Sosiale ulikheter og røykeslutt blant voksne

Originalartikkel
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    Bakgrunn.

    Bakgrunn.

    Vi ønsket å kartlegge røykeslutt, slutteforsøk, vurdering av røykeslutt, fremtidig røykeidentitet og kjennskap til hjelpetiltak i ulike sosioøkonomiske grupper.

    Materiale og metode.

    Materiale og metode.

    Opplysninger ble hentet fra Sosial- og helsedirektoratets nasjonale databank om røykevaner. Analysene ble foretatt på grunnlag av svar fra 5 125 personer i alderen 25 – 74 år for perioden 1998 – 2002.

    Resultater.

    Resultater.

    Slutteraten økte med stigende sosial status og var høyere blant personer i parforhold. I en multivariat modell med kjønn, alder, produktpreferanse, forbruksmengde og debutalder hadde sosial status ikke effekt på vurdert røykeslutt, fremtidig røykeidentitet og kjennskap til hjelp for røykeslutt. Produktpreferanse og forbruk hadde effekt på fremtidig røykeidentitet.

    Fortolkning.

    Fortolkning.

    Manglende interesse for å slutte å røyke blant dagligrøykere er fremtredende blant rulletobakksrøykere, de som røyker mer enn 20 sigaretter per dag, og som startet sin røykekarriere tidlig i livsløpet. Sterk grad av nikotinavhengighet og tilhørighet i sosiale nettverk med sterkt røykepositive verdier kan være årsak til manglende interesse for å slutte å røyke. Økt fokus på røykfrie arbeidsplasser kan bidra til å øke slutteraten i lavere sosiale lag.

    Abstract

    Background.

    We wanted to investigate variations among socioeconomic groups with regard to smoking cessation, attempts at quitting, intention to quit, future smoking identity and knowledge about help available for smoking cessation.

    Material and methods.

    Data were drawn from the Directorate for Health and Social Affairs’ population-based smoking surveys. A total of 5125 subjects aged 25 – 74 were included for analysis.

    Results.

    Quit rates increased with social status and was higher among persons living with a spouse or partner than among singles. The relationship between smoking cessation and social status was stronger for women than for men. There was a significant bivariate association between social status and intention to quit, future smoking identity and lack of knowledge about support for smoking cessation. Type of tobacco and number of cigarettes smoked per day were significantly related to intention to quit, but in this model the adjusted odds ratio did not relate to social status.

    Interpretation.

    Several explanations could account for the low quit rates among persons with low socioeconomic status. There are positive values associated with smoking in their environment, and they have a local rather than a cosmopolitan value orientation. The strong anti-smoking social norm is perceived as a threat to personal freedom, hence continued smoking may be an expression of psychological reactance. Weak future orientations, external locus of control, stress and depression have also been found to predict low smoking cessation. These conditions are reported to be more common among lower socioeconomic groups, together with high levels of nicotine addiction.

    Main findings
    • Det å slutte å røyke er sosialt skjevfordelt

    • Tidlig debut, høyt forbruk og bruk av rulletobakk svekker sjansen for røykeslutt

    • Det er behov for spesielle tiltak for å nå røykere i lavere sosiale lag

    Artikkel
    Innledning

    Sosiodemografiske variabler som alder, utdanning, yrke, etnisk bakgrunn og sivil status har i internasjonale studier vist seg å ha sammenheng med røykeslutt (1) – (3). Noen studier viser til høyere slutterater blant menn (4). Mens helsegevinstene ved redusert nyrekruttering vil oppnås på meget lang sikt i en befolkning, vil det å slutte for den enkelte røyker medføre umiddelbare helsegevinster for røykerne uansett når i livsløpet røykeslutt inntreffer, uansett forbruksintensitet og uansett hvilken helsestatus røykeren måtte ha på sluttetidspunktet (5).

    Personer i lavere sosioøkonomiske lag er kraftig overrepresentert blant røykerne, slik vi har vist i en annen artikkel i dette nummer av Tidsskriftet (6). Den vedvarende forskjellen i røyking mellom sosioøkonomiske grupper har vært kjent lenge og representerer et hovedproblem i målsettingen om å redusere fremtidig ulikhet i helsestatus i befolkningen. Likevel har aldri noe myndighetsorgan i Norge forsøkt å tilpasse et tobakksforebyggende program til grupper i befolkningen med kort utdanning og lav inntekt eller grupper der røyking er spesielt utbredt, slik det er gjort for eksempel i Storbritannia (7). Et prøveprosjekt er under utvikling i regi av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (prosjektleder Trine F. Andersen, personlig meddelelse).

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Formålet med denne studien var å kartlegge aktiviteter knyttet til det å slutte å røyke i ulike sosialgrupper. Datagrunnlaget er hentet fra de årlige røykevaneundersøkelsene som Statistisk sentralbyrå har utført på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. En samlefil for femårsperioden 1998 – 2002 ble lagt til grunn for analysene. Nærmere redegjørelse for datamaterialet, svarrespons og relevante variabelkonstruksjoner er presentert i en annen artikkel i dette nummer av Tidsskriftet (6).

    I e-tabell 1 og tabell 2 presenteres forhenværende dagligrøykere, nåværende dagligrøykere og slutterater. Slutterate, et mye anvendt begrep i røykeepidemiologien, fremkommer ved å betrakte andel forhenværende dagligrøykere som en prosentandel av dem som noen gang har røykt daglig:

    Tabell 1

    Antall forhenværende og nåværende dagligrøykere, aldersjusterte slutterater og kontrollert oddsratio for å være forhenværende dagligrøykere etter alder, utdanning, yrke og inntekt. Data gjelder personer 25 – 74 år og er slått sammen for perioden 1998 – 2002. 95 % konfidensintervall i parentes

    Menn

    Kvinner

    Antall forhenværende dagligrøykere (A)

    Antall nåværende dagligrøykere (B)

    Slutterater

    Justert¹ oddsratio

    Antall forhenværende dagligrøykere (A)

    Antall nåværende dagligrøykere (B)

    Slutterater

    Justert¹ oddsratio

    Høyeste fullførte utdanning

    Grunnskole

    128

    138

    47,4

    Referanse

    95

    178

    37,4

    Referanse

    Videregående skole

    416

    511

    43,3

    1,2 (0,9 – 1,7)

    358

    495

    42,6

    1,8(1,3 – 2,4)

    Høyskole/universitet

    180

    131

    56,1

    1,9 (1,3 – 2,8)

    181

    133

    56,7

    3,3 (2,2 – 5,0)

    Inntekt

    Laveste tredel

    265

    295

    45,6

    Referanse

    203

    258

    44,4

    Referanse

    Midterste tredel

    204

    247

    43,4

    1,2 (0,9 – 1,6)

    185

    289

    39,0

    0,8 (0,6 – 1,0)

    Høyeste tredel

    242

    222

    50,8

    1,4 (1,0 – 1,9)

    223

    231

    48,7

    0,8 (0,6 – 1,2)

    Yrke

    Teknisk/vitenskapelig

    173

    153

    51,3

    Referanse

    111

    182

    38,1

    Referanse

    Industri/transport/primærnæring/anlegg

    190

    299

    37,7

    0,8 (0,6 – 1,1)

    58

    86

    40,2

    0,7 (0,5 – 1,2)

    Handel/kontor/service/administrasjon

    159

    176

    45,9

    1,0 (0,7 – 1,3)

    255

    382

    40,1

    0,6 (0,4 – 0,8)

    Utenfor arbeidsstyrken

    86

    117

    42,5

    1,0 (0,6 – 1,5)

    144

    116

    54,4

    0,6 (0,4 – 0,8)

    Alderspensjonister

    130

    55

    70,3

    1,1 (0,5 – 2,5)

    73

    59

    55,3

    Totalt

    739

    800

    46,2

    641

    825

    43,6

    [i]

    [i] ¹  Justert for alle variabler i modellen, inkludert alder

    Tabell 2

    Antall forhenværende dagligrøykere, nåværende dagligrøykere, aldersjusterte slutterater og kontrollert oddsratio for å være forhenværende dagligrøyker etter alder, sivil status, sosial status, bosted og landsdel. Data gjelder personer i aldersgruppen 25 – 74 år (n = 5 131) og er slått sammen for perioden 1998 – 2002. 95 % konfidensintervall i parentes

    Menn

    Kvinner

    Antall forhenværende dagligrøykere (A)

    Antall nåværende dagligrøykere (B)

    Slutterater

    Justert² oddsratio

    Antall forhenværende dagligrøykere (A)

    Antall nåværende dagligrøykere (B)

    Slutterater

    Justert² oddsratio

    Alder (år)

    25 – 34

    99

    203

    32,8

    Referanse

    132

    195

    40,4

    Referanse

    35 – 44

    148

    195

    43,1

    1,3 (0,9 – 1,8)

    142

    239

    37,3

    0,8 (0,6 – 1,1)

    45 – 54

    177

    218

    44,8

    1,3 (0,9 – 1,9)

    174

    217

    44,5

    1,0 (0,8 – 1,5)

    55 – 64

    160

    116

    58,0

    2,2 (1,5 – 3,2)

    117

    114

    50,6

    1,7 (1,1 – 2,4)

    65 – 74

    155

    68

    69,5

    4,6 (3,0 – 7,0)

    76

    60

    55,9

    2,8 (1,8 – 4,4)

    Sivil status

    Aleneboer

    122

    239

    32,0

    Referanse

    132

    264

    33,1

    Referanse

    Samboer

    105

    160

    39,1

    1,5 (1,0 – 2,1)

    102

    151

    40,4

    1,9 (1,3 – 2,7)

    Gift/registrert partner

    510

    396

    54,6

    2,0 (1,5 – 2,7)

    407

    403

    50,8

    2,3 (1,7 – 3,0)

    Sosial status¹

    IV (lav)

    157

    206

    36,5

    Referanse

    132

    228

    37,6

    Referanse

    III

    259

    293

    41,7

    1,5 (1,1 – 1,9)

    233

    318

    43,1

    1,4 (1,1 – 1,9)

    II

    170

    169

    47,3

    1,7 (1,2 – 2,4)

    131

    156

    45,6

    1,7 (1,2 – 2,5)

    I (høy)

    122

    94

    55,5

    2,4 (1,7 – 3,6)

    119

    78

    59,1

    3,4 (2,3 – 5,0)

    Sentralitet

    Spredtbygd

    194

    181

    49,4

    Referanse

    138

    187

    43,0

    Referanse

    Tettbygd

    256

    290

    45,2

    0,8 (0,6 – 1,1)

    222

    309

    41,8

    1,0 (0,7 – 1,4)

    Bymessig

    289

    329

    45,3

    0,8 (0,6 – 1,1)

    278

    327

    45,2

    1,1 (0,8 – 1,5)

    Region

    Oslo og Akershus

    159

    146

    49,9

    Referanse

    146

    157

    47,7

    Referanse

    Østfold og Vestfold

    58

    90

    37,9

    0,5 (0,3 – 0,8)

    64

    88

    41,4

    0,8 (0,5 – 1,2)

    Øvrige østlandsfylker

    128

    149

    44,9

    0,7 (0,5 – 1,1)

    100

    145

    41,3

    0,9 (0,6 – 1,3)

    Sør- og Vestlandet

    198

    215

    46,4

    0,8 (0,6 – 1,2)

    166

    220

    43,0

    1,0 (0,7 – 1,3)

    Møre og Romsdal og Trøndelag

    121

    103

    52,8

    1,1 (0,7 – 1,6)

    105

    113

    48,5

    1,1 (0,7 – 1,6)

    Nord-Norge

    75

    97

    40,9

    0,7 (0,5 – 1,1)

    60

    102

    36,8

    0,7 (0,5 – 1,1)

    Totalt

    739

    800

    46,2

    641

    825

    43,6

    [i]

    [i] ¹  Basert på inntekt, yrke og utdanning

    ²  Justert for alle variabler i modellen

    I tabell 3 og tabell 4 presenteres svarene på følgende spørsmål:

    • Har du gjort forsøk på å slutte å røyke i løpet av det siste året?

    • Vurderer du seriøst å slutte å røyke i løpet av de neste seks månedene?

    • I 1996 ble det opprettet en gratis opplysningstelefon om røyking og røykeslutt, Røyketelefonen. Har du hørt om denne?

    Tabell 3  

    Oddsratio for røykesluttforsøk, fremtidig røykeslutt, forventet røykestatus om fem år og kjennskap til Røyketelefonen etter alder, kjønn, utdanning, inntekt og yrke. Dagligrøykere 25 – 74 år (n = 1 625). Data slått sammen for perioden 1998 – 2002. 95 % konfidensintervall i parentes

    Ikke gjort slutteforsøk siste året

    Vurderer ikke å slutte i løpet av de neste seks måneder

    Kommer til å røyke om fem år

    Har ikke hørt om Røyketelefonen

    Bivariat oddsratio

    Justert1 oddsratio

    Bivariat oddsratio

    Justert¹ oddsratio

    Bivariat oddsratio

    Justert1 oddsratio

    Bivariat oddsratio

    Justert¹ oddsratio

    Høyeste fullførte utdanning

    Høgskole/universitet

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Videregående skole

    1,3 (0,9 – 1,8)

    1,4 (1,0 – 2,1)

    1,2 (0,9 – 1,5)

    1,1 (0,8 – 1,5)

    2,2 (1,8 – 2,6)

    1,9 (1,5 – 2,4)

    0,9 (0,8 – 1,1)

    0,8 (0,7 – 1,0)

    Grunnskole

    2,3 (1,4 – 3,7)

    2,4 (1,4 – 4,1)

    1,7 (1,2 – 2,4)

    1,3 (0,9 – 2,0)

    3,3 (2,6 – 4,1)

    3,1 (2,4 – 4,1)

    1,6 (1,3 – 1,9)

    0,9 (0,7 – 1,2)

    Inntekt

    Høyeste tredel

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Midterste tredel

    1,1 (0,8 – 1,5)

    1,1 (0,8 – 1,5)

    1,0 (0,8 – 1,3)

    1,0 (0,8 – 1,3)

    1,6 (1,3 – 1,9)

    1,2 (1,0 – 1,5)

    0,9 (0,8 – 1,1)

    1,0 (0,8 – 1,1)

    Laveste tredel

    1,2 (0,8 – 1,6)

    1,2 (0,8 – 1,7)

    1,3 (1,0 – 1,7)

    1,2 (0,9 – 1,7)

    1,6 (1,4 – 1,9)

    1,2 (0,9 – 1,5)

    1,4 (1,2 – 1,6)

    1,2 (1,0 – 1,4)

    Yrke

    Teknisk/vitenskapelig

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Industri/transport/primærnæring

    0,8 (0,5 – 1,3)

    0,6 (0,4 – 1,0)

    1,1 (0,8 – 1,6)

    1,0 (0,7 – 1,4)

    2,0 (1,6 – 2,5)

    1,3 (1,0 – 1,7)

    1,1 (0,9 – 1,3)

    1,2 (1,0 – 1,5)

    Handel/kontor/service/administrasjon

    0,8 (0,6 – 1,2)

    0,8 (0,5 – 1,2)

    0,9 (0,6 – 1,2)

    0,8 (0,6 – 1,1)

    1,6 (1,3 – 1,9)

    1,3 (1,1 – 1,7)

    0,9 (0,8 – 1,1)

    1,0 (0,8 – 1,2)

    Utenfor arbeidsstyrken

    0,9 (0,6 – 1,4)

    0,6 (0,4 – 1,1)

    1,0 (0,7 – 1,5)

    0,3 (0,1 – 1,6)

    2,7 (2,1 – 3,4)

    1,1 (0,5 – 2,4)

    1,1 (0,9 – 1,3)

    1,2 (0,7 – 2,1)

    Alderspensjonister

    1,3 (0,7 – 2,5)

    1,3 (0,2 – 7,9)

    1,2 (0,8 – 1,9)

    0,8 (0,5 – 1,2)

    1,2 (0,9 – 1,6)

    1,9 (1,5 – 2,6)

    2,9 (2,3 – 3,5)

    1,0 (0,7 – 1,1)

    [i]

    [i] ¹  Kontrollert for alle variabler i modellen, inkludert alder og kjønn

    Tabell 4  

    Oddsratio for røykesluttforsøk, fremtidig røykeslutt, forventet røykestatus om fem år og kjennskap til Røyketelefonen etter kjønn, alder, sosial status, produktpreferanse, røykemengde og debutalder. Dagligrøykere 25 – 74 år (n = 1 625). Data slått sammen for perioden 1998 – 2002. 95 % konfidensintervall i parentes

    Ikke gjort slutteforsøk siste år

    Vurderer ikke å slutte i løpet av de neste seks månedene

    Kommer til å røyke om fem år

    Har ikke hørt om Røyketelefonen

    Bivariat oddsratio

    Justert¹ oddsratio

    Bivariat oddsratio

    Justert¹ oddsratio

    Bivariat oddsratio

    Justert¹ oddsratio

    Bivariat oddsratio

    Justert¹ oddsratio

    Kjønn

    Mann

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Kvinne

    0,8 (0,6 – 1,0)

    0,9 (0,7 – 1,2)

    0,8 (0,7 – 1,0)

    1,2 (0,9 – 1,5)

    1,0 (0,9 – 1,1)

    1,1 (0,9 – 1,4)

    1,0 (0,9 – 1,1)

    0,8 (0,6 – 1,0)

    Alder (år)

    25 – 34

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    35 – 44

    1,2 (0,9 – 1,8)

    1,3 (0,9 – 1,8)

    0,9 (0,7 – 1,2)

    1,2 (0,9 – 1,6)

    1,2 (1,0 – 1,5)

    1,1 (0,8 – 1,5)

    1,2 (1,0 – 1,4)

    0,9 (0,6 – 1,4)

    45 – 54

    1,6 (1,1 – 2,2)

    1,6 (1,1 – 2,4)

    1,1 (0,8 – 1,4)

    1,2 (0,9 – 1,6)

    1,4 (1,1 – 1,7)

    1,1 (0,8 – 1,6)

    1,5 (1,3 – 1,8)

    1,0 (0,6 – 1,4)

    55 – 64

    2,1 (1,3 – 3,4)

    2,0 (1,1 – 3,5)

    1,5 (1,0 – 2,1)

    1,9 (1,3 – 2,8)

    1,2 (1,0 – 1,5)

    1,9 (1,3 – 2,8)

    2,4 (2,0 – 2,9)

    1,1 (0,7 – 1,8)

    65 – 74

    1,9 (1,1 – 3,5)

    1,8 (0,9 – 3,5)

    1,4 (0,9 – 2,2)

    2,1 (1,3 – 3,5)

    0,9 (0,7 – 1,1)

    2,1 (1,3 – 3,4)

    3,9 (3,2 – 4,8)

    2,4 (1,4 – 4,1)

    Sosial status²

    I (høy)

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    II

    1,0 (0,6 – 1,6)

    0,9 (0,6 – 1,5)

    1,0 (0,7 – 1,4)

    0,9 (0,6 – 1,3)

    1,7 (1,3 – 2,2)

    0,8 (0,6 – 1,3)

    0,9 (0,7 – 1,0)

    0,6 (0,3 – 1,0)

    III

    1,1 (0,7 – 1,6)

    0,9 (0,6 – 1,5)

    1,1 (0,8 – 1,5)

    1,1 (0,6 – 1,3)

    2,4 (1,9 – 3,1)

    1,1 (0,8 – 1,7)

    1,0 (0,9 – 1,2)

    0,9 (0,5 – 1,4)

    IV (lav)

    1,5 (0,9 – 2,4)

    1,1 (0,7 – 1,9)

    1,5 (1,1 – 2,2)

    1,4 (0,8 – 1,7)

    3,1 (2,4 – 4,0)

    1,3 (0,9 – 2,0)

    1,5 (1,2 – 1,8)

    1,3 (0,8 – 2,1)

    Produktpreferanse³

    Filtersigaretter

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Blandingsbruk

    1,6 (0,9 – 2,9)

    1,6 (0,9 – 3,0)

    2,0 (1,3 – 3,0)

    1,6 (1,1 – 2,8)

    1,7 (1,1 – 2,6)

    1,5 (1,0 – 2,4)

    1,5 (0,9 – 2,5)

    1,3 (0,7 – 2,3)

    Rullesigaretter

    1,8 (1,4 – 2,4)

    1,6 (1,2 – 2,2)

    1,7 (1,4 – 2,2)

    1,5 (1,3 – 2,0)

    1,8 (1,5 – 2,3)

    1,5 (1,2 – 1,9)

    1,6 (1,2 – 2,0)

    1,4 (1,0 – 1,9)

    Røykemengde

    ≤ 9 sigaretter per dag

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    10 – 19 sigaretter per dag

    1,2 (0,9 – 1,6)

    1,1 (0,8 – 1,5)

    1,2 (0,9 – 1,5)

    1,4 (0,8 – 1,4)

    1,4 (1,1 – 1,9)

    1,3 (1,0 – 1,8)

    1,0 (0,8 – 1,4)

    1,0 (0,7 – 1,5)

    ≥ 20 sigaretter per dag

    1,9 (1,3 – 2,9)

    1,8 (1,1 – 2,8)

    1,4 (1,0 – 1,9)

    2,2 (0,9 – 1,8)

    2,3 (1,7 – 3,1)

    2,2 (1,6 – 3,1)

    1,2 (0,8 – 1,7)

    1,1 (0,7 – 1,8)

    Debutalder (år)

    ≤ 15

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    16 – 19

    0,8 (0,6 – 1,1)

    0,8 (0,6 – 1,2)

    0,7 (0,6 – 0,9)

    0,9 (0,6 – 1,0)

    0,7 (0,5 – 0,8)

    0,8 (0,7 – 1,1)

    0,8 (0,6 – 1,0)

    0,7 (0,5 – 1,0)

    ≥ 20

    0,7 (0,5 – 1,0)

    0,7 (0,5 – 1,1)

    0,7 (0,5 – 0,9)

    0,6 (0,5 – 1,0)

    0,5 (0,4 – 0,6)

    0,6 (0,5 – 0,9)

    1,2 (0,9 – 1,4)

    1,1 (0,8 – 1,7)

    [i]

    [i] ¹  Justert for alle variabler i modellen

    ²  Konstruert på bakgrunn av variablene utdanning, inntekt og yrke

    ³  Totalforbruk består av minimum 75 % ferdigsigaretter eller 75 % rullesigaretter; resten inngår i verdien blandingsbruk

