Røyking og sosial ulikhet i Norge

Originalartikkel
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    Bakgrunn.

    Bakgrunn.

    Regjeringen ønsker å utarbeide en handlingsplan for utjevning av sosiale ulikheter i helse. Røyking er den viktigste forebyggbare årsak til nedsatt helse og tidlig død.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    . Opplysninger ble hentet fra Sosial- og helsedirektoratets nasjonale databank om røykevaner. Analyser for å belyse sosiale gradienter i røykestatus, forbruksintensitet, produktpreferanser, debutalder, holdninger til passiv røyking og kunnskap om helserisiko ble foretatt på grunnlag av svar fra 5 125 personer over 24 år for perioden 1998 – 2002.

    Resultater

    Resultater

    . Lavere sosioøkonomiske lag var kraftig overrepresentert blant røykerne. Røykere i lavere sosiale lag har i tillegg høyere røykeintensitet, forbruker oftere de farligste tobakksproduktene, har lavere gjennomsnittlig debutalder og større aksept for passiv røyking, færre har regler for å begrense røyking hjemme, og de er oftere feilinformert om helsefarene ved de ulike tobakkstypene.

    Fortolkning.

    Fortolkning.

    Den sosiale gradienten i utbredelsen av røyking representerer en stor utfordring i målsettingen om å redusere fremtidig ulikhet i helsestatus i befolkningen. Det er behov for å målrette intervensjoner mot lavere sosiale lag, men kunnskapsgrunnlaget for å utvikle slike tiltak er svakt.

    Abstract

    Background.

    The Government wants a plan of action for equality in health, and smoking is the leading preventable cause of poor health and early death.

    Material and methods.

    Data were obtained from the national databank on smoking behaviour at the Directorate for Health and Social Affairs. Analyses to explore social gradients in terms of smoking status, intensity of consumption, product preference, age at first cigarette, and awareness of health hazards were run on responses from 5125 people above 24 from the years 1998 – 2002.

    Results.

    There was a strong overrepresentation of smokers in lower socioeconomic groups. Smoking intensity is higher in these groups, and they tend also to smoke more dangerous products than smokers from higher socioeconomic groups. The age at first cigarette is lower on average, and they are more likely to condone passive smoking. Fewer take steps to limit smoking in the home and tend more frequently than others to be misinformed about the health hazards of different types of tobacco.

    Interpretation.

    The social gradient in current smoking behaviour poses a significant challenge to efforts to address health inequalities in the Norwegian population. Specifically tailored measures should be put in place for lower socioeconomic groups.

    Main findings
    • Den idealtypiske røyker i Norge er nå en middelaldrende, skilt Fremskrittsparti-velger fra Nord-Norge med kort utdanning, lavt lønnet arbeid i industrien eller plassert utenfor arbeidsstyrken

    • Sosiale, økonomiske, demografiske og kulturelle særtrekk ved røykerne kan indikere at masseutbredelsen av tobakk nå har nådd en historisk utløpsfase

    • Atferden ser ut til å forlate samfunnet i samme sosiale orden som den kom inn for ca. 100 år siden

    Artikkel
    Innledning

    Masseutbredelsen av røyking i Norge startet med automatiseringen i industrien for ca. 100 år siden og skjøt fart med intensivert markedsføring og prisnedsettelse. Manglende undersøkelser gjør det vanskelig å fastslå gradienten i datidens sosiale utbredelsesmønster, men romaner, reklamemateriell og gamle spillefilmer indikerer at røyking var overrepresentert blant menn i det urbane borgerskapet. Røyking blant kvinner var sjeldent, men forekom hyppig i sosiale utgrupper som bohemmiljøet og blant prostituerte (1). Økningen i røykingen i første halvpart av 1900-tallet skjedde i et samfunnsmessig klima hvor sigarettene signaliserte modernitet, raffinement og eleganse. De som tidlig tok opp nye vaner, var i kraft av sosial status effektive læringsmodeller og bidrog til at røyking ble spredt til andre befolkningsgrupper.

    Etter den annen verdenskrig, da myndighetene gav tobakk status som et nødvendighetsgode og bl.a. brukte Marshall-hjelpen for å forsyne befolkningen (2), fortsatte innslaget av røykere å stige hos begge kjønn og i alle sosiale lag. I 1950-årene røykte ca. 70 % av mennene, mens andelen røykere blant kvinner var drøyt 20 % og økende, særlig blant de yrkesaktive (3). I 1952 røykte 74 % av norske mannlige leger og 44 % av de kvinnelige (4). Den sosiale gradienten i utbredelsen av røyking avtok gradvis. Frem mot 1975 ble røyking blant menn kraftig redusert, mest blant dem med lang utdanning og høy inntekt (1). Andelen røykere blant kvinner stabiliserte seg på ca. 35 %, og forskjellene mellom ulike sosiale lag ble også her etter hvert utvisket (5).

    Den vedvarende overrepresentasjonen av personer med kort utdanning blant røykerne har vært kjent lenge (6), men likevel vært lite behandlet i norsk forskningslitteratur (5, 6). Røyking har oftest kun vært med som en av mange determinanter for sosiale ulikheter i helsestatus (7, 8) eller inngått som en komponent i brede kartlegginger av generell helseatferd mellom grupper (9). Nyere studier av røyking og sosial ulikhet har vært foretatt i avgrensede populasjoner, som gravide (7) eller i hovedstadsbefolkningen (10). Emnet har fått styrket aktualitet med regjeringens ønske om å utarbeide en handlingsplan for utjevning av sosiale forskjeller i helse (11).

    Formålet med denne studien var å belyse dagens sosiale gradienter i utbredelsesmønsteret for tobakksatferd.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Alle data ble hentet fra landsrepresentative undersøkelser som Statistisk sentralbyrå har utført på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. Årlig blir ca. 2 000 personer i alderen 16 – 74 år forsøkt oppsøkt og intervjuet per telefon eller ved besøk om sine tobakksvaner og holdninger til røyking. Resultatene bygger på en samlet analyse av undersøkelser foretatt i perioden 1998 – 2002.

    Tobakksvaner

    Tobakksvaner

    Røyking ble oppgitt i kategoriene «bruker daglig», «bruker av og til» og «bruker aldri» (tab 1). Dagligrøykerne ble bedt om å opplyse bruksintensitet for antall sigaretter per dag, mens av-og-til-røykerne oppgav gjennomsnittlig forbruk av sigaretter per uke. Tallene ble så omregnet til ukentlig forbruk (e-tab 2). Alle røykere skulle oppgi hvordan deres totalkonsum var sammensatt av fabrikkfremstilte og hjemmerullede sigaretter (e-tab 3). Under analysen ble følgende preferansekategorier brukt: Minst 75 % av forbruket var fabrikkfremstilte sigaretter, minst 75 % av forbruket var rulletobakk og en restkategori blandingsbruk, forbruket til røykere med mer likevektige preferanser for de to tobakkstypene.

    Tabell

    Tabell 1  Prosentandel røykere blant kvinner og menn etter høyeste fullførte utdanning, inntektslag og yrkeskategori. Data slått sammen for perioden 1998 – 2002. 95 % konfidensintervall i parentes. Aldersjusterte resultater

    Menn

    Kvinner

    Antall personer

    Røyker daglig (%)

    Røyker av og til (%)

    Antall personer

    Røyker daglig (%)

    Røyker av og til (%)

    Høyeste fullførte utdanning

    Grunnskole

    349

    43

    (38 – 48)

    5

    (3 – 7)

    427

    47

    (42 – 52)

    7

    (5 – 9)

    Videregående skole

    1 425

    37

    (35 – 40)

    9

    (8 – 10)

    1 348

    39

    (36 – 42)

    9

    (8 – 11)

    Høyskole/universitet

    703

    19

    (16 – 22)

    13

    (11 – 15)

    747

    18

    (15 – 21)

    12

    (10 – 14)

    Inntekt

    1. tredel

    824

    38

    (35 – 41)

    9

    (7 – 11)

    828

    33

    (30 – 36)

    8

    (6 – 10)

    2. tredel

    781

    32

    (29 – 35)

    9

    (7 – 11)

    775

    38

    (35 – 41)

    9

    (7 – 11)

    3. tredel

    851

    27

    (24 – 30)

    12

    (10 – 14)

    835

    28

    (25 – 31)

    13

    (11 – 15)

    Yrke

    Utenfor arbeidsstyrken¹

    274

    43

    (37 – 49)

    10

    (7 – 13)

    455

    41

    (37 – 45)

    6

    (4 – 8)

    Industri/transport/primærnæring

    753

    40

    (37 – 44)

    9

    (7 – 11)

    235

    38

    (32 – 44)

    7

    (4 – 10)

    Handel/kontor/service/administrasjon

    600

    30

    (26 – 34)

    11

    (9 – 14)

    1 092

    35

    (32 – 38)

    11

     (9 – 13)

    Teknisk/vitenskapelig

    671

    23

    (20 – 26)

    11

    (9 – 13)

    507

    23

    (19 – 27)

    12

    (9 – 15)

    Alderspensjonister

    246

    22

    (17 – 27)

    4

    (2 – 6)

    289

    21

    (16 – 26)

    4

    (2 – 6)

    Totalt

    2 546

    31

    (29 – 33)

    9

    (8 – 10)

    2 579

    32

    (30 – 34)

    9

    (8 – 10)

    [i]

    [i] ¹  Uføre, arbeidsledige, husmødre, personer under utdanning

    Tabell 2

    Gjennomsnittlig forbruk av sigaretter per uke for røykere blant kvinner og menn fordelt etter høyeste fullførte utdanning, inntektslag og yrkeskategori. Data slått sammen for perioden 1998 – 2002. Aldersjusterte resultater

    Menn

    Kvinner

    Antall personer

    Antall sigaretter (SD)¹

    Antall personer

    Antall sigaretter (SD)¹

    Utdanning

    Grunnskole

    137

    91 (53)

    197

    76 (46)

    Videregående skole

    587

    85 (55)

    596

    67 (43)

    Høyskole/universitet

    182

    62 (53)

    213

    46 (44)

    Inntekt

    1. tredel

    322

    82 (55)

    311

    64 (42)

    2. tredel

    283

    83 (54)

    341

    68 (42)

    3. tredel

    285

    79 (58)

    326

    56 (47)

    Yrke

    Utenfor arbeidsstyrken

    128

    87 (58)

    199

    78 (46)

    Industri/transport/bygg

    334

    89 (55)

    100

    69 (43)

    Handel/kontor/service

    219

    74 (53)

    484

    63 (43)

    Teknisk/vitenskapelig

    195

    73 (57)

    174

    51 (46)

    Alderspensjonister

    52

    76 (46)

    70

    61 (40)

    Totalt

    928

    82 (55)

    1 027

    65 (45)

    [i]

    [i] ¹  Standardavvik

    Tabell 3

    Preferanse for type tobakk hos dagligrøykere etter høyeste fullførte utdanning, inntektslag og yrkeskategori blant kvinner og menn. Aldersjusterte prosentandeler med 95 % konfidensintervall. Data slått sammen for perioden 1998 – 2002. Aldersjusterte resultater

    Menn

    Kvinner

    Antall personer

    > 75 % fabrikksigaretter

    > 75 % rulletobakk

    Blandingsbruk

    Antall personer

    > 75 % fabrikksigaretter

    > 75 % rulletobakk

    Blandingsbruk

    Høyeste fullførte utdanning

    Grunnskole

    123

    22 (15 – 29)

    72 (64 – 80)

    7

    170

    41 (34 – 48)

    55 (48 – 62)

    4

    Videregående skole

    479

    37 (33 – 41)

    53 (49 – 57)

    10

    483

    53 (49 – 57)

    41 (37 – 45)

    6

    Høyskole/universitet

    117

    66 (57 – 75)

    28 (20 – 36)

    6

    127

    75 (67 – 83)

    18 (11 – 25)

    7

    Inntekt

    1. tredel

    270

    32 (26 – 38)

    59 (53 – 65)

    9

    250

    46 (40 – 52)

    48 (42 – 54)

    6

    2. tredel

    227

    36 (30 – 42)

    54 (48 – 60)

    10

    278

    49 (43 – 55)

    45 (39 – 51)

    6

    3. tredel

    207

    54 (47 – 61)

    39 (32 – 46)

    7

    224

    72 (66 – 78)

    23 (18 – 29)

    6

    Yrke

    Utenfor arbeidsstyrken

    108

    36 (27 – 45)

    57 (48 – 66)

    7

    172

    48 (41 – 56)

    48 (41 – 56)

    4

    Industri/transport/bygg

    277

    30 (25 – 35)

    60 (54 – 66)

    10

    83

    47 (36 – 58)

    43 (42 – 64)

    10

    Administrasjon/handel/kontor

    163

    48 (40 – 56)

    41 (34 – 49)

    11

    371

    58 (53 – 63)

    35 (30 – 40)

    7

    Teknisk/vitenskapelig

    142

    58 (50 – 66)

    36 (28 – 44)

    6

    113

    63 (54 – 72)

    34 (25 – 43)

    4

    Alderspensjonister

    46

    12 (3 – 21)

    85 (75 – 95)

    4

    59

    46 (33 – 59)

    54 (41 – 67)

    0

    Totalt

    763

    39 (36 – 42)

    53 (50 – 57)

    8

    798

    54 (51 – 57)

    40 (37 – 43)

    6

    Alle røykere ble bedt om å oppgi hvor gamle de var da de begynte å røyke, om de følte ubehag ved opphold i røykfylte rom (ja/nei) og grad av enighet i utsagnet: Vanligvis er det tillatt å røyke overalt hjemme hos meg (tab 4). I tillegg ble røykerne bedt om å sammenlikne helserisikoen fra rulletobakk med helserisikoen fra fabrikksigaretter (tab 4).

    Tabell 4

    Antall og prosentandel røykere i fire sosioøkonomiske grupper som ikke føler ubehag ved opphold i røykfylte rom, som ikke har restriksjoner for røyking i eget hjem, som vurderer helserisikoen ved rulletobakk som mindre eller lik risikoen ved fabrikkfremstilte sigaretter og som har startet å røyke før fylte 16 år. Data slått sammen for perioden 1998 – 2002. 95 % konfidensintervall i parentes

    Menn

    Kvinner

    Begge kjønn

    Antall

    (%)

    Antall

    (%)

    Antall

    (%)

    Føler ikke ubehag ved opphold i røykfylte rom

    I (høyest)

    166

    (42)

    (35–50)

    136

    (31)

    (23–39)

    302

    (37)

    (32–42)

    II

    214

    (46)

    (39 – 53)

    210

    (29)

    (23 – 35)

    424

    (38)

    (33 – 43)

    III

    358

    (53)

    (48 – 58)

    384

    (28)

    (24 – 32)

    742

    (40)

    (36 – 44)

    IV

    203

    (57)

    (50 – 64)

    273

    (36)

    (30 – 42)

    476

    (45)

    (41 – 50)

    Alle røykere

    941

    (50)

    (47 – 53)

    1 003

    (31)

    (28 – 34)

    1 944

    (40)

    (38 – 42)

    Røyking vanligvis tillatt overalt hjemme

    I (høyest)

    168

    (33)

    (26 – 40)

    137

    (32)

    (24 – 40)

    305

    (33)

    (28 – 38)

    II

    214

    (40)

    (33 – 47)

    210

    (47)

    (40 – 54)

    424

    (43)

    (38 – 48)

    III

    361

    (54)

    (49 – 59)

    385

    (42)

    (37 – 45)

    746

    (48)

    (44 – 53)

    IV

    204

    (52)

    (45 – 59)

    273

    (58)

    (52 – 64)

    477

    (55)

    (51 – 59)

    Alle røykere

    947

    (52)

    (49 – 55)

    1 005

    (46)

    (43 – 49)

    1 952

    (49)

    (47 – 51)

    Debutalder var 15 år eller yngre

    I (høyest)

    136

    (15)

    (9 – 21)

    117

    (20)

    (13 – 27)

    253

    (18)

    (13 – 23)

    II

    196

    (30)

    (24 – 36)

    190

    (19)

    (13 – 25)

    386

    (25)

    (21 – 29)

    III

    340

    (37)

    (32 – 42)

    362

    (25)

    (21 – 29)

    702

    (31)

    (28 – 34)

    IV

    193

    (41)

    (34 – 48)

    253

    (30)

    (24 – 36)

    446

    (35)

    (31 – 39)

    Alle røykere

    865

    (33)

    (30 – 36)

    922

    (24)

    (21 – 27)

    1 787

    (28)

    (26 – 30)

    Rulletobakk har samme/lavere helserisiko enn fabrikksigaretter

    I (høyest)

    162

    (47)

    (39 – 55)

    131

    (53)

    (44 – 62)

    293

    (50)

    (44 – 56)

    II

    205

    (62)

    (55 – 69)

    201

    (65)

    (58 – 72)

    406

    (64)

    (59 – 69)

    III

    345

    (67)

    (62 – 72)

    368

    (72)

    (67 – 77)

    713

    (70)

    (67 – 73)

    IV

    196

    (75)

    (69 – 81)

    259

    (73)

    (68 – 78)

    455

    (74)

    (70 – 78)

    Alle røykere

    908

    (64)

    (61 – 67)

    959

    (68)

    (65 – 71)

    1 867

    (66)

    (64 – 68)

    Sosial gruppe

    Sosial gruppe

    Opplysninger om lengste fullførte utdanning ble kategorisert i tre grupper: høyskole/universitet, videregående skole og grunnskole. Personlig inntekt ble inndelt i tre like store grupper for hvert av årene 1998 – 2002. Respondenten ble plassert i den inntektstredel de tilhørte det året de ble spurt. Inntekten ble beregnet kjønnsspesifikt. I datafilene fra 1998 og 1999 var yrke kodet etter Nordisk standard for yrkesklassifisering (NYK), mens Standard for yrkesklassifisering (STYRK) var brukt de øvrige tre årene. Normene har en hierarkisk inndeling der hvert siffer i koden betegner henholdsvis yrkesfelt, yrkesområde, yrkesgruppe og yrke. Konverteringen til felles klassifikasjon ble foretatt på 1. siffernivå. Under analysen ble i utgangspunktet ni yrkesfelter redusert til fem. Det første var yrker med krav om høyskole- og universitetsutdanning, teknikere og administrative ledere. Den andre var kontor- og kundeserviceyrker, samt salgs-, service- og omsorgsyrker. En tredje gruppe var yrker innen industri, bygg, anlegg, transport og primærnæring. Fjerde og femte kategori var alderspensjonister og personer utenfor arbeidsstyrken.

    Variablene utdanningslengde, inntektsstørrelse og yrkesfelt inngikk i en indeks for sosioøkonomisk status som ble beregnet kjønnsspesifikt. For analysen ble indeksen inndelt i fire rangerte statusgrupper (I = høyest, IV = lavest).

    Egen utdanning, inntekt og yrke har liten informasjonsverdi om sosial status for personer under 25 år da mange ennå befinner seg under utdanning. Personer under 25 år ble derfor ekskludert fra analysene.

    Statistisk analyse

    Statistisk analyse

    Resultater fra den deskriptive analysen er oppgitt som prevalenspunktestimater med 95 % konfidensintervaller og som gjennomsnitt med standardavvik. Alle resultater ble underlagt direkte aldersjustering. Logistisk regresjon ble benyttet for å kalkulere statistiske sammenhenger under kontroll for andre variabler.

    Resultater

    Resultater

    Svarrespons i undersøkelsene for perioden 1998 – 2002 var 70 %.

    Andel dagligrøykere økte signifikant med fallende utdanningsnivå og avtakende inntekt hos begge kjønn (tab 1). Forekomsten av dagligrøyking var mer enn dobbelt så høy hos personer med grunnskole som hos dem med universitet/høyskoleutdanning. Færrest røykere ble observert i tekniske eller vitenskapelige yrker og flest blant personer sysselsatt i industri og transportsektoren samt hos personer utenfor arbeidsstyrken. Utbredelsen av leilighetsrøyking hadde motsatt gradient og ble redusert med fallende utdanning og inntekt. Blant røykere med høyskole/universitetsutdanning utgjorde dagligrøykerne bare seks av ti røykere, mens de i laveste utdanningskategori representerte nesten ni av ti røykere.

    Forbruksintensitet blant dagligrøykerne var høyest hos personer med kort utdanning og personer utenfor arbeidsstyrken (e-tab 2). Inntekt hadde mindre betydning som forklaring på variasjoner i konsummengde.

    Det ble observert store forskjeller mellom de ulike gruppene i preferanser for type tobakksprodukt (e-tab 3). Rulletobakk var dominerende blant menn med kort utdanning og lav inntekt i manuelle yrker. Kvinner røykte i større grad fabrikkfremstilte sigaretter, men de samme sosiale ulikhetene i produktpreferanse var tydelige også her.

    Regresjonsanalyse viste at utdanning var den viktigste forklaringsvariabel på røyking av de tre indikatorene for sosioøkonomisk status (e-tab 5). En annen regresjonsmodell som kontrollerte for sosiodemografiske forhold og partipreferanse, viste at indeksen for sosioøkonomisk status var den viktigste forklaring på variasjonen i røykeatferd i befolkningen (tab 6).

    Tabell 5

    Bivariat og kontrollert oddsratio for å være daglig røyker i ulike utdanningsgrupper, inntektslag og yrkeskategorier blant kvinner og menn. 95 % konfidensintervall i parentes. Data slått sammen for perioden 1998 – 2002. Aldersjusterte resultater

    Menn

    Kvinner

    Bivariat oddsratio

    Kontrollert oddsratio

    Bivariat oddsratio

    Kontrollert oddsratio

    Høyeste fullførte utdanning

    Høyskole/universitet

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Videregående skole

    2,5

    (2,1 – 3,1)

    2,1

    (1,7 – 2,7)

    2,9

    (2,4 – 3,5)

    3,0

    (2,4 – 3,7)

    Grunnskole

    3,2

    (2,4 – 4,3)

    2,8

    (2,0 – 3,9)

    4,0

    (3,1 – 5,3)

    4,8

    (3,5 – 6,6)

    Inntekt

    Høyeste tredel

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Midterste tredel

    1,3

    (1,1 – 1,6)

    1,1

    (0,9 – 1,3)

    1,6

    (1,3 – 1,9)

    1,0

    (0,8 – 1,2)

    Laveste tredel

    1,7

    (1,4 – 2,0)

    1,3

    (1,0 – 1,6)

    1,2

    (1,0 – 1,5)

    0,7

    (0,6 – 0,9)

    Yrke

    Teknisk/vitenskapelig

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Administrasjon/handel/kontor

    1,4

    (1,1 – 1,8)

    1,2

    (1,0 – 1,6)

    1,8

    (1,5 – 2,8)

    1,5

    (1,1 – 1,9)

    Industri/transport/bygg

    2,3

    (1,8 – 2,9)

    1,5

    (1,1 – 1,9)

    2,0

    (1,5 – 2,7)

    1,2

    (0,8 – 1,7)

    Utenfor arbeidsstyrken

    2,5

    (1,9 – 3,4)

    1,6

    (1,1 – 2,3)

    2,3

    (1,8 – 3,0)

    1,7

    (1,3 – 2,4)

    Alderspensjonister

    1,0

    (0,6 – 1,5)

    0,5

    (0,3 – 0,9)

    0,9

    (0,6 – 1,3)

    0,6

    (0,3 – 0,9)

    Tabell 6

    Bivariat og kontrollert oddsratio for å være daglig røyker etter sosioøkonomisk status, region, sentralitet, sivil status og partipreferanse for kvinner og menn. Data slått sammen for perioden 1998 – 2002. 95 % konfidensintervall i parentes

    Menn

    Kvinner

    Bivariat oddsratio

    Kontrollert oddsratio

    Bivariat oddsratio

    Kontrollert oddsratio

    Sosioøkonomisk status

    I (høyest)

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    II

    1,7

    (1,3–2,2)

    1,7

    (1,2–2,3)

    1,9

    (1,4 – 2,5)

    2,1

    (1,5 – 2,8)

    III

    2,6

    (2,0 – 3,4)

    2,9

    (2,1 – 3,8)

    2,7

    (2,0 – 3,6)

    3,3

    (2,5 – 4,5)

    IV

    2,8

    (2,1 – 3,8)

    3,3

    (2,4 – 4,6)

    2,9

    (2,2 – 3,9)

    3,8

    (2,7 – 5,3)

    Region

    Oslo/Akershus

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Østfold/Vestfold

    1,8

    (1,3 – 2,5)

    1,6

    (1,1 – 2,4)

    1,3

    (1,0 – 1,8)

    1,2

    (0,8 – 1,6)

    Hedmark/Oppland/Buskerud/Telemark

    1,3

    (1,0 – 1,8)

    1,3

    (1,0 – 1,9)

    1,2

    (1,0 – 1,6)

    1,0

    (0,7 – 1,4)

    Agder/Rogaland/Hordaland/Sogn

    1,2

    (1,0 – 1,6)

    1,2

    (0,9 – 1,7)

    1,2

    (1,0 – 1,6)

    1,1

    (0,9 – 1,5)

    Møre/Trøndelag

    1,0

    (0,8 – 1,4)

    1,0

    (0,7 – 1,4)

    1,0

    (0,8 – 1,3)

    1,0

    (0,7 – 1,3)

    Nordland/Troms/Finnmark

    1,6

    (1,2 – 2,2)

    1,5

    (1,1 – 2,1)

    1,6

    (1,2 – 2,2)

    1,4

    (1,0 – 2,0)

    Sentralitet

    Spredtbygd

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Tettbygd

    1,2

    (1,0 – 1,5)

    1,3

    (1,0 – 1,6)

    1,1

    (0,9 – 1,4)

    0,9

    (0,7 – 1,2)

    Bymessig

    1,1

    (0,9 – 1,4)

