S.E. Kjeldsen og medarbeidere svarer:

Sverre E. Kjeldsen, Kjell Midtbø, Arne Westheim, Arne Svilaas, Jan Otto Syvertsen Om forfatterne
Artikkel

Knud Landmark & Åsmund Reikvam har rett i at det snek seg inn feil i tabellen fordi denne ble kopiert fra et gammelt lysbilde der det var justert for det dobbelte antallet pasienter i placebogruppen i forhold til hver av medikamentgruppene. Til den korrigerte tabellen som nå trykkes, bør det derfor tilføyes at aldersjusterte rater per 1 000 pasientår for sikre hjerteinfarkter var 5,6 %, 4,8 % og 5,4 % og for stumme infarkter 21,8 %, 15,6 % og 18,5 % i henholdsvis tiazid-, propranolol- og placebogruppen. Tilsvarende ser man fra tabellen at ratene var høyest i tiazidgruppen også for koronar død og plutselig død. Tiazid kommer signifikant dårligere ut enn betablokker, som til dels kommer signifikant bedre ut enn placebo.

Hovedbudskapet er at i MRC-studien, som er den største av alle randomiserte studier av middelaldrende pasienter med mild hypertensjon, har tiazid ingen forebyggende effekt på hovedproblemet, nemlig koronar hjertesykdom: «Thiazides should perhaps never be used alone …» (1). I oversikten i kommentarartikkelen til Landmark & Reikvam (2) er det ingen enkeltstudie som viser effekt av tiazid i å forebygge koronar hjertesykdom ved hypertensjon. Det finnes én studie med klortalidon med tillegg av atenolol som viser slik effekt, nemlig SHEP-studien (3). Den studien ble gjort på eldre pasienter med isolert systolisk hypertensjon. Hos slike pasienter viste LIFE-studien at losartan med tillegg av tiazid gir langt bedre forebyggende resultat enn atenolol med tillegg av tiazid (4).

Det viktigste i denne debatten er dog at Landmark & Reikvam er enig med oss i at det ikke er noen god løsning at tiazid skal være tvunget førstevalg ved ukomplisert mild til moderat hypertensjon.

Anbefalte artikler