Annonse
Annonse

Kan arbeidsrelaterte øyeskader unngås?

Nils Bull, Gunnar Høvding, Trond Riise, Bente E. Moen Om forfatterne
https://tidsskriftet.no/sites/default/files/styles/default_scaling_w1500/public/2004--L04-21-Med-17-02.jpg

Figur 2  Beskyttelse mot øyeskader er enkelt og rimelig, og uten ubehag. Illustrasjonsfoto Statoil

I en doktoravhandling fra 1976 om ulykker i arbeidsmiljøet (1) ble det anslått at øyeskader utgjorde 17,3 % av alle yrkesskader. Bare fingerskader var vanligere. Den samme tendensen finnes i en rapport fra 1992 basert på skaderegisteret, der insidensen av øyeskader i aldersgruppen 15 – 24 år er oppgitt til 320 per 100 000 (2). Også her var insidensen av fingerskader høyere. De aller fleste arbeidsrelaterte øyeskader kan forebygges ved sikring av arbeidsplassen eller bruk av vernebriller. Mange av pasientene med slike skader er unge, og konsekvensene av varige øyeskader er store. Til tross for den høye forekomsten har det vært lite forskning på omfanget av arbeidsrelaterte øyeskader i forskjellige yrkesgrupper. En av de få studier som er utført, er Christoffersen & Olsens beskrivelse av corneaskader forårsaket av fiskegalle (3).

Øyeskader utgjør 6,4 % av det totale antall skader registrert i skaderegisteret i Norge (2). De fleste skjer i arbeidslivet, deretter følger aktiviteter relatert til hjemmet, så kommer skader som inntreffer under sport/rekreasjon, vold og reiser (4). Studier fra USA (4) indikerer at arbeidsrelaterte skader utgjør 22 – 50 % av alle øyeskader, mens man i en tilsvarende studie fra Storbritannia kommer ut med en andel på 70 % (5). En studie av arbeidsrelaterte øyeskader som førte til forsikringsutbetaling i USA hadde en insidens på 537 per 100 000 ansatte (6), mens det i en italiensk studie av arbeidsrelaterte skader som medførte fravær på mer enn tre dager, ble rapportert en insidens av øyeskader på 370 per 100 000 ansatte. De fleste øyeskader er ikke alvorlige. National Institute for Occupational Safety and Health beregnet at det i 1982 var 900 000 arbeidsrelaterte øyeskader i USA og at 84 % av disse var mindre alvorlige. En studie av 188 skader fra Wisconsin klassifiserte 98 % som mindre eller moderat alvorlige (7).

Formålet med vår studie var å avdekke om forekomsten av arbeidsrelaterte øyeskader i Norge er gått opp eller ned i de senere år samt kartlegge skadetyper og hendelsesforløp. Vi ønsket å finne ut hvor risikoen for slike skader er høyest, ut fra kjønn, alder og næring, slik at forebyggende tiltak kan iverksettes der behovene er størst.

Materiale og metode

Våre data kommer fra to kilder. Den ene er skaderegisteret i Norge, som inneholder detaljerte data om personskader behandlet ved legevaktene i Drammen og Stavanger fra årene 1990 – 97 og legevaktene i Harstad og Trondheim i perioden 1990 – 2002. Vi har kartlagt de arbeidsrelaterte øyeskadene i dette registeret. I analysene ble det anvendt registrerte data på skadene for kjønn, alder, skadetidspunkt, alvorlighetsgrad og diagnose. Videre er det benyttet tre variabler for å fremstille hendelsesforløpet: bevegelsesmønster (aktivitet før skaden, f.eks. «håndterte verktøy»), ulykkesmekanisme (hva gikk galt, f.eks. «mistet kontrollen over») og skademekanisme (skadeøyeblikket, f.eks. sprut av fremmedlegeme i øyet). Hver av disse tre variablene ble tilknyttet koder for medvirkende faktorer (f.eks. slipemaskin, glatt gulv, metallspon).

Skaderegisteret benytter Abbreviated Injury Scale (AIS) til klassifisering av skadealvor. «Liten skade» innbefatter abrasjoner og kontusjoner i form av mindre øyelokkskader, conjunctiva- og corneaskader, fremmedlegeme i cornea, blødninger i corpus vitreum eller retina og uveaskader. «Moderat skade» er laserasjon av øyet og deler av det eller netthinneløsning. «Alvorlig skade» er tap av øye eller avulsjon av n. opticus. I vår undersøkelse svarer «lett skade» til AIS-registerets «liten skade» og «alvorlig skade» til registerets «moderat skade» eller verre.

Den andre kilden til våre data er Arbeidstilsynets database over yrkesskader rapportert fra arbeidsgiver til Rikstrygdeverket i perioden 1998 – 2001. Arbeidsgiver plikter å melde alle skader som fører til legebehandling eller fravær utover én dag. Dataene omfatter hele landet og har detaljert næringskoding, og egner seg derfor til analyser av i hvilke bransjer man er mest utsatt for øyeskader.

Den generelle insidensen av skader per 100 000 innbyggere er basert på befolkningsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Insidensen av skader i ulike aldersgrupper i den yrkesaktive befolkningen er basert på byråets arbeidskraftundersøkelse i 1996 (8), som var representativ for perioden. Skadetallet er her ekstrapolert i forhold til kjønns- og alderssammensetningen for yrkesaktive i 1996. Det er videre dividert med antall år med registrering, før man dividerte med antall yrkesaktive i ulike aldersgrupper. Insidensen av skader for ulike næringer er beregnet ut fra skadene rapportert til Rikstrygdeverket og tall fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser for årene 1998 – 2001. Relativ risiko ble beregnet med tilhørende 95 % konfidensintervall (KI).

Resultater

I skaderegisteret ble det registrert 7 101 øyeskader i perioden. Gjennomsnittlig var det 145 skader per 100 000 innbyggere per år, noe høyere for regionene Drammen og Stavanger enn for Trondheim og Harstad. Skadeinsidensen var noenlunde jevn i tidsperioden (fig 1). Gjennomsnittlig insidens av skader beregnet i forhold til antall sysselsatte var 297 per 100 000 arbeidstakere (tab 1). I Norge er det i overkant av to millioner arbeidstakere og dermed vel 6 000 arbeidsrelaterte øyeskader per år. Majoriteten av de skadede var menn (94,4 %). Menn har 14,4 ganger så stor risiko for øyeskader som kvinner. Skadeinsidensen var høyest i aldersgruppen 20 – 24 år, hvor den var mer enn det dobbelte av gjennomsnittet (tab 2). Den sank deretter med økende alder. Forekomsten av alvorlige skader var høyest i den aller yngste og i den aller eldste aldersgruppen.

https://tidsskriftet.no/sites/default/files/styles/default_scaling_w1500/public/2004--L04-21-Med-17-01.jpg

Frekvens av lette og alvorlige arbeidsrelaterte øyeskader per 100 000 innbyggere i Drammen og Stavanger for perioden 1990 – 97 og i Trondheim og Harstad for perioden 1990 – 2002. (Basert på data fra skaderegisterets database)

Tabell 1  Skadeinsidens (per 100 000 arbeidstakere per år) for lette og alvorlige arbeidsrelaterte øyeskader hos kvinner og menn og oddsratio (OR) for skade hos menn i forhold til kvinner. (Basert på skaderegisterets database for perioden 1990 – 2002)

Lett skade

Alvorlig skade

Totalt

        Insidens        

  95 % KI  

Antall

        Insidens        

95 % KI

Antall

        Insidens        

  95 % KI  

Kvinne

33

30 – 37

364

3

2 – 4

32

36

33 – 40

Mann

488

476 – 500

6 309

29

26 – 32

374

517

505 – 529

Totalt

280

273 – 286

6 673

17

15 – 19

406

297

290 – 303

OR (95 % KI)

14,7 (13,3 – 16,4)

8,1 (2,5 – 26,9)

14,4 (13,0 – 15,9)

Tabell 2  Skadeinsidens (per 100 000 arbeidstakere per år) for lette og alvorlige arbeidsrelaterte øyeskader i ulike aldersgrupper. (Basert på skaderegisterets database for perioden 1990 – 2002)

Lett skade

Alvorlig skade

Totalt

Alder (år)

Insidens

  95 % KI  

Antall

Insidens

  95 % KI  

Antall

Insidens

  95 % KI  

16 – 19

386

345 – 430

316

37

24 – 51

30

424

380 – 471

20 – 24

602

570 – 635

1 322

25

22 – 33

54

630

597 – 664

25 – 29

470

446 – 496

1 391

25

22 – 33

75

496

471 – 522

30 – 39

314

300 – 328

1 927

19

14 – 21

114

333

319 – 348

40 – 49

185

179 – 201

1 103

13

10 – 16

77

198

187 – 209

50 – 54

115

102 – 128

299

8

5 – 12

20

123

110 – 137

55 – 59

112

97 – 130

181

11

7 – 17

18

123

110 – 137

60 – 66

65

58 – 85

87

7

3 – 13

9

72

58 – 88

67 – 74

58

31 – 98

13

31

13 – 62

7

89

54 – 138

Fremmedlegemer stod for 78,3 % og brann-/etseskader for 9,7 % av skadene (tab 3). I sistnevnte gruppe var det 53,6 % etseskader, 28,9 % av skadene var relatert til sveising, resten var brannskader etter kontakt med varme gjenstander eller væsker.

Tabell 3  Fordeling av hoveddiagnoser i antall og prosent av arbeidsrelaterte øyeskader fra skaderegisterets database for perioden 1990 – 2002

Antall

(%)

Fremmedlegeme

5 561

(78,3)

Brann-/etseskade

692

(9,7)

Åpent sår

289

(4,1)

Kvestelse

191

(2,7)

Skrubbsår

113

(1,6)

Brudd

33

(0,5)

Andre skader

222

(3,1)

Totalt

7 101

  (100)

I 71,7 % av skadetilfellene håndterte den skadede aktivt maskin, verktøy eller kjøretøy før skaden inntraff, mens i 8,5 % av tilfellene var vedkommende passiv, men ble truffet av noe. Faktor knyttet til bevegelsesmønsteret var maskiner eller verktøy i 54,4 % av tilfellene, hvorav vinkelsliper og annet slipeverktøy var det hyppigst forekommende (tab 4). Den vanligste ulykkesmekanismen var at man ble truffet av noe eller kom i veien for noe (41,3 %). Vanligste skademekanisme var at man fikk et fremmedlegeme eller en sprut i øyet.

Tabell 4  De fem hyppigst forekommende faktorene knyttet til ulykken i antall og prosent. (Fra skaderegisterets database for perioden 1990 – 2002)

Antall

(%)

Vinkelsliper

913

(12,9)

Slipemaskin eller slipende verktøy

907

(12,8)

Sveiseutstyr

709

(10,0)

Håndsprøyte (høytrykk)

194

(2,7)

Borende verktøy

148

(2,1)

Av totalt 131 235 arbeidsrelaterte skader innrapportert til Rikstrygdeverket i perioden 1998 – 2001 var det 8 228 (6,3 %) øyeskader. Gjennomsnittlig insidens av øyeskader var 91 per 100 000 arbeidstakere. Blant hovednæringsområdene har industrien høyest oddsratio på 8,7 (95 % KI 8,0 – 9,5) (tab 5). Deretter kommer kraft-/vannforsyning og bygge- og anleggsvirksomhet. Videre analyser av hovednæringsområdet industri på underliggende næringer viser at oddsratio for øyeskader hos ansatte i transportmiddelproduksjonen (hovedsakelig skipsverft) er 18,8 (95 % KI 17,0 – 20,8) og hos ansatte i metallindustrien 8,8 (95 % KI 7,6 – 10,1) (tab 6). Ansatte ved oljeraffinerier har en oddsratio for øyeskader på 0,5 (95 % KI 0,1 – 3,4).

Tabell 5  Insidens (per 100 000 arbeidstakere) og oddsratio (OR) av arbeidsrelaterte øyeskader meldt til Rikstrygdeverket for perioden 1998 – 2001 for hovednæringene i Norge

Gjennomsnitt for perioden 1999–2001

Næringsklassifiserig (NACE)

Næring

Antall

Insidens

OR

  95 % KI  

D

Industri

1 176

393

8,7

8,0 – 9,5

E

Kraft- og vannforsyning

47

253

2,8

2,1 – 3,8

F

Bygge- og anleggsvirksomhet

351

239

3,0

2,6 – 3,3

C

Bergverksdrift og utvinning

26

76

0,9

0,6 – 1,3

B

Fiske (kun havbruk)

10

54

0,6

0,3 – 1,1

I

Transport og kommunikasjon

89

52

0,6

0,4 – 0,7

G

Varehandel, reparasjon av kjøretøyer og husholdningsapparater

161

48

0,5

0,4 – 0,6

A

Jordbruk og skogbruk

24

30

0,3

0,2 – 0,9

K

Eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet

58

28

0,3

0,2–0,4

H

Hotell- og restaurantvirksomhet

18

26

0,3

0,2 – 0,4

Annet

Offentlig virksomhet, undervisning, helseog sosialsektoren, organisasjoner

97

12

0,1

0,1 – 0,1

J

Finansiell tjenesteyting og forsikring

2

3

0,0

0,0 – 0,1

Totalt

2 059

91

1,0

Tabell 6  Insidens (per 100 000 arbeidstakere) og oddsratio (OR) av arbeidsrelaterte øyeskader meldt til Rikstrygdeverket for perioden 1998 – 2001 for industrinæringene i Norge

Gjennomsnitt for perioden 1999–2001

Næringsklassifiserig (NACE)

Industrinæringer

Antall

Insidens

OR

  95 % KI    

34 – 35

Transportmidler

501

1 300

18,8

17,0 – 20,8

27 – 28

Metaller og metallvarer

253

711

8,8

7,6 – 10,1

29

Maskiner og utstyr

107

440

5,1

4,2 – 6,2

26

Mineralprodukter

37

322

3,6

2,6 – 5,0

25

Gummi- og plastproduksjon

19

275

3,0

1,9 – 4,7

21

Treforedling

24

216

2,3

1,5 – 3,5

15 – 16

Mat, nytelsesmidler

113

210

2,4

2,0 – 2,9

20

Trevarer

33

203

2,2

1,6 – 3,2

24

Kjemisk industri

29

172

1,9

1,3 – 2,8

36 – 37

Møbelindustri og annen industri

24

159

1,8

1,2 – 2,7

17 – 19

Tekstil, klær, sko

9

100

1,1

0,6 – 2,2

30 – 33

Elektronikk og optikk

24

93

1,0

0,7 – 1,6

23

Oljeraffinering

1

33

0,5

0,1 – 3,4

22

Forlag, grafisk

5

15

0,2

0,1 – 0,4

Totalt

1 177

393

8,7

8,0 – 9,5

Diskusjon

Insidensen av arbeidsrelaterte øyeskader var over tre ganger så høy i materialet fra skaderegisteret som i materialet fra Rikstrygdeverket. Dette bekrefter at det fortsatt er betydelig underrapportering fra arbeidsgivere om yrkesskader til Rikstrygdeverket (9). Det er ingen grunn til å tro at forskjellig skadeinsidens i ulike næringer skyldes undermelding. Tvert imot er det rimelig å anta at virksomheter med dårlig system for beskyttelse av arbeidstakerne også har dårlig system for innrapportering av skader, slik at de høyeste insidenstallene skulle vært enda høyere. Oljevirksomheten er derimot kjent for gode internkontrollsystemer, og underrapportering er mindre sannsynlig. Insidensen av skader i vår studie på 297 per 100 000 arbeidstakere ligger litt under frekvensen i en italiensk studie, hvor den var 370 skader per 100 000 arbeidstakere (10).

Tendensen til at øyeskader nesten bare forekommer hos menn og hovedsakelig i yngre aldersgrupper, tilsvarer funn fra en amerikansk studie av arbeidsrelaterte perforasjonsskader i øyet (11). Her var 97 % menn, median alder var 30 år og 75 % av de skadede var under 40 år. Lette skader utgjør 94,3 % i vår studie – samme tendens som i analysene av 900 000 arbeidsrelaterte øyeskader i USA i 1982, hvor 84 % ble klassifisert som mindre alvorlige. Den høye forekomsten av skader relatert til sliping ble også funnet i en sveitsisk studie, der 73 % av skadene var forårsaket av arbeid med pusse- eller boremaskiner (12). Sterke basiske væsker eller rengjøringsmidler var vanligste årsak til etseskade. Dette overensstemmer med resultatene i en nylig publisert norsk studie av etseskader på øyet (13). I en australsk studie av arbeidsrelaterte øyeskader fant man at metallindustri, produksjon av transportmidler og anleggsarbeid var de bransjer der det hyppigst oppstod øyeskader (14). I Finland er det i jern- og stålindustri, metallbearbeiding, gruvearbeid og smelteverk at skadeinsidensen er høyest, med 680 skader per 100 000 arbeidstakere (15), noe som ligger nær insidensen i metall- og metallvareindustrien i vår studie (711 per 100 000 årsverk). Amerikansk transportmiddelindustri har 1 500 skader per 100 000 årsverk (4), et tall som også ligger nær insidensen i våre resultater.

I 1990 fikk man forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (16). Dette burde ha ført til lavere frekvens av yrkesrelaterte skader. Frekvensen av øyeskader i arbeidslivet har vært jevn fra 1990 til 2002, så tiltaket har i hvert fall ikke hatt effekt når det gjelder denne skadetypen. En norsk prospektiv studie av små mekaniske bedrifter viste at ti teoretiske internkontrolltiltak, blant annet bevissthet om forskrifter og handlingsplaner, ikke hadde noen effekt på skadeforekomsten i de påfølgende to år, mens observert bruk av verneinnretninger og verneutstyr halverte risikoen (17).

Det er mange tiltak som kan iverksettes for å redusere forekomsten av arbeidsrelaterte øyeskader. Produksjonsprosessen kan planlegges med det mål å eliminere eller redusere risikofylte operasjoner, f.eks. ved automatisering eller ved å legge arbeidsoperasjoner i skjermet kammer. Belysningen skal være tilstrekkelig i forhold til arbeidsoperasjon og arbeidstakerens alder, det kan gjerne være ekstra punktbelysning. Fargekoding med rødt, gult og oransje kan benyttes til å øke oppmerksomheten i risikoområder, f.eks. der det benyttes vinkelslipere. Mange får øyeskade fordi de uten vernebriller kommer i nærheten av en som arbeider med farlige maskiner. Stasjonære eller mobile skjermbrett kan forebygge slike skader. Skader kan også forhindres ved påbud om bruk av vernebriller i risikosoner, uavhengig av om man holder på med risikofylt arbeid selv. Det må da tydelig kunngjøres at vernebriller er påbudt, og slike briller må deles ut til besøkende.

Gode holdninger hos ledelsen er helt avgjørende for implementering av sikker atferd hos arbeidstakerne. Risikovurderinger bør utføres for utsatte arbeidsplasser med ulykker eller nestenulykker og tiltak iverksettes. Sikrest mulige redskaper med verneinnretninger må stå til disposisjon for de ansatte, og det må være krav om bruk av egnede vernemasker eller vernebriller for de ulike arbeidsoperasjonene, med sanksjoner dersom disse ikke benyttes. Maskene og brillene må være rene og godt tilpasset, og må kunne byttes ut straks de blir skadet eller slitt. Ved bruk av kjemikalier må det benyttes tettsittende briller med duggfritt glass, noe à la slalåmbriller. Disse beskytter effektivt mot sprut, men er ubehagelige å gå med lenge om gangen. De kan derfor byttes ut med lettere øyebeskyttelse når man skal utføre andre oppgaver (fig 2). Hver arbeidstaker må gjerne ha flere forskjellige typer øyebeskyttelse, avhengig av jobben som skal gjøres. Arbeidstakere som til vanlig bruker briller, må få CE-merkede vernebriller med slipt glass. Eventuelt kan de bruke brilleglass som klipses fast på innsiden av vernebrillene, slik at man kan skifte ut vernebrillene uten å måtte slipe nye glass. Arbeidstakeren kan bruke sine egne briller under en ansiktsskjerm.

Et hovedproblem i forhold til øyeskader er at verneinnretninger eller vernebriller ikke blir brukt. Én studie av arbeidsrelaterte perforasjonsskader i øyet viste at 6,0 % brukte vernebriller (11), i en annen studie av corneaskader uten perforasjon brukte 6,9 % tilfredsstillende vernebriller (12). I en studie fra 1995 beregnet man besparelsen ved riktig bruk av vernebriller til 374 millioner kroner per år i Australia (14).

Denne studien viser at arbeidere innen transportmiddelproduksjon har en vesentlig større risiko for øyeskader enn oljeraffineriarbeidere. Begge grupper utfører potensielt øyefarlige arbeidsoperasjoner, men for sistnevnte gruppe er det påbudt med verneutstyr i produksjonsområdene. Myndighetene burde i betydelig større grad enn i dag arbeide aktivt for å forebygge øyeskader i Norge, spesielt ved at Arbeidstilsynet ser til at arbeidsgiverne i de mest utsatte næringene innfører obligatorisk bruk av øyevern i bedriftene.

Vi takker Blindeforbundet, som har bidratt til finansiering av studien, Folkehelseinstituttet, som har stilt skaderegisteret til disposisjon, og Arbeidstilsynet, som har formidlet data om yrkesskader.

1

Reigstad A. Ulykker i arbeidsmiljøet – en klinisk epidemiologisk studie. Oslo: Universitetsforlaget, 1978.

2

Guldvog B, Thorgersen A, Ueland Ø. Ulykker, vold og selvpåført skade. Oslo: Folkehelsa, 1992: 1 – 268.

3

Christoffersen T, Olsen EG. Injury to the cornea due to fish bile. Scand J Work Environ Health 1993; 19: 358 – 9.

4

Wong TY, Tielsch JM. Epidemiology of ocular trauma. I: Duane, red. Eye diseases. Philadelphia, PA: Lippincott, 2004: 1 – 21.

5

Macewen CJ. Eye injuries – a prospective survey of 5671 cases. Br J Ophthalmol 1989; 73: 888 – 94.

6

Islam SS, Doyle EJ, Velilla A et al. Epidemiology of compensable work-related ocular injuries and illnesses: incidence and risk factors. J Occup Environ Med 2000; 42: 575 – 81.

7

Karlson TA, Klein BEK. The incidence of acute hospital-treated eye injuries. Arch Ophthalmol 1986; 104: 1473 – 6.

8

Arbeidskraftundersøkelsen 1996. Oslo: Statistisk sentralbyrå, 1997.

9

Lien L, Nygard JF, Mowé G et al. Yrkesskader og langtidssykmeldinger i perioden 1989 – 93. Tidsskr Nor Lægeforen 1997; 117: 1774 – 8.

10

Cruciani F, Lucchetta F, Regine F et al. Work-related accidents of ophthalmologic interest in Italy during 1986 – 1991. Ophthalmologica 1997; 211: 251 – 5.

11

Dannenberg AL, Parver LM, Brechner RJ et al. Penetrating eye injuries in the workplace – the National-Eye-Trauma-System-Registry. Arch Ophthalmol 1992; 110: 843 – 8.

12

Nepp J, Rainer G, Krepler K et al. Aetiology of non penetrating corneal injuries. Klin Monatsbl Augenheilk 1999; 215: 334 – 7.

13

Midelfart A, Hagen YC, Myhre GBS. Etseskader på øyet Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 49 – 51.

14

Fong LP, Taouk Y. The role of eye protection in work-related eye injuries. Aust N Z J Ophthalmol 1995; 23: 101 – 6.

15

Saari KM, Parvi V. Occupational eye injuries in Finland. Acta Ophthalmol Suppl 1984; 161: 17 – 28.

16

Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Oslo: Arbeids- og admistrasjonsdepartementet, 1996.

17

Bull N, Riise T, Moen BE. Work-related injuries and occupational health and safety factors in smaller enterprises – a prospective study. Occup Med (Lond) 2002; 52: 70 – 4.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler

Annonse
Annonse