meromsetning på 1,4 % sammenliknet med budsjettet for 2004. Også kontingentinntekter, abonnementsinntekter, kursavgifter og salgsinntekter bidrar positivt til resultatet i 2004. Refusjoner fra fondene henger direkte sammen med nivået på driftskostnadene i hovedforeningen og hadde således i 2004 en økning i samsvar med økningen i dette kostnadsnivået.

Det vedvarende fallet i rentenivået også i 2004, innebar en justering av forutsetningene for pensjonsberegningen for 2004. Dette gav en kraftig økning i pensjonsavsetningene, både sammenliknet med regnskapet for 2003 og sammenliknet med budsjettet for 2004. Siden 2002 har årlige pensjonskostnader økt fra ca. 4,3 millioner kroner årlig til nesten 11,9 millioner kroner.

Den frie egenkapitalen i hovedforeningen utgjør etter resultatet for 2004 kr 11 638 314.

Vil styrke egenkapitalen

Hovedforeningen har fortsatt en inntektsside, som i betydelig grad er variabel og usikker, og en kostnadsside som domineres av faste kostnader – i form av personalrelaterte kostnader og driftskostnader knyttet til sekretariatet og Legenes hus. Dette gjør foreningen sårbar ved svikt i inntektene.

Selv om markedsinntektene viste en positiv utvikling i 2004, knytter det seg usikkerhet til den videre utviklingen i nivået på disse inntektene. Den fortsatt relativt lave, frie egenkapitalen innebærer begrenset økonomisk handlefrihet for hovedforeningen. Blant annet i lys av usikkerheten knyttet til kostnader og effekter relatert til eventuelle organisasjonsendringer, vil kostnadskontroll, resultatmessig overskudd og styrking av den frie egenkapitalen bli prioritert også i 2005.

Årsberetning og resultatregnskap for Legeforeningen er i sin helhet lagt ut på foreningens hjemmesider (www.legeforeningen.no/landsstyremote).

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler