A. Svilaas og medarbeidere svarer:

Arne Svilaas, Sverre E. Kjeldsen, Kjell Midtbø, Arne Westheim, Jan Otto Syvertsen Om forfatterne

Vi fremhevet at 75 mg acetylsalisylsyre daglig bør gis som standardbehandling til hypertonikere, i tillegg til den antihypertensive behandling, basert på HOT-studien og europeiske retningslinjer (1). Det burde derfor ikke være noen uenighet mellom Meland & Hernborg og oss på dette punkt. Vi minner likevel om at dette behandlingsregimet er svakt underbygd for kvinner.

Når det gjelder bruk av tiazider og effekt på harde endepunkter, viser vi til vårt svar til Flottorp & Fretheims innlegg i Tidsskriftet nr. 17/2004 (2, 3). Tiazidbasert behandling er vist å forebygge hjerneslag, men ingen studier har så langt vist at tiazider forebygger koronarsykdom. I vår del av verden øker tiazider sågar risikoen for hjerteinfarkt. Vi vil sterkt fraråde et tiazid annet enn i små doser og i kombinasjon med et annet preparat som nøytraliserer tiazidenes metabolske bivirkninger og som sikrer bedre blodtrykkssenkende effekt.

Det er provoserende og nærmest injurierende at Meland & Hernborg beskylder oss for kunnskapsløshet og unødig ressursbruk og sår tvil om vår holdning til forebyggende behandling av koronarsykdom er i samsvar med de etiske regler for leger. Vi har ikke hevdet at alle pasienter som tilfredsstiller ASCOT-LLA-studiens inklusjonskriterier skal ha et statin, men har poengtert at man må gjøre en individuell risikoberegning ut fra klinisk skjønn og oppdatert kunnskapsbasert medisin. Dette presiseres også i en ny NCEP-rapport (4), som for øvrig støtter bruk av kolesterolsenkende medisin til ASCOT-typiske pasienter med moderat høy risiko (10 – 20 % risiko over ti år) og ubehandlet LDL-kolesterolnivå på ≥ 2,6 mmol/l, i tillegg til livsstilsintervensjon. Vi har lagt oss på linje med de mer konservative europeiske retningslinjer (1), og ser ingen grunn til at norske pasienter ikke skal tilbys samme gode behandling som pasienter i andre europeiske land. Å forbeholde statiner for pasientgrupper med spesielt høy tilleggsrisiko, slik Meland & Hernborg gjør seg til talsmenn for, betyr at mange pasienter med moderat til høy risiko ikke får det behandlingstilbud som de siste års statinstudier tilsier. En slik behandlingspolitikk er både etisk og samfunnsøkonomisk svært betenkelig.

Selv om ASCOT-LLA-studien ikke var overbevisende for diabetikernes vedkommende (få diabetikere og overgang fra placebo til statin), har CARDS-studien nå dokumentert at 10 mg atorvastatin reduserer kardiovaskulære hendelser, inkludert hjerneslag, hos pasienter med type 2-diabetes og ubehandlet LDL-kolesterolnivå på ≤ 4,1 mmol/l (5). Ifølge forfatterne bør debatten hva gjelder denne pasientgruppen nå gå på hvor lav risikoen skal være for at det ikke skal gis statin (5).

1

Svilaas A, Kjeldsen SE, Midtbø K et al. Statin forebygger hjerteinfarkt og hjerneslag Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 1821.

2

Flottorp S, Fretheim A. Tiazider (alene) og harde endepunkter Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 2277.

3

Svilaas A, Kjeldsen SE, Midtbø K et al. Tiazider (alene) og harde endepunkter Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 2277 – 8.

4

Grundy S, Cleeman JI, Merz NB et al. Implications of recent clinical trials for the National Cholesterol Education Program Adult Treatment Panel III Guidelines. Circulation 2004; 110: 227 – 39.

5

Colhoun HM, Betteridge DJ, Durrington PN et al. Primary prevention of cardiovascular disease with atorvastatin in type 2 diabetes in the Collaborative Atorvastatin Study (CARDS): multicentre randomised placebo-controlled trial. Lancet 2004; 364: 685 – 96.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler