Sosiale ulikheter og røykeslutt blant voksne

Marianne Lund, Karl Erik Lund, Jostein Rise Om forfatterne
Artikkel

Sosiodemografiske variabler som alder, utdanning, yrke, etnisk bakgrunn og sivil status har i internasjonale studier vist seg å ha sammenheng med røykeslutt (1 – 3). Noen studier viser til høyere slutterater blant menn (4). Mens helsegevinstene ved redusert nyrekruttering vil oppnås på meget lang sikt i en befolkning, vil det å slutte for den enkelte røyker medføre umiddelbare helsegevinster for røykerne uansett når i livsløpet røykeslutt inntreffer, uansett forbruksintensitet og uansett hvilken helsestatus røykeren måtte ha på sluttetidspunktet (5).

Personer i lavere sosioøkonomiske lag er kraftig overrepresentert blant røykerne, slik vi har vist i en annen artikkel i dette nummer av Tidsskriftet (6). Den vedvarende forskjellen i røyking mellom sosioøkonomiske grupper har vært kjent lenge og representerer et hovedproblem i målsettingen om å redusere fremtidig ulikhet i helsestatus i befolkningen. Likevel har aldri noe myndighetsorgan i Norge forsøkt å tilpasse et tobakksforebyggende program til grupper i befolkningen med kort utdanning og lav inntekt eller grupper der røyking er spesielt utbredt, slik det er gjort for eksempel i Storbritannia (7). Et prøveprosjekt er under utvikling i regi av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (prosjektleder Trine F. Andersen, personlig meddelelse).

Materiale og metode

Formålet med denne studien var å kartlegge aktiviteter knyttet til det å slutte å røyke i ulike sosialgrupper. Datagrunnlaget er hentet fra de årlige røykevaneundersøkelsene som Statistisk sentralbyrå har utført på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. En samlefil for femårsperioden 1998 – 2002 ble lagt til grunn for analysene. Nærmere redegjørelse for datamaterialet, svarrespons og relevante variabelkonstruksjoner er presentert i en annen artikkel i dette nummer av Tidsskriftet (6).

I e-tabell 1 og tabell 2 presenteres forhenværende dagligrøykere, nåværende dagligrøykere og slutterater. Slutterate, et mye anvendt begrep i røykeepidemiologien, fremkommer ved å betrakte andel forhenværende dagligrøykere som en prosentandel av dem som noen gang har røykt daglig:

Tabell 1  Antall forhenværende og nåværende dagligrøykere, aldersjusterte slutterater og kontrollert oddsratio for å være forhenværende dagligrøykere etter alder, utdanning, yrke og inntekt. Data gjelder personer 25 – 74 år og er slått sammen for perioden 1998 – 2002. 95 % konfidensintervall i parentes

Menn

Kvinner

Antall forhenværende dagligrøykere (A)

Antall nåværende dagligrøykere (B)

Slutterater

Justert¹ oddsratio

Antall forhenværende dagligrøykere (A)

Antall nåværende dagligrøykere (B)

Slutterater

Justert¹ oddsratio

Høyeste fullførte utdanning

Grunnskole

128

138

47,4

Referanse

95

178

37,4

Referanse

Videregående skole

416

511

43,3

1,2 (0,9 – 1,7)

358

495

42,6

1,8(1,3 – 2,4)

Høyskole/universitet

180

131

56,1

1,9 (1,3 – 2,8)

181

133

56,7

3,3 (2,2 – 5,0)

Inntekt

Laveste tredel

265

295

45,6

Referanse

203

258

44,4

Referanse

Midterste tredel

204

247

43,4

1,2 (0,9 – 1,6)

185

289

39,0

0,8 (0,6 – 1,0)

Høyeste tredel

242

222

50,8

1,4 (1,0 – 1,9)

223

231

48,7

0,8 (0,6 – 1,2)

Yrke

Teknisk/vitenskapelig

173

153

51,3

Referanse

111

182

38,1

Referanse

Industri/transport/primærnæring/anlegg

190

299

37,7

0,8 (0,6 – 1,1)