    Svarene ble avgitt i et ja/nei-format. I tillegg ble respondenten stilt følgende spørsmål: «Kan du prøve å forutsi dine røykevaner omkring fem år fra nå? Hvilket av følgende svar passer best?». Svaralternativer var:

    • Kommer helt sikkert til å røyke daglig

    • Kommer antakelig til å røyke daglig

    • Kommer antakelig ikke til å røyke daglig

    • Kommer helt sikkert ikke til å røyke daglig

    Under analysen ble henholdsvis de to første og to siste svaralternativer slått sammen. Studier viser at intensjon om å røyke fem år frem i tid er en signifikant prediktor for fremtid røykestatus, og dermed et robust mål for fremtidig røykeidentitet (8).

    Dataanalyse

    Dataanalyse

    Multippel logistisk regresjon ble benyttet for å beregne de isolerte effektene fra de uavhengige variablene på de avhengige. Resultatene i e-tabell 1 og 2 er presentert kjønnsspesifikt, mens kjønn ble behandlet som en ordinær bakgrunnsvariabel i tabell 3 og 4. Dette ble gjort av presentasjonshensyn. For eldre tenåringer og yngre voksne er utdanningslengde, inntektsstørrelse og yrkeskategori lite relevante mål på sosioøkonomisk status. Personer i aldersgruppen 16 – 24 år ble derfor utelatt fra analysen. Alle slutterater ble aldersjustert.

    Resultater

    Resultater

    De aldersjusterte slutteratene i undersøkelsespopulasjonen var 46,2 % for menn og 43,6 % for kvinner (e-tab 1). For begge kjønn økte slutteraten med utdanningslengde. Etter kontroll for alder, inntekt og yrke hadde fortsatt personer med høyskole/universitetsutdanning signifikant høyere sannsynlighet (odds) for å ha sluttet enn personer med grunnskole. For menn gav høy inntekt signifikant høyere sannsynlighet (odds) for å ha sluttet, mens yrkeskategori ikke gav utslag. For kvinner hadde inntektsstørrelse liten innvirkning, mens personer utenfor arbeidsstyrken og personer sysselsatt i handel/kontor/servicenæring i størst grad hadde unnlatt å slutte.

    I tabell 2 ble utdanning, inntekt og yrke slått sammen til en indeks for sosial status, og effekten på røykeslutt ble kontrollert for alder, sivilstatus og bosted. Sannsynlighet (odds) for å ha sluttet å røyke økte jevnt med stigende sosioøkonomisk status. Bortsett fra alder, var det ingen av kontrollvariablene som hadde samme utslag som sosial status. Det å leve i registrert parforhold økte sannsynligheten for røykeslutt både for menn og kvinner.

    Personer med grunnskole som lengste fullførte utdanning var overrepresentert blant dagligrøykere som ikke hadde gjort forsøk på å slutte siste år, som ikke vurderte å slutte i løpet av de neste seks månedene (kun bivariat sammenheng), som hadde en fremtidig røykeidentitet og som ikke hadde hørt om Røyketelefonen (kun bivariat sammenheng) (tab 3). Inntekt og yrkestilhørighet hadde ingen betydning for faktisk eller planlagt slutteforsøk. Det var signifikant forskjell mellom laveste og høyeste inntektsgruppe for fremtidig røykeidentitet og kjennskap til Røyketelefonen. Over 60 % av dagligrøykere som stod utenfor arbeidsstyrken antok at de også ville røyke daglig om fem år.

    I en modell som kontrollerte for kjønn, alder, produktpreferanse, forbruksmengde og debutalder, var det ingen sammenheng mellom sosial status og intensjon om røykeslutt, fremtidig røykeidentitet og kjennskap til hjelp for røykeslutt (tab 4). Høyt tobakksforbruk og preferanse for rulletobakk var sterkt assosiert med manglende slutteforsøk siste år, manglende interesse for røykeslutt i løpet av de neste seks måneder og fremtidig røykeidentitet. Personer med tidlig røykedebut planla i mindre grad en fremtidig røykeslutt.

    Kjønnsseparate analyser viste at sosial status (kun kontrollert for alder) hadde betydning for menns manglende slutteforsøk siste år. Det var signifikant høyere sannsynlighet (odds) for ikke å ha foretatt sluttforsøk siste år i den laveste statusgruppen sammenliknet med den høyeste. I en tilsvarende modell for kvinner hadde sosial status ingen effekt på manglende slutteforsøk siste år.

    Ved testing på om det var sosiale ulikheter blant forhenværende røykere i det å ha benyttet minst ett av følgende hjelpemidler i røykeavvenningen: nikotinplaster, nikotintyggegummi, fulgt kurs eller oppsøkt helsepersonell, var det blant menn signifikant flere fra den høyeste sosialgruppe (14 %; n = 123) enn fra laveste (3 %; n = 118) som hadde sluttet å røyke med slik hjelp. Blant kvinner var det ikke signifikante forskjeller mellom de ulike sosialgruppene. Det var ikke sosiale forskjeller i det å benytte familie og venner i slutteprosessen.

    Diskusjon

    Diskusjon

    Røyking og sosial ulikhet er et velkjent og utbredt problem i vestlige, protestantiske land (7, 9). Sammenhengen mellom sosial status og røykeslutt er også godt dokumentert (1, 2, 10) – (13), men få har forsøkt å forklare hvorfor disse forskjellene oppstår (14). Fravær av kunnskap på dette området betyr at det tiltaksrettede arbeidet har et svakt grunnlag for å måltilpasse virkemidler til befolkningslag med kort utdanning og lav inntekt. I Norge er temaet blitt gitt økt oppmerksomhet og prioritet i det helseforebyggende arbeidet den senere tid (15).

    Sosial gradient i slutteaktivitet

    Sosial gradient i slutteaktivitet

    Vår undersøkelse viser at sjansen for at røykere slutter, øker når sosioøkonomisk status er høy. Av indikatorene for sosialgruppe har utdanningslengde sterkere betydning enn inntektsstørrelse og yrkeskategori. Dette tyder på at røyking som sosialt fenomen nå er i ferd med å bli deklassert. Den samme gruppe som introduserte røyking i røykeepidemiens startfase, dvs. høystatusgruppene, er nå de første til å gi slipp på atferden. I røykeepidemiens sluttfase kjennetegnes de siste som ennå ikke har endret atferd, dvs. sluttet å røyke, ved en sterk lokal og tradisjonell verdiforankring, de er knyttet til fortiden og er skeptiske til endringer (16). Det er to mulige mekanismer som kan generere den skjevfordelte slutteraten, fravær av slutteforsøk og at slutteforsøkene i større grad mislykkes blant lavere sosiale lag. Andre undersøkelser har funnet at begge mekanismene er mer utbredt i depriverte grupper (3, 17, 18) og i grupper med kort utdanning (18, 19).

    Undersøkelsen viser at de som røyker rulletobakk og har et høyt sigarettforbruk, i minst grad er opptatt av å slutte å røyke. De har heller ingen fremtidsperspektiver når det gjelder røykeslutt og er dårligere informert om hjelpetilbud for røykeslutt. Rulletobakk inneholder mer nikotin enn ferdigsigaretter, og høy grad av nikotinavhengighet kan være en av forklaringene. Høyt røykekonsum blant menn i lavere sosioøkonomiske lag er observert andre steder (20). Ved bruk av biokjemiske målemetoder er det registrert en systematisk sammenheng mellom nikotininntak og sosial status (21), og forbruksintensitet er negativt korrelert med sjansene for vellykket røykeslutt (3, 13). Et annet kjennetegn ved røykere som ikke planlegger røykeslutt, er tidlig debutalder. Debutalderen er lavere blant personer med lav sosial status (6), og tidlig røykedebut er forhold som svekker sjansene for vellykket røykeslutt (3, 22).

    I vår undersøkelse ble det ikke observert noen signifikant sosial gradient, verken i rapporterte slutteforsøk siste år eller i interessen for å slutte i løpet av de neste seks måneder. Tilsvarende observasjon er gjort av andre (23, 24). Årsaken til manglende sammenheng mellom sosioøkonomisk bakgrunn og manglende intensjon for røykeslutt blant dagligrøykere kan ha med den seleksjon som allerede har funnet sted, hvor dagligrøykere i hovedsak består av personer med lav sosioøkonomisk status. Bivariat analyse viste imidlertid at sannsynligheten for fremtidig røykeidentitet øker med synkende sosioøkonomisk status. Røykere med høy sosial status planlegger å slutte en gang i fremtiden. De beveger seg i sosiale nettverk med andre ikke-røykere og i omgivelser preget av røykfrihet. Den økende sosioøkonomiske forskjellen i røykeslutt har av andre blitt knyttet til det sosiale miljø, og at dette er en faktor som gjør det lettere for personer med høyere sosioøkonomisk status å slutte (25). Samme studie viste at lav sosial deltakelse delvis forklarte den sosioøkonomiske forskjellen i røykeslutt. Det er også funnet at tid tilbrakt sammen med andre røykere er forhold som hindrer vellykket røykeslutt (17).

    Implikasjoner

    Implikasjoner

    Det tobakksforebyggende arbeidet står overfor store utfordringer når det gjelder utjevning av sosioøkonomiske forskjeller i røykeslutt. Ut fra de foreliggende resultater vil det innebære tiltak rettet mot dem som røyker mest, og som røyker den farligste tobakken. Pris er ett av virkemidlene, og de gruppene som er mest prissensitive er ungdom og personer fra lavere sosiale lag (7). Ved årsskiftet 2003/04 ble prisen på rulletobakk satt opp til samme nivå som filtersigaretter (26), men det er ikke dokumentert hvilken effekt denne prisøkningen har hatt på røykeatferden. Tilgangen på nikotinerstatningsprodukter er bedret ved salg i dagligvarehandelen. Det er tidligere vist at røykere i lavere sosiale lag mangler tiltro til at nikotinerstatningsprodukter har effekt (27). Manglende tro på at det virker, kombinert med den kostnad bruk av nikotinerstatningsprodukter innebærer, kan være en forklaring på at røykere fra laveste sosialgruppe i mindre grad enn fra høyeste har benyttet seg av slik hjelp.

    Det er blitt påpekt at tiltak rettet mot lavere sosioøkonomiske lag i større grad må ta i betraktning den sosiale kontekst disse røykerne lever i (14). Blant annet gjelder dette arbeidsforhold. Å skape røykfrie arbeidsplasser for denne gruppen, bør prioriteres og vil være et viktig utjevnende tiltak. Foreløpige analyser viser at om lag en tredel av ansatte innen industri, transport og anlegg blir eksponert for passiv røyking i mer enn en time per dag. Tilsvarende andel blant ansatte i tekniske og vitenskapelige yrker er 7 %. Tilgangen til røykfrie arbeidsplasser, tilbud om informasjon og hjelp til røykeslutt og røykeforbud i kantine og spiserom er også skjevfordelt mellom disse to yrkesgruppene (28). Det er også vist til økt slutteaktivitet blant ansatte på arbeidsplasser der man har innført restriksjoner, og effekten var større jo strengere restriksjonene var (29).

    Røykere utenfor arbeidslivet, slike som hjemmeværende, arbeidsledige og uføre, kan det også være vanskelig å nå. Effektiv individbasert hjelp til røykeslutt kan gis gjennom helsepersonell, og det er nå utviklet retningslinjer for røykeavvenning i primærhelsetjenesten (30). Allmennleger når frem til et bredt lag av befolkningen, og personer fra lavere sosioøkonomiske lag er best tjent med helsebudskap gitt på individnivå. Røykere utenfor arbeidslivet bør være definert som egen målgruppe i dette arbeidet.

    Usikkerhet ved beregning av slutterate

    Usikkerhet ved beregning av slutterate

    Bruk av slutterate som indikator på røykeslutt har visse begrensninger. For det første viser slutteratene kun opphør av dagligrøyking. Forhenværende dagligrøykere som nå røyker av og til eller som har gått over til andre tobakksprodukter, regnes inn blant dem som har sluttet. For det andre er det heller ikke tatt hensyn til varigheten på abstinensperioden, slik at personer som har vært røykfrie i tre dager tillegges samme vekt som personer med flere års røykfrihet bak seg. Beregningen skiller heller ikke mellom en nåværende dagligrøyker som akkurat har begynt igjen etter lang tids opphold, og en røyker som aldri har forsøkt å slutte.

    Da røyking med tiden er blitt en normativ avviksatferd, vil det forekomme en del feilklassifikasjoner av røykestatus fra respondentene. Det er uvisst hvor stor underrapporteringen av røyking er i undersøkelser av denne typen. Overdødeligheten av røykere vil medføre et såkalt demografisk bias for beregningen av slutterate i de eldste aldersgruppene. Her vil andelen personer som noen gang har røykt, ha blitt mindre som følge av økt dødsrisiko ved røyking, og slutteraten følgelig bli kunstig høy. På tross av disse svakhetene har det vist seg at slutteraten er en robust og nyttig indikator for observasjon av slutteaktivitet over tid og for å kartlegge hvilke faktorer som påvirker slutterater til en gitt tid (31).

    Dataene som er benyttet i denne studien, er hentet fra Røykevaneundersøkelsene fra 1998 – 2002. Data i anonymisert form er stilt til disposisjon gjennom Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Innsamling og tilrettelegging av data ble opprinnelig utført av Statistisk sentralbyrå (SSB). Verken SSB eller NSD er ansvarlige for analysene eller de tolkinger som er gjort her.

    Oppgitte interessekonflikter: Ingen

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media