    1,4

    (1,1 – 1,8)

    1,0

    (0,8 – 1,2)

    0,9

    (0,7 – 1,2)

    Alder (år)

    25 – 34

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    35 – 44

    1,0

    (0,8 – 1,3)

    1,2

    (0,9 – 1,6)

    1,3

    (1,0 – 1,6)

    1,4

    (1,1 – 1,8)

    45 – 54

    1,3

    (1,0 – 1,7)

    1,7

    (1,3 – 2,2)

    1,4

    (1,1 – 1,7)

    1,5

    (1,1 – 1,9)

    55 – 64

    0,8

    (0,6 – 1,1)

    1,0

    (0,8 – 1,4)

    0,9

    (0,7 – 1,1)

    0,8

    (0,6 – 1,1)

    65 – 74

    0,6

    (0,5 – 0,9)

    0,6

    (0,4 – 0,8)

    0,6

    (0,4 – 0,8)

    0,4

    (0,3 – 0,6)

    Sivil status

    Gift/partner

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Samboer

    1,5

    (1,2 – 1,9)

    1,4

    (1,1 – 1,8)

    1,7

    (1,3 – 2,1)

    1,5

    (1,2 – 2,0)

    Aleneboer

    1,9

    (1,5 – 2,3)

    1,6

    (1,3 – 2,1)

    1,9

    (1,6 – 2,3)

    2,3

    (1,8 – 2,9)

    Partipreferanse

    Sentrumspartiene¹

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    Referanse

    SV/RV

    1,7

    (1,1 – 2,6)

    1,6

    (1,0 – 2,6)

    2,5

    (1,7 – 3,5)

    2,3

    (1,6 – 3,4)

    Høyre

    1,5

    (1,1 – 2,1)

    1,6

    (1,1 – 2,2)

    1,9

    (1,3 – 2,7)

    2,1

    (1,4 – 3,1)

    Arbeiderpartiet

    1,9

    (1,4 – 2,6)

    1,5

    (1,1 – 2,1)

    2,5

    (1,8 – 3,4)

    2,3

    (1,6 – 3,2)

    Fremskrittspartiet

    3,1

    (2,2 – 4,2)

    2,4

    (1,7 – 3,4)

    3,6

    (2,6 – 5,1)

    2,8

    (1,9 – 4,0)

    Partiløse

    1,8

    (1,3 – 2,5)

    1,5

    (1,1 – 2,1)

    2,6

    (2,0 – 3,6)

    2,3

    (1,7 – 3,2)

    [i]

    [i] ¹  Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre

    I forhold til røykere med høy sosioøkonomisk status, følte røykere med lav sosioøkonomisk status i mindre grad ubehag ved opphold i røykfylte rom og hadde sjeldnere innført restriksjoner for røyking i eget hjem (tab 4). Flere hadde også lavere debutalder og mente, feilaktig, at rulletobakk hadde samme eller lavere helserisiko enn fabrikkfremstilte sigaretter (tab 4).

    Diskusjon

    Diskusjon

    Undersøkelsen bekrefter at røyking nå gjenstår som en atferd knyttet til sosial klasse og tilhørighet (deklassert atferd). Den idealtypiske røyker er en middelaldrende, skilt Fremskrittsparti-velger fra Nord-Norge med kort utdanning, lavt lønnet arbeid i industrien eller plassert utenfor arbeidsstyrken. Disse sosiale, økonomiske, demografiske og kulturelle særtrekk ved røykerne kan ifølge diffusjonsteori indikere at atferdsepidemien nå har nådd en historisk utløpsfase (12). Epidemien ser ut til å skulle forlate samfunnsarenaen i samme sosiale orden som den kom inn for ca. 100 år siden. Den gang var personer med høy utdanning pionerer i spredningsforløpet av den nye røyketrenden, mens de samme sosialgruppene nå velger å avstå fra å røyke.

    I tillegg til at lavere sosioøkonomiske lag er kraftig overrepresentert blant røykerne, rapporteres forbruket per røyker å være høyere. Denne gruppen har dessuten større preferanse for rulletobakk, som har vist seg å øke risiko for kreft (13). De har også startet yngre, noe som også øker risiko for sykdom senere (13). Færre har regler for å begrense røyking hjemme, de har større aksept for passiv røyking og er oftere feilinformert om helsefarene ved de ulike tobakkstypene. I en annen artikkel i dette nummer av Tidsskriftet har vi vist at slutteraten er lavere, slutteforsøkene færre, røykeidentiteten mer inngrodd og orienteringsevnen mot hjelpetiltak for å slutte er lavere, og diskutert hvilke årsaksmekanismer som kan ha bidratt til skjevheten i det sosiale spredningsmønsteret (14).