58

86

40,2

0,7 (0,5 – 1,2)

Handel/kontor/service/administrasjon

159

176

45,9

1,0 (0,7 – 1,3)

255

382

40,1

0,6 (0,4 – 0,8)

Utenfor arbeidsstyrken

86

117

42,5

1,0 (0,6 – 1,5)

144

116

54,4

0,6 (0,4 – 0,8)

Alderspensjonister

130

55

70,3

1,1 (0,5 – 2,5)

73

59

55,3

Totalt

739

800

46,2

641

825

43,6

[i]

[i] ¹  Justert for alle variabler i modellen, inkludert alder

Tabell 2  Antall forhenværende dagligrøykere, nåværende dagligrøykere, aldersjusterte slutterater og kontrollert oddsratio for å være forhenværende dagligrøyker etter alder, sivil status, sosial status, bosted og landsdel. Data gjelder personer i aldersgruppen 25 – 74 år (n = 5 131) og er slått sammen for perioden 1998 – 2002. 95 % konfidensintervall i parentes

Menn

Kvinner

Antall forhenværende dagligrøykere (A)

Antall nåværende dagligrøykere (B)

Slutterater

Justert² oddsratio

Antall forhenværende dagligrøykere (A)

Antall nåværende dagligrøykere (B)

Slutterater

Justert² oddsratio

Alder (år)

25 – 34

99

203

32,8

Referanse

132

195

40,4

Referanse

35 – 44

148

195

43,1

1,3 (0,9 – 1,8)

142

239

37,3

0,8 (0,6 – 1,1)

45 – 54

177

218

44,8

1,3 (0,9 – 1,9)

174

217

44,5

1,0 (0,8 – 1,5)

55 – 64

160

116

58,0

2,2 (1,5 – 3,2)

117

114

50,6

1,7 (1,1 – 2,4)

65 – 74

155

68

69,5

4,6 (3,0 – 7,0)

76

60

55,9

2,8 (1,8 – 4,4)

Sivil status

Aleneboer

122

239

32,0

Referanse

132

264

33,1

Referanse

Samboer

105

160

39,1

1,5 (1,0 – 2,1)

102

151

40,4

1,9 (1,3 – 2,7)

Gift/registrert partner

510

396

54,6

2,0 (1,5 – 2,7)

407

403

50,8

2,3 (1,7 – 3,0)

Sosial status¹

IV (lav)

157

206

36,5

Referanse

132

228

37,6

Referanse

III

259

293

41,7

1,5 (1,1 – 1,9)

233

318

43,1

1,4 (1,1 – 1,9)

II

170

169

47,3

1,7 (1,2 – 2,4)

131

156

45,6

1,7 (1,2 – 2,5)

I (høy)

122

94

55,5

2,4 (1,7 – 3,6)

119

78

59,1

3,4 (2,3 – 5,0)

Sentralitet

Spredtbygd

194

181

49,4

Referanse

138

187

43,0

Referanse

Tettbygd

256

290

45,2

0,8 (0,6 – 1,1)

222

309

41,8

1,0 (0,7 – 1,4)

Bymessig

289

329

45,3

0,8 (0,6 – 1,1)

278

327

45,2

1,1 (0,8 – 1,5)

Region

Oslo og Akershus

159

146

49,9

Referanse

146

157

47,7

Referanse

Østfold og Vestfold

58

90

37,9

0,5 (0,3 – 0,8)

64

88

41,4

0,8 (0,5 – 1,2)

Øvrige østlandsfylker

128

149

44,9

0,7 (0,5 – 1,1)

100

145

41,3

0,9 (0,6 – 1,3)

Sør- og Vestlandet

198

215

46,4

0,8 (0,6 – 1,2)

166

220

43,0

1,0 (0,7 – 1,3)

Møre og Romsdal og Trøndelag

121

103

52,8

1,1 (0,7 – 1,6)

105

113

48,5

1,1 (0,7 – 1,6)

Nord-Norge

75

97

40,9

0,7 (0,5 – 1,1)

