()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    Bakgrunn.

    Bakgrunn.

    Det er tidligere vist at øyet er et av de organene som hyppigst blir skadet i arbeidsulykker. Vi ønsket å studere de senere års forekomst av arbeidsrelaterte øyeskader og kartlegge skadetyper, hendelsesforløp og næringer og skadedes kjønn og alder, slik at forebyggende tiltak kan settes i verk der behovene er størst.

    Materiale og metode.

    Materiale og metode.

    Analyser av data fra skaderegisteret, som omfatter arbeidsrelaterte øyeskader fra utvalgte legevakter i perioden 1990 – 2002, samt analyser av skader innrapportert av arbeidsgivere til Rikstrygdeverket i perioden 1998 – 2001 er utført. Det er gjort beregninger av skadeinsidens og oddsratio.

    Resultater.

    Resultater.

    Forekomsten var stabil i perioden. 94,4 % av øyeskadene i skaderegisteret var hos menn, spesielt var aldersgruppen 20 – 24 år utsatt. Vinkelsliper og annet slipeverktøy var involvert ved 25,7 % av ulykkene. Ved analyse av skadene rapportert til Rikstrygdeverket var oddsratio for øyeskader blant arbeidstakere ved oljeraffinerier 0,5 (95 % KI 0,1 – 3,4), i metallindustrien 8,8 (95 % KI 7,6 – 10,1) og i transportmiddelproduksjonen 18,8 (95 % KI 17,0 – 20,8). Arbeidstakere ved oljeraffinerier har potensielt øyefarlig arbeid og er pålagt å benytte vernebriller.

    Fortolkning.

    Fortolkning.

    Det har ikke vært nedgang i insidensen av arbeidsrelaterte øyeskader i perioden 1990 – 2002. Arbeidstakere i metallindustrien har høy risiko for skader, og myndighetene bør sørge for at det her blir innført påbud om bruk av vernebriller.

    Abstract

    Background.

    The eyes are among the organs most frequently hurt in occupational injuries. The characteristics of eye injuries were studied in order to suggest preventive measures.

    Material and methods.

    Analyses were performed on work-related eye injuries reported to the Norwegian Injury Surveillance System from a selection of emergency centres during the period 1990 – 2002, and on injuries reported by employers to the National Insurance Administration 1998 – 2001.

    Results.

    The occurrence of injuries was stable over the period. Men sustained 94.4 % of the injuries registered in injury surveillance system. The highest incidence was among those 20 to 24 years of age. Metal cutters and tools for polishing were involved in 25.7 % of cases. Analyses of the injuries reported to the National Insurance Administration showed an odds ratio of 8.8 (95 % CI 7.6 – 10.1) for injuries to workers in metal industry, 18.8 (95 % CI 17.0 – 20.8) in automotive industry, and only 0.5 (95 % CI 0.1 – 3.4) in oil refineries. Workers in oil refineries have a potentially hazardous work environment, but there, eye protection is mandatory.

    Interpretation

    There was no decline in the incidence of work-related eye injuries from 1990 to 2002. Workers in metal industry have a high risk of injuries and employers should consider requiring the use of eye protection.

    Artikkel

    I en doktoravhandling fra 1976 om ulykker i arbeidsmiljøet (1) ble det anslått at øyeskader utgjorde 17,3 % av alle yrkesskader. Bare fingerskader var vanligere. Den samme tendensen finnes i en rapport fra 1992 basert på skaderegisteret, der insidensen av øyeskader i aldersgruppen 15 – 24 år er oppgitt til 320 per 100 000 (2). Også her var insidensen av fingerskader høyere. De aller fleste arbeidsrelaterte øyeskader kan forebygges ved sikring av arbeidsplassen eller bruk av vernebriller. Mange av pasientene med slike skader er unge, og konsekvensene av varige øyeskader er store. Til tross for den høye forekomsten har det vært lite forskning på omfanget av arbeidsrelaterte øyeskader i forskjellige yrkesgrupper. En av de få studier som er utført, er Christoffersen & Olsens beskrivelse av corneaskader forårsaket av fiskegalle (3).