    Fremtidig helsestatus

    Fremtidig helsestatus

    Den sosiale gradienten i dagens utbredelse av røyking er et hovedproblem i målsettingen om å redusere fremtidig ulikhet i helsestatus i befolkningen. Blant de om lag 50 sykdomstilstander som er assosiert med røyking, vil mange først oppstå etter flere tiårs tobakksforbruk. Den økende deklasseringen av røykerne siden 1970-årene har dermed økt det relative tilsiget av personer med lav sosial status blant de 7 500 nordmenn som nå årlig dør av tobakksskader. Siden 1950-årene har anslagsvis 200 000 personer dødd som følge av røyking. I løpet av neste 30-årsperiode kan nye 200 000 nordmenn komme til å dø av tobakksskader. Blant disse vil det ventelig være en enda sterkere overrepresentasjon av personer med kort utdanning og lav inntekt.

    Ulikhetsreduserende virkemidler

    Ulikhetsreduserende virkemidler

    Tiltak for å redusere innslaget av tobakksrøyking i befolkningen er få og består i hovedsak av avgifter, restriksjoner, informasjon og terapeutiske tiltak. Forskning viser at endringer i prisen på sigaretter slår ulikt ut i forskjellige befolkningsgrupper (15). Den mest følsomme etterspørselen er fra husholdninger som tilhører de laveste sosialgruppene. Dette betyr at avgiftsøkninger er et hensiktsmessig verktøy for å redusere den sosiale gradienten i røyking. Fordi prisøkninger vil «ramme» dem som fra før har minst, har det vært hevdet at tiltaket er sosialt regressivt og ikke progressivt (16). Etter vårt syn bør en fremtidig fordeling av helsestatus i befolkningen være et viktigere prinsipp i fordelingspolitikken enn hensynet til en nåtidig sosial ulikhet i tilgang på en vare som i tillegg er skadelig.

    Det er ikke undersøkt empirisk om bruk av restriksjoner har ulik effekt mellom sosioøkonomiske grupper. Generelt er det vist at røykerestriksjoner på arbeidsplassen øker slutteraten og reduserer forbruksmengden til dem som fortsetter, men det er uvisst om ledere, funksjonærer og arbeidere responderer forskjellig (17). Fordi andel røykere er høyest blant arbeidere og fordi arbeidere representerer en stor gruppe mennesker, vil innføring av røykfrie arbeidsplasser kunne ha stor effekt på aggregatnivå. Irske styresmakter har nylig innført lovbeskyttelse mot røyking på alle arbeidsplasser, og Sosial- og helsedirektoratet i Norge har samme målsetting. Ett skritt på veien var innføringen av røykfrie serveringssteder fra 1.6. 2004. I tillegg til mindre eksponering for passiv røyking vil røykeforbudet ventelig også redusere serveringspersonalets egen røyking. Denne arbeidstakergruppen har relativt kort utdanning og lav inntekt.

    Det finnes noe forskning om sosiale forskjeller i responsen på helseinformasjon. Denne tyder på at informasjon avlevert på individnivå, for eksempel fra helsepersonell, er den mest hensiktmessige budskapskanal for å nå frem til de sosialgruppene hvor røyking er særlig utbredt (18) – (23). Personer med lang utdanning ser i tillegg ut til å dekode og respondere på helsebudskap kommunisert i massemediene. Undersøkelser viser imidlertid at helsepersonell har et stort forbedringspotensial når det gjelder intervensjoner for røyking i klinisk praksis (24). Sosial- og helsedirektoratet har de siste årene utdannet over 300 terapeuter innen røykeavvenning.

    Språksosiologiske undersøkelser kan tyde på at budskapsformen kan ha betydning. Det er mulig å skreddersy kampanjebudskapet til ulike sosiale lag bl.a. ved tilpasset bruk av lingvistiske språkkoder (25). Budskapsinnholdet i en kampanje bør avpasses mot målgruppens karakteristika. Det er bl.a. hevdet at bruk av emosjonelt budskap er best egnet for å rekke frem til personer med kort utdanning, men her finnes ikke noe overbevisende empirisk grunnlag.

    Oppgitte interessekonflikter: Ingen

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media