60

102

36,8

0,7 (0,5 – 1,1)

Totalt

739

800

46,2

641

825

43,6

[i]

[i] ¹  Basert på inntekt, yrke og utdanning

²  Justert for alle variabler i modellen

I tabell 3 og tabell 4 presenteres svarene på følgende spørsmål:

  1. Har du gjort forsøk på å slutte å røyke i løpet av det siste året?

  2. Vurderer du seriøst å slutte å røyke i løpet av de neste seks månedene?

  3. I 1996 ble det opprettet en gratis opplysningstelefon om røyking og røykeslutt, Røyketelefonen. Har du hørt om denne?

Tabell 3  Oddsratio for røykesluttforsøk, fremtidig røykeslutt, forventet røykestatus om fem år og kjennskap til Røyketelefonen etter alder, kjønn, utdanning, inntekt og yrke. Dagligrøykere 25 – 74 år (n = 1 625). Data slått sammen for perioden 1998 – 2002. 95 % konfidensintervall i parentes

Ikke gjort slutteforsøk siste året

Vurderer ikke å slutte i løpet av de neste seks måneder

Kommer til å røyke om fem år

Har ikke hørt om Røyketelefonen

Bivariat oddsratio

Justert1 oddsratio

Bivariat oddsratio

Justert¹ oddsratio

Bivariat oddsratio

Justert1 oddsratio

Bivariat oddsratio

Justert¹ oddsratio

Høyeste fullførte utdanning

Høgskole/universitet

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Videregående skole

1,3 (0,9 – 1,8)

1,4 (1,0 – 2,1)

1,2 (0,9 – 1,5)

1,1 (0,8 – 1,5)

2,2 (1,8 – 2,6)

1,9 (1,5 – 2,4)

0,9 (0,8 – 1,1)

0,8 (0,7 – 1,0)

Grunnskole

2,3 (1,4 – 3,7)

2,4 (1,4 – 4,1)

1,7 (1,2 – 2,4)

1,3 (0,9 – 2,0)

3,3 (2,6 – 4,1)

3,1 (2,4 – 4,1)

1,6 (1,3 – 1,9)

0,9 (0,7 – 1,2)

Inntekt

Høyeste tredel

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Midterste tredel

1,1 (0,8 – 1,5)

1,1 (0,8 – 1,5)

1,0 (0,8 – 1,3)

1,0 (0,8 – 1,3)

1,6 (1,3 – 1,9)

1,2 (1,0 – 1,5)

0,9 (0,8 – 1,1)

1,0 (0,8 – 1,1)

Laveste tredel

1,2 (0,8 – 1,6)

1,2 (0,8 – 1,7)

1,3 (1,0 – 1,7)

1,2 (0,9 – 1,7)

1,6 (1,4 – 1,9)

1,2 (0,9 – 1,5)

1,4 (1,2 – 1,6)

1,2 (1,0 – 1,4)

Yrke

Teknisk/vitenskapelig

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Industri/transport/primærnæring

0,8 (0,5 – 1,3)

0,6 (0,4 – 1,0)

1,1 (0,8 – 1,6)

1,0 (0,7 – 1,4)

2,0 (1,6 – 2,5)

1,3 (1,0 – 1,7)

1,1 (0,9 – 1,3)

1,2 (1,0 – 1,5)

Handel/kontor/service/administrasjon

0,8 (0,6 – 1,2)

0,8 (0,5 – 1,2)

0,9 (0,6 – 1,2)

0,8 (0,6 – 1,1)

1,6 (1,3 – 1,9)

1,3 (1,1 – 1,7)

0,9 (0,8 – 1,1)

1,0 (0,8 – 1,2)

Utenfor arbeidsstyrken

0,9 (0,6 – 1,4)

0,6 (0,4 – 1,1)

1,0 (0,7 – 1,5)

0,3 (0,1 – 1,6)

2,7 (2,1 – 3,4)

1,1 (0,5 – 2,4)

1,1 (0,9 – 1,3)

1,2 (0,7 – 2,1)

Alderspensjonister

1,3 (0,7 – 2,5)

1,3 (0,2 – 7,9)

1,2 (0,8 – 1,9)

0,8 (0,5 – 1,2)

1,2 (0,9 – 1,6)

1,9 (1,5 – 2,6)

2,9 (2,3 – 3,5)

1,0 (0,7 – 1,1)

[i]

[i] ¹  Kontrollert for alle variabler i modellen, inkludert alder og kjønn

Tabell 4  Oddsratio for røykesluttforsøk, fremtidig røykeslutt, forventet røykestatus om fem år og kjennskap til Røyketelefonen etter kjønn, alder, sosial status, produktpreferanse, røykemengde og debutalder. Dagligrøykere 25 – 74 år (n = 1 625). Data slått sammen for perioden 1998 – 2002. 95 % konfidensintervall i parentes

Ikke gjort slutteforsøk siste år

Vurderer ikke å slutte i løpet av de neste seks månedene

Kommer til å røyke om fem år

Har ikke hørt om Røyketelefonen

Bivariat oddsratio

Justert¹ oddsratio

Bivariat oddsratio

Justert¹ oddsratio

Bivariat oddsratio

Justert¹ oddsratio

Bivariat oddsratio

Justert¹ oddsratio

Kjønn

Mann

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Kvinne

0,8 (0,6 – 1,0)

0,9 (0,7 – 1,2)

0,8 (0,7 – 1,0)

1,2 (0,9 – 1,5)

1,0 (0,9 – 1,1)

1,1 (0,9 – 1,4)

1,0 (0,9 – 1,1)

0,8 (0,6 – 1,0)

Alder (år)

25 – 34

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

35 – 44

1,2 (0,9 – 1,8)

1,3 (0,9 – 1,8)

0,9 (0,7 – 1,2)

1,2 (0,9 – 1,6)

1,2 (1,0 – 1,5)

1,1 (0,8 – 1,5)

1,2 (1,0 – 1,4)

0,9 (0,6 – 1,4)

45 – 54

1,6 (1,1 – 2,2)

1,6 (1,1 – 2,4)

1,1 (0,8 – 1,4)

1,2 (0,9 – 1,6)

1,4 (1,1 – 1,7)

1,1 (0,8 – 1,6)

1,5 (1,3 – 1,8)

1,0 (0,6 – 1,4)

55 – 64

2,1 (1,3 – 3,4)

2,0 (1,1 – 3,5)

1,5 (1,0 – 2,1)

1,9 (1,3 – 2,8)

1,2 (1,0 – 1,5)

1,9 (1,3 – 2,8)

2,4 (2,0 – 2,9)

1,1 (0,7 – 1,8)

65 – 74

1,9 (1,1 – 3,5)

1,8 (0,9 – 3,5)

1,4 (0,9 – 2,2)

2,1 (1,3 – 3,5)

0,9 (0,7 – 1,1)

2,1 (1,3 – 3,4)

3,9 (3,2 – 4,8)

2,4 (1,4 – 4,1)

Sosial status²

I (høy)

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

II

1,0 (0,6 – 1,6)

0,9 (0,6 – 1,5)

1,0 (0,7 – 1,4)

0,9 (0,6 – 1,3)

1,7 (1,3 – 2,2)

0,8 (0,6 – 1,3)

0,9 (0,7 – 1,0)

0,6 (0,3 – 1,0)

III

1,1 (0,7 – 1,6)

0,9 (0,6 – 1,5)

1,1 (0,8 – 1,5)

1,1 (0,6 – 1,3)

2,4 (1,9 – 3,1)

1,1 (0,8 – 1,7)

1,0 (0,9 – 1,2)

0,9 (0,5 – 1,4)

IV (lav)

1,5 (0,9 – 2,4)

1,1 (0,7 – 1,9)

1,5 (1,1 – 2,2)

1,4 (0,8 – 1,7)

3,1 (2,4 – 4,0)

1,3 (0,9 – 2,0)

1,5 (1,2 – 1,8)

1,3 (0,8 – 2,1)

Produktpreferanse³

Filtersigaretter

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Blandingsbruk

1,6 (0,9 – 2,9)

1,6 (0,9 – 3,0)

2,0 (1,3 – 3,0)

1,6 (1,1 – 2,8)

1,7 (1,1 – 2,6)

1,5 (1,0 – 2,4)

1,5 (0,9 – 2,5)

1,3 (0,7 – 2,3)

Rullesigaretter

1,8 (1,4 – 2,4)

1,6 (1,2 – 2,2)

1,7 (1,4 – 2,2)

1,5 (1,3 – 2,0)

1,8 (1,5 – 2,3)

1,5 (1,2 – 1,9)

1,6 (1,2 – 2,0)

1,4 (1,0 – 1,9)

Røykemengde

≤ 9 sigaretter per dag

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

10 – 19 sigaretter per dag

1,2 (0,9 – 1,6)

1,1 (0,8 – 1,5)

1,2 (0,9 – 1,5)

1,4 (0,8 – 1,4)

1,4 (1,1 – 1,9)

1,3 (1,0 – 1,8)

1,0 (0,8 – 1,4)

1,0 (0,7 – 1,5)

≥ 20 sigaretter per dag

1,9 (1,3 – 2,9)

1,8 (1,1 – 2,8)

1,4 (1,0 – 1,9)

2,2 (0,9 – 1,8)

2,3 (1,7 – 3,1)

2,2 (1,6 – 3,1)

1,2 (0,8 – 1,7)

1,1 (0,7 – 1,8)

Debutalder (år)

≤ 15

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

16 – 19

0,8 (0,6 – 1,1)

0,8 (0,6 – 1,2)

0,7 (0,6 – 0,9)

0,9 (0,6 – 1,0)

0,7 (0,5 – 0,8)

0,8 (0,7 – 1,1)

0,8 (0,6 – 1,0)

0,7 (0,5 – 1,0)

≥ 20

0,7 (0,5 – 1,0)

0,7 (0,5 – 1,1)

0,7 (0,5 – 0,9)

0,6 (0,5 – 1,0)

0,5 (0,4 – 0,6)

0,6 (0,5 – 0,9)

1,2 (0,9 – 1,4)

1,1 (0,8 – 1,7)

[i]

[i] ¹  Justert for alle variabler i modellen

²  Konstruert på bakgrunn av variablene utdanning, inntekt og yrke

³  Totalforbruk består av minimum 75 % ferdigsigaretter eller 75 % rullesigaretter; resten inngår i verdien blandingsbruk

Svarene ble avgitt i et ja/nei-format. I tillegg ble respondenten stilt følgende spørsmål: «Kan du prøve å forutsi dine røykevaner omkring fem år fra nå? Hvilket av følgende svar passer best?». Svaralternativer var:

  1. Kommer helt sikkert til å røyke daglig

  2. Kommer antakelig til å røyke daglig

  3. Kommer antakelig ikke til å røyke daglig

  4. Kommer helt sikkert ikke til å røyke daglig

Under analysen ble henholdsvis de to første og to siste svaralternativer slått sammen. Studier viser at intensjon om å røyke fem år frem i tid er en signifikant prediktor for fremtid røykestatus, og dermed et robust mål for fremtidig røykeidentitet (8).

Dataanalyse

Multippel logistisk regresjon ble benyttet for å beregne de isolerte effektene fra de uavhengige variablene på de avhengige. Resultatene i e-tabell 1 og 2 er presentert kjønnsspesifikt, mens kjønn ble behandlet som en ordinær bakgrunnsvariabel i tabell 3 og 4. Dette ble gjort av presentasjonshensyn. For eldre tenåringer og yngre voksne er utdanningslengde, inntektsstørrelse og yrkeskategori lite relevante mål på sosioøkonomisk status. Personer i aldersgruppen 16 – 24 år ble derfor utelatt fra analysen. Alle slutterater ble aldersjustert.

Resultater

De aldersjusterte slutteratene i undersøkelsespopulasjonen var 46,2 % for menn og 43,6 % for kvinner (e-tab 1). For begge kjønn økte slutteraten med utdanningslengde. Etter kontroll for alder, inntekt og yrke hadde fortsatt personer med høyskole/universitetsutdanning signifikant høyere sannsynlighet (odds) for å ha sluttet enn personer med grunnskole. For menn gav høy inntekt signifikant høyere sannsynlighet (odds) for å ha sluttet, mens yrkeskategori ikke gav utslag. For kvinner hadde inntektsstørrelse liten innvirkning, mens personer utenfor arbeidsstyrken og personer sysselsatt i handel/kontor/servicenæring i størst grad hadde unnlatt å slutte.

I tabell 2 ble utdanning, inntekt og yrke slått sammen til en indeks for sosial status, og effekten på røykeslutt ble kontrollert for alder, sivilstatus og bosted. Sannsynlighet (odds) for å ha sluttet å røyke økte jevnt med stigende sosioøkonomisk status. Bortsett fra alder, var det ingen av kontrollvariablene som hadde samme utslag som sosial status. Det å leve i registrert parforhold økte sannsynligheten for røykeslutt både for menn og kvinner.

Personer med grunnskole som lengste fullførte utdanning var overrepresentert blant dagligrøykere som ikke hadde gjort forsøk på å slutte siste år, som ikke vurderte å slutte i løpet av de neste seks månedene (kun bivariat sammenheng), som hadde en fremtidig røykeidentitet og som ikke hadde hørt om Røyketelefonen (kun bivariat sammenheng) (tab 3). Inntekt og yrkestilhørighet hadde ingen betydning for faktisk eller planlagt slutteforsøk. Det var signifikant forskjell mellom laveste og høyeste inntektsgruppe for fremtidig røykeidentitet og kjennskap til Røyketelefonen. Over 60 % av dagligrøykere som stod utenfor arbeidsstyrken antok at de også ville røyke daglig om fem år.

I en modell som kontrollerte for kjønn, alder, produktpreferanse, forbruksmengde og debutalder, var det ingen sammenheng mellom sosial status og intensjon om røykeslutt, fremtidig røykeidentitet og kjennskap til hjelp for røykeslutt (tab 4). Høyt tobakksforbruk og preferanse for rulletobakk var sterkt assosiert med manglende slutteforsøk siste år, manglende interesse for røykeslutt i løpet av de neste seks måneder og fremtidig røykeidentitet. Personer med tidlig røykedebut planla i mindre grad en fremtidig røykeslutt.

Kjønnsseparate analyser viste at sosial status (kun kontrollert for alder) hadde betydning for menns manglende slutteforsøk siste år. Det var signifikant høyere sannsynlighet (odds) for ikke å ha foretatt sluttforsøk siste år i den laveste statusgruppen sammenliknet med den høyeste. I en tilsvarende modell for kvinner hadde sosial status ingen effekt på manglende slutteforsøk siste år.

Ved testing på om det var sosiale ulikheter blant forhenværende røykere i det å ha benyttet minst ett av følgende hjelpemidler i røykeavvenningen: nikotinplaster, nikotintyggegummi, fulgt kurs eller oppsøkt helsepersonell, var det blant menn signifikant flere fra den høyeste sosialgruppe (14 %; n = 123) enn fra laveste (3 %; n = 118) som hadde sluttet å røyke med slik hjelp. Blant kvinner var det ikke signifikante forskjeller mellom de ulike sosialgruppene. Det var ikke sosiale forskjeller i det å benytte familie og venner i slutteprosessen.

Diskusjon

Røyking og sosial ulikhet er et velkjent og utbredt problem i vestlige, protestantiske land (7, 9). Sammenhengen mellom sosial status og røykeslutt er også godt dokumentert (1, 2, 10 – 13), men få har forsøkt å forklare hvorfor disse forskjellene oppstår (14). Fravær av kunnskap på dette området betyr at det tiltaksrettede arbeidet har et svakt grunnlag for å måltilpasse virkemidler til befolkningslag med kort utdanning og lav inntekt. I Norge er temaet blitt gitt økt oppmerksomhet og prioritet i det helseforebyggende arbeidet den senere tid (15).

Sosial gradient i slutteaktivitet

Vår undersøkelse viser at sjansen for at røykere slutter, øker når sosioøkonomisk status er høy. Av indikatorene for sosialgruppe har utdanningslengde sterkere betydning enn inntektsstørrelse og yrkeskategori. Dette tyder på at røyking som sosialt fenomen nå er i ferd med å bli deklassert. Den samme gruppe som introduserte røyking i røykeepidemiens startfase, dvs. høystatusgruppene, er nå de første til å gi slipp på atferden. I røykeepidemiens sluttfase kjennetegnes de siste som ennå ikke har endret atferd, dvs. sluttet å røyke, ved en sterk lokal og tradisjonell verdiforankring, de er knyttet til fortiden og er skeptiske til endringer (16). Det er to mulige mekanismer som kan generere den skjevfordelte slutteraten, fravær av slutteforsøk og at slutteforsøkene i større grad mislykkes blant lavere sosiale lag. Andre undersøkelser har funnet at begge mekanismene er mer utbredt i depriverte grupper (3, 17, 18) og i grupper med kort utdanning (18, 19).

Undersøkelsen viser at de som røyker rulletobakk og har et høyt sigarettforbruk, i minst grad er opptatt av å slutte å røyke. De har heller ingen fremtidsperspektiver når det gjelder røykeslutt og er dårligere informert om hjelpetilbud for røykeslutt. Rulletobakk inneholder mer nikotin enn ferdigsigaretter, og høy grad av nikotinavhengighet kan være en av forklaringene. Høyt røykekonsum blant menn i lavere sosioøkonomiske lag er observert andre steder (20). Ved bruk av biokjemiske målemetoder er det registrert en systematisk sammenheng mellom nikotininntak og sosial status (21), og forbruksintensitet er negativt korrelert med sjansene for vellykket røykeslutt (3, 13). Et annet kjennetegn ved røykere som ikke planlegger røykeslutt, er tidlig debutalder. Debutalderen er lavere blant personer med lav sosial status (6), og tidlig røykedebut er forhold som svekker sjansene for vellykket røykeslutt (3, 22).

I vår undersøkelse ble det ikke observert noen signifikant sosial gradient, verken i rapporterte slutteforsøk siste år eller i interessen for å slutte i løpet av de neste seks måneder. Tilsvarende observasjon er gjort av andre (23, 24). Årsaken til manglende sammenheng mellom sosioøkonomisk bakgrunn og manglende intensjon for røykeslutt blant dagligrøykere kan ha med den seleksjon som allerede har funnet sted, hvor dagligrøykere i hovedsak består av personer med lav sosioøkonomisk status. Bivariat analyse viste imidlertid at sannsynligheten for fremtidig røykeidentitet øker med synkende sosioøkonomisk status. Røykere med høy sosial status planlegger å slutte en gang i fremtiden. De beveger seg i sosiale nettverk med andre ikke-røykere og i omgivelser preget av røykfrihet. Den økende sosioøkonomiske forskjellen i røykeslutt har av andre blitt knyttet til det sosiale miljø, og at dette er en faktor som gjør det lettere for personer med høyere sosioøkonomisk status å slutte (25). Samme studie viste at lav sosial deltakelse delvis forklarte den sosioøkonomiske forskjellen i røykeslutt. Det er også funnet at tid tilbrakt sammen med andre røykere er forhold som hindrer vellykket røykeslutt (17).

Implikasjoner

Det tobakksforebyggende arbeidet står overfor store utfordringer når det gjelder utjevning av sosioøkonomiske forskjeller i røykeslutt. Ut fra de foreliggende resultater vil det innebære tiltak rettet mot dem som røyker mest, og som røyker den farligste tobakken. Pris er ett av virkemidlene, og de gruppene som er mest prissensitive er ungdom og personer fra lavere sosiale lag (7). Ved årsskiftet 2003/04 ble prisen på rulletobakk satt opp til samme nivå som filtersigaretter (26), men det er ikke dokumentert hvilken effekt denne prisøkningen har hatt på røykeatferden. Tilgangen på nikotinerstatningsprodukter er bedret ved salg i dagligvarehandelen. Det er tidligere vist at røykere i lavere sosiale lag mangler tiltro til at nikotinerstatningsprodukter har effekt (27). Manglende tro på at det virker, kombinert med den kostnad bruk av nikotinerstatningsprodukter innebærer, kan være en forklaring på at røykere fra laveste sosialgruppe i mindre grad enn fra høyeste har benyttet seg av slik hjelp.

Det er blitt påpekt at tiltak rettet mot lavere sosioøkonomiske lag i større grad må ta i betraktning den sosiale kontekst disse røykerne lever i (14). Blant annet gjelder dette arbeidsforhold. Å skape røykfrie arbeidsplasser for denne gruppen, bør prioriteres og vil være et viktig utjevnende tiltak. Foreløpige analyser viser at om lag en tredel av ansatte innen industri, transport og anlegg blir eksponert for passiv røyking i mer enn en time per dag. Tilsvarende andel blant ansatte i tekniske og vitenskapelige yrker er 7 %. Tilgangen til røykfrie arbeidsplasser, tilbud om informasjon og hjelp til røykeslutt og røykeforbud i kantine og spiserom er også skjevfordelt mellom disse to yrkesgruppene (28). Det er også vist til økt slutteaktivitet blant ansatte på arbeidsplasser der man har innført restriksjoner, og effekten var større jo strengere restriksjonene var (29).

Røykere utenfor arbeidslivet, slike som hjemmeværende, arbeidsledige og uføre, kan det også være vanskelig å nå. Effektiv individbasert hjelp til røykeslutt kan gis gjennom helsepersonell, og det er nå utviklet retningslinjer for røykeavvenning i primærhelsetjenesten (30). Allmennleger når frem til et bredt lag av befolkningen, og personer fra lavere sosioøkonomiske lag er best tjent med helsebudskap gitt på individnivå. Røykere utenfor arbeidslivet bør være definert som egen målgruppe i dette arbeidet.

Usikkerhet ved beregning av slutterate

Bruk av slutterate som indikator på røykeslutt har visse begrensninger. For det første viser slutteratene kun opphør av dagligrøyking. Forhenværende dagligrøykere som nå røyker av og til eller som har gått over til andre tobakksprodukter, regnes inn blant dem som har sluttet. For det andre er det heller ikke tatt hensyn til varigheten på abstinensperioden, slik at personer som har vært røykfrie i tre dager tillegges samme vekt som personer med flere års røykfrihet bak seg. Beregningen skiller heller ikke mellom en nåværende dagligrøyker som akkurat har begynt igjen etter lang tids opphold, og en røyker som aldri har forsøkt å slutte.

Da røyking med tiden er blitt en normativ avviksatferd, vil det forekomme en del feilklassifikasjoner av røykestatus fra respondentene. Det er uvisst hvor stor underrapporteringen av røyking er i undersøkelser av denne typen. Overdødeligheten av røykere vil medføre et såkalt demografisk bias for beregningen av slutterate i de eldste aldersgruppene. Her vil andelen personer som noen gang har røykt, ha blitt mindre som følge av økt dødsrisiko ved røyking, og slutteraten følgelig bli kunstig høy. På tross av disse svakhetene har det vist seg at slutteraten er en robust og nyttig indikator for observasjon av slutteaktivitet over tid og for å kartlegge hvilke faktorer som påvirker slutterater til en gitt tid (31).

Dataene som er benyttet i denne studien, er hentet fra Røykevaneundersøkelsene fra 1998 – 2002. Data i anonymisert form er stilt til disposisjon gjennom Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Innsamling og tilrettelegging av data ble opprinnelig utført av Statistisk sentralbyrå (SSB). Verken SSB eller NSD er ansvarlige for analysene eller de tolkinger som er gjort her.

Anbefalte artikler