    Øyeskader utgjør 6,4 % av det totale antall skader registrert i skaderegisteret i Norge (2). De fleste skjer i arbeidslivet, deretter følger aktiviteter relatert til hjemmet, så kommer skader som inntreffer under sport/rekreasjon, vold og reiser (4). Studier fra USA (4) indikerer at arbeidsrelaterte skader utgjør 22 – 50 % av alle øyeskader, mens man i en tilsvarende studie fra Storbritannia kommer ut med en andel på 70 % (5). En studie av arbeidsrelaterte øyeskader som førte til forsikringsutbetaling i USA hadde en insidens på 537 per 100 000 ansatte (6), mens det i en italiensk studie av arbeidsrelaterte skader som medførte fravær på mer enn tre dager, ble rapportert en insidens av øyeskader på 370 per 100 000 ansatte. De fleste øyeskader er ikke alvorlige. National Institute for Occupational Safety and Health beregnet at det i 1982 var 900 000 arbeidsrelaterte øyeskader i USA og at 84 % av disse var mindre alvorlige. En studie av 188 skader fra Wisconsin klassifiserte 98 % som mindre eller moderat alvorlige (7).

    Formålet med vår studie var å avdekke om forekomsten av arbeidsrelaterte øyeskader i Norge er gått opp eller ned i de senere år samt kartlegge skadetyper og hendelsesforløp. Vi ønsket å finne ut hvor risikoen for slike skader er høyest, ut fra kjønn, alder og næring, slik at forebyggende tiltak kan iverksettes der behovene er størst.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Våre data kommer fra to kilder. Den ene er skaderegisteret i Norge, som inneholder detaljerte data om personskader behandlet ved legevaktene i Drammen og Stavanger fra årene 1990 – 97 og legevaktene i Harstad og Trondheim i perioden 1990 – 2002. Vi har kartlagt de arbeidsrelaterte øyeskadene i dette registeret. I analysene ble det anvendt registrerte data på skadene for kjønn, alder, skadetidspunkt, alvorlighetsgrad og diagnose. Videre er det benyttet tre variabler for å fremstille hendelsesforløpet: bevegelsesmønster (aktivitet før skaden, f.eks. «håndterte verktøy»), ulykkesmekanisme (hva gikk galt, f.eks. «mistet kontrollen over») og skademekanisme (skadeøyeblikket, f.eks. sprut av fremmedlegeme i øyet). Hver av disse tre variablene ble tilknyttet koder for medvirkende faktorer (f.eks. slipemaskin, glatt gulv, metallspon).

    Skaderegisteret benytter Abbreviated Injury Scale (AIS) til klassifisering av skadealvor. «Liten skade» innbefatter abrasjoner og kontusjoner i form av mindre øyelokkskader, conjunctiva- og corneaskader, fremmedlegeme i cornea, blødninger i corpus vitreum eller retina og uveaskader. «Moderat skade» er laserasjon av øyet og deler av det eller netthinneløsning. «Alvorlig skade» er tap av øye eller avulsjon av n. opticus. I vår undersøkelse svarer «lett skade» til AIS-registerets «liten skade» og «alvorlig skade» til registerets «moderat skade» eller verre.

    Den andre kilden til våre data er Arbeidstilsynets database over yrkesskader rapportert fra arbeidsgiver til Rikstrygdeverket i perioden 1998 – 2001. Arbeidsgiver plikter å melde alle skader som fører til legebehandling eller fravær utover én dag. Dataene omfatter hele landet og har detaljert næringskoding, og egner seg derfor til analyser av i hvilke bransjer man er mest utsatt for øyeskader.

    Den generelle insidensen av skader per 100 000 innbyggere er basert på befolkningsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Insidensen av skader i ulike aldersgrupper i den yrkesaktive befolkningen er basert på byråets arbeidskraftundersøkelse i 1996 (8), som var representativ for perioden. Skadetallet er her ekstrapolert i forhold til kjønns- og alderssammensetningen for yrkesaktive i 1996. Det er videre dividert med antall år med registrering, før man dividerte med antall yrkesaktive i ulike aldersgrupper. Insidensen av skader for ulike næringer er beregnet ut fra skadene rapportert til Rikstrygdeverket og tall fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser for årene 1998 – 2001. Relativ risiko ble beregnet med tilhørende 95 % konfidensintervall (KI).

    Resultater

    Resultater

    I skaderegisteret ble det registrert 7 101 øyeskader i perioden. Gjennomsnittlig var det 145 skader per 100 000 innbyggere per år, noe høyere for regionene Drammen og Stavanger enn for Trondheim og Harstad. Skadeinsidensen var noenlunde jevn i tidsperioden (fig 1). Gjennomsnittlig insidens av skader beregnet i forhold til antall sysselsatte var 297 per 100 000 arbeidstakere (tab 1). I Norge er det i overkant av to millioner arbeidstakere og dermed vel 6 000 arbeidsrelaterte øyeskader per år. Majoriteten av de skadede var menn (94,4 %). Menn har 14,4 ganger så stor risiko for øyeskader som kvinner. Skadeinsidensen var høyest i aldersgruppen 20 – 24 år, hvor den var mer enn det dobbelte av gjennomsnittet (tab 2). Den sank deretter med økende alder. Forekomsten av alvorlige skader var høyest i den aller yngste og i den aller eldste aldersgruppen.

    Tabell 1

    Skadeinsidens (per 100 000 arbeidstakere per år) for lette og alvorlige arbeidsrelaterte øyeskader hos kvinner og menn og oddsratio (OR) for skade hos menn i forhold til kvinner. (Basert på skaderegisterets database for perioden 1990 – 2002)

    Lett skade

    Alvorlig skade

    Totalt

            Insidens        

      95 % KI  

    Antall

            Insidens        

    95 % KI

    Antall

            Insidens        

      95 % KI  

    Kvinne

    33

    30 – 37

    364

    3

    2 – 4

    32

    36

    33 – 40

    Mann

    488

    476 – 500

    6 309

    29

    26 – 32

    374

    517

    505 – 529

    Totalt

    280

    273 – 286

    6 673

    17

    15 – 19

    406

    297

    290 – 303

    OR (95 % KI)

    14,7 (13,3 – 16,4)

    8,1 (2,5 – 26,9)

    14,4 (13,0 – 15,9)

    Tabell 2

    Skadeinsidens (per 100 000 arbeidstakere per år) for lette og alvorlige arbeidsrelaterte øyeskader i ulike aldersgrupper. (Basert på skaderegisterets database for perioden 1990 – 2002)

    Lett skade

    Alvorlig skade

    Totalt

    Alder (år)

    Insidens

      95 % KI  

    Antall

    Insidens

      95 % KI  

    Antall

    Insidens

      95 % KI  

    16 – 19

    386

    345 – 430

    316

    37

    24 – 51

    30

    424

    380 – 471

    20 – 24

    602

    570 – 635

    1 322

    25

    22 – 33

    54

    630

    597 – 664

    25 – 29

    470

    446 – 496

    1 391

    25

    22 – 33

    75

    496

    471 – 522

    30 – 39

    314

    300 – 328

    1 927

    19

    14 – 21

    114

    333

    319 – 348

    40 – 49

    185

    179 – 201

    1 103

    13

    10 – 16

    77

    198

    187 – 209

    50 – 54

    115

    102 – 128

    299

    8

    5 – 12

    20

    123

    110 – 137

    55 – 59

    112

    97 – 130

    181

    11

    7 – 17

    18

    123

    110 – 137

    60 – 66

    65

    58 – 85

    87

    7

    3 – 13

    9

    72

    58 – 88

    67 – 74

    58

    31 – 98

    13

    31

    13 – 62

    7

    89

    54 – 138

    Fremmedlegemer stod for 78,3 % og brann-/etseskader for 9,7 % av skadene (tab 3). I sistnevnte gruppe var det 53,6 % etseskader, 28,9 % av skadene var relatert til sveising, resten var brannskader etter kontakt med varme gjenstander eller væsker.

    Tabell 3

    Fordeling av hoveddiagnoser i antall og prosent av arbeidsrelaterte øyeskader fra skaderegisterets database for perioden 1990 – 2002

    Antall

    (%)

    Fremmedlegeme

    5 561

    (78,3)

    Brann-/etseskade

    692

    (9,7)

    Åpent sår

    289

    (4,1)

    Kvestelse

    191

    (2,7)

    Skrubbsår

    113

    (1,6)

    Brudd

    33

    (0,5)

    Andre skader

    222

    (3,1)

    Totalt

    7 101

      (100)

    I 71,7 % av skadetilfellene håndterte den skadede aktivt maskin, verktøy eller kjøretøy før skaden inntraff, mens i 8,5 % av tilfellene var vedkommende passiv, men ble truffet av noe. Faktor knyttet til bevegelsesmønsteret var maskiner eller verktøy i 54,4 % av tilfellene, hvorav vinkelsliper og annet slipeverktøy var det hyppigst forekommende (tab 4). Den vanligste ulykkesmekanismen var at man ble truffet av noe eller kom i veien for noe (41,3 %). Vanligste skademekanisme var at man fikk et fremmedlegeme eller en sprut i øyet.

    Tabell 4

    De fem hyppigst forekommende faktorene knyttet til ulykken i antall og prosent. (Fra skaderegisterets database for perioden 1990 – 2002)

    Antall

    (%)

    Vinkelsliper

    913

    (12,9)

    Slipemaskin eller slipende verktøy

    907

    (12,8)

    Sveiseutstyr

    709

    (10,0)

    Håndsprøyte (høytrykk)

    194

    (2,7)

    Borende verktøy

    148

    (2,1)

    Av totalt 131 235 arbeidsrelaterte skader innrapportert til Rikstrygdeverket i perioden 1998 – 2001 var det 8 228 (6,3 %) øyeskader. Gjennomsnittlig insidens av øyeskader var 91 per 100 000 arbeidstakere. Blant hovednæringsområdene har industrien høyest oddsratio på 8,7 (95 % KI 8,0 – 9,5) (tab 5). Deretter kommer kraft-/vannforsyning og bygge- og anleggsvirksomhet. Videre analyser av hovednæringsområdet industri på underliggende næringer viser at oddsratio for øyeskader hos ansatte i transportmiddelproduksjonen (hovedsakelig skipsverft) er 18,8 (95 % KI 17,0 – 20,8) og hos ansatte i metallindustrien 8,8 (95 % KI 7,6 – 10,1) (tab 6). Ansatte ved oljeraffinerier har en oddsratio for øyeskader på 0,5 (95 % KI 0,1 – 3,4).

    Tabell 5

    Insidens (per 100 000 arbeidstakere) og oddsratio (OR) av arbeidsrelaterte øyeskader meldt til Rikstrygdeverket for perioden 1998 – 2001 for hovednæringene i Norge

    Gjennomsnitt for perioden 1999–2001

    Næringsklassifiserig (NACE)

    Næring

    Antall

    Insidens

    OR

      95 % KI  

    D

    Industri

    1 176

    393

    8,7

    8,0 – 9,5

    E

    Kraft- og vannforsyning

    47

    253

    2,8

    2,1 – 3,8

    F

    Bygge- og anleggsvirksomhet

    351

    239

    3,0

    2,6 – 3,3

    C

    Bergverksdrift og utvinning

    26

    76

    0,9

    0,6 – 1,3

    B

    Fiske (kun havbruk)

    10

    54

    0,6

    0,3 – 1,1

    I

    Transport og kommunikasjon

    89

    52

    0,6

    0,4 – 0,7

    G

    Varehandel, reparasjon av kjøretøyer og husholdningsapparater

    161

    48

    0,5

    0,4 – 0,6

    A

    Jordbruk og skogbruk

    24

    30

    0,3

    0,2 – 0,9

    K

    Eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet

    58

    28

    0,3

    0,2–0,4

    H

    Hotell- og restaurantvirksomhet

    18

    26

    0,3

    0,2 – 0,4

    Annet

    Offentlig virksomhet, undervisning, helseog sosialsektoren, organisasjoner

    97

    12

    0,1

    0,1 – 0,1

    J

    Finansiell tjenesteyting og forsikring

    2

    3

    0,0

    0,0 – 0,1

    Totalt

    2 059

    91

    1,0

    Tabell 6

    Insidens (per 100 000 arbeidstakere) og oddsratio (OR) av arbeidsrelaterte øyeskader meldt til Rikstrygdeverket for perioden 1998 – 2001 for industrinæringene i Norge

    Gjennomsnitt for perioden 1999–2001

    Næringsklassifiserig (NACE)

    Industrinæringer

    Antall

    Insidens

    OR

      95 % KI    

    34 – 35

    Transportmidler

    501

    1 300

    18,8

    17,0 – 20,8

    27 – 28

    Metaller og metallvarer

    253

    711

    8,8

    7,6 – 10,1

    29

    Maskiner og utstyr

    107

    440

    5,1

    4,2 – 6,2

    26

    Mineralprodukter

    37

    322

    3,6

    2,6 – 5,0

    25

    Gummi- og plastproduksjon

    19

    275

    3,0

    1,9 – 4,7

    21

    Treforedling

    24

    216

    2,3

    1,5 – 3,5

    15 – 16

    Mat, nytelsesmidler

    113

    210

    2,4

    2,0 – 2,9

    20

    Trevarer

    33

    203

    2,2

    1,6 – 3,2

    24

    Kjemisk industri

    29

    172

    1,9

    1,3 – 2,8

    36 – 37

    Møbelindustri og annen industri

    24

    159

    1,8

    1,2 – 2,7

    17 – 19

    Tekstil, klær, sko

    9

    100

    1,1

    0,6 – 2,2

    30 – 33

    Elektronikk og optikk

    24

    93

    1,0

    0,7 – 1,6

    23

    Oljeraffinering

    1

    33

    0,5

    0,1 – 3,4

    22

    Forlag, grafisk

    5

    15

    0,2

    0,1 – 0,4

    Totalt

    1 177

    393

    8,7

    8,0 – 9,5

    Diskusjon

    Diskusjon

    Insidensen av arbeidsrelaterte øyeskader var over tre ganger så høy i materialet fra skaderegisteret som i materialet fra Rikstrygdeverket. Dette bekrefter at det fortsatt er betydelig underrapportering fra arbeidsgivere om yrkesskader til Rikstrygdeverket (9). Det er ingen grunn til å tro at forskjellig skadeinsidens i ulike næringer skyldes undermelding. Tvert imot er det rimelig å anta at virksomheter med dårlig system for beskyttelse av arbeidstakerne også har dårlig system for innrapportering av skader, slik at de høyeste insidenstallene skulle vært enda høyere. Oljevirksomheten er derimot kjent for gode internkontrollsystemer, og underrapportering er mindre sannsynlig. Insidensen av skader i vår studie på 297 per 100 000 arbeidstakere ligger litt under frekvensen i en italiensk studie, hvor den var 370 skader per 100 000 arbeidstakere (10).

    Tendensen til at øyeskader nesten bare forekommer hos menn og hovedsakelig i yngre aldersgrupper, tilsvarer funn fra en amerikansk studie av arbeidsrelaterte perforasjonsskader i øyet (11). Her var 97 % menn, median alder var 30 år og 75 % av de skadede var under 40 år. Lette skader utgjør 94,3 % i vår studie – samme tendens som i analysene av 900 000 arbeidsrelaterte øyeskader i USA i 1982, hvor 84 % ble klassifisert som mindre alvorlige. Den høye forekomsten av skader relatert til sliping ble også funnet i en sveitsisk studie, der 73 % av skadene var forårsaket av arbeid med pusse- eller boremaskiner (12). Sterke basiske væsker eller rengjøringsmidler var vanligste årsak til etseskade. Dette overensstemmer med resultatene i en nylig publisert norsk studie av etseskader på øyet (13). I en australsk studie av arbeidsrelaterte øyeskader fant man at metallindustri, produksjon av transportmidler og anleggsarbeid var de bransjer der det hyppigst oppstod øyeskader (14). I Finland er det i jern- og stålindustri, metallbearbeiding, gruvearbeid og smelteverk at skadeinsidensen er høyest, med 680 skader per 100 000 arbeidstakere (15), noe som ligger nær insidensen i metall- og metallvareindustrien i vår studie (711 per 100 000 årsverk). Amerikansk transportmiddelindustri har 1 500 skader per 100 000 årsverk (4), et tall som også ligger nær insidensen i våre resultater.

    I 1990 fikk man forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (16). Dette burde ha ført til lavere frekvens av yrkesrelaterte skader. Frekvensen av øyeskader i arbeidslivet har vært jevn fra 1990 til 2002, så tiltaket har i hvert fall ikke hatt effekt når det gjelder denne skadetypen. En norsk prospektiv studie av små mekaniske bedrifter viste at ti teoretiske internkontrolltiltak, blant annet bevissthet om forskrifter og handlingsplaner, ikke hadde noen effekt på skadeforekomsten i de påfølgende to år, mens observert bruk av verneinnretninger og verneutstyr halverte risikoen (17).

    Det er mange tiltak som kan iverksettes for å redusere forekomsten av arbeidsrelaterte øyeskader. Produksjonsprosessen kan planlegges med det mål å eliminere eller redusere risikofylte operasjoner, f.eks. ved automatisering eller ved å legge arbeidsoperasjoner i skjermet kammer. Belysningen skal være tilstrekkelig i forhold til arbeidsoperasjon og arbeidstakerens alder, det kan gjerne være ekstra punktbelysning. Fargekoding med rødt, gult og oransje kan benyttes til å øke oppmerksomheten i risikoområder, f.eks. der det benyttes vinkelslipere. Mange får øyeskade fordi de uten vernebriller kommer i nærheten av en som arbeider med farlige maskiner. Stasjonære eller mobile skjermbrett kan forebygge slike skader. Skader kan også forhindres ved påbud om bruk av vernebriller i risikosoner, uavhengig av om man holder på med risikofylt arbeid selv. Det må da tydelig kunngjøres at vernebriller er påbudt, og slike briller må deles ut til besøkende.

    Gode holdninger hos ledelsen er helt avgjørende for implementering av sikker atferd hos arbeidstakerne. Risikovurderinger bør utføres for utsatte arbeidsplasser med ulykker eller nestenulykker og tiltak iverksettes. Sikrest mulige redskaper med verneinnretninger må stå til disposisjon for de ansatte, og det må være krav om bruk av egnede vernemasker eller vernebriller for de ulike arbeidsoperasjonene, med sanksjoner dersom disse ikke benyttes. Maskene og brillene må være rene og godt tilpasset, og må kunne byttes ut straks de blir skadet eller slitt. Ved bruk av kjemikalier må det benyttes tettsittende briller med duggfritt glass, noe à la slalåmbriller. Disse beskytter effektivt mot sprut, men er ubehagelige å gå med lenge om gangen. De kan derfor byttes ut med lettere øyebeskyttelse når man skal utføre andre oppgaver (fig 2). Hver arbeidstaker må gjerne ha flere forskjellige typer øyebeskyttelse, avhengig av jobben som skal gjøres. Arbeidstakere som til vanlig bruker briller, må få CE-merkede vernebriller med slipt glass. Eventuelt kan de bruke brilleglass som klipses fast på innsiden av vernebrillene, slik at man kan skifte ut vernebrillene uten å måtte slipe nye glass. Arbeidstakeren kan bruke sine egne briller under en ansiktsskjerm.

    Et hovedproblem i forhold til øyeskader er at verneinnretninger eller vernebriller ikke blir brukt. Én studie av arbeidsrelaterte perforasjonsskader i øyet viste at 6,0 % brukte vernebriller (11), i en annen studie av corneaskader uten perforasjon brukte 6,9 % tilfredsstillende vernebriller (12). I en studie fra 1995 beregnet man besparelsen ved riktig bruk av vernebriller til 374 millioner kroner per år i Australia (14).

    Denne studien viser at arbeidere innen transportmiddelproduksjon har en vesentlig større risiko for øyeskader enn oljeraffineriarbeidere. Begge grupper utfører potensielt øyefarlige arbeidsoperasjoner, men for sistnevnte gruppe er det påbudt med verneutstyr i produksjonsområdene. Myndighetene burde i betydelig større grad enn i dag arbeide aktivt for å forebygge øyeskader i Norge, spesielt ved at Arbeidstilsynet ser til at arbeidsgiverne i de mest utsatte næringene innfører obligatorisk bruk av øyevern i bedriftene.

    Vi takker Blindeforbundet, som har bidratt til finansiering av studien, Folkehelseinstituttet, som har stilt skaderegisteret til disposisjon, og Arbeidstilsynet, som har formidlet data om yrkesskader.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media