Helsepolitisk forlik?
I debatten ble Lars Erik Flatø beskyldt for å skjule den vesentligste biten av politikernes dilemma.
– Dere skal jo gjenvelges! Det er umulig å forplikte politikere til et standpunkt når de vet at de kan bli vraket. Det har vært problemet til mange helseministere, sa dekan Stein Evensen ved Det medisinske fakultet i Oslo. Evensen erklærte at han var mer opptatt av dialog enn kritikk, og kom med forslag om å inngå det han kalte «helsepolitisk forlik» om retningslinjer for prioriteringer.
Ottar Grimstad fra sentralstyret mente at politikerne ikke var redningen i forhold til dilemmaene legene står overfor i prioriteringsspørsmål.
– I samarbeid med politiske miljøer må vi konsentrere oss om hva som er mulig å gjøre, ikke om det vi skal slutte å gjøre. Politikerne på sin side, må la være å si at beslutninger ikke skal gå utover tilbudet, når vi vet at det gjør det. Ærlighet på dette feltet er en nødvendig forutsetning for et godt samarbeid, sa Grimstad. Han understreket behovet for å sette i gang prosesser i egne fagmiljøer for å finne ut hva som er god nok praksis. Han oppfordret også legene til å gi hverandre ryggdekning, og stå sammen om hva som er godt nok.
Ivar Aursnes, leder for Institutt for farmakoterapi ved Universitetet i Oslo, poengterte at politikerne etterlyser ekspertråd, men at de aldri henvender seg direkte til fagmiljøene. Han mente at slike henvendelser ville bli tatt godt imot, og at initiativ av denne typen ville bedre dialogen mellom politikere og fagmiljøer betraktelig.
Temaet trakk mange engasjerte delegater til talerstolen, men om debatten fortsatt står på stedet hvil etter landsstyremøtet i Loen, gjenstår å se. Iallfall var det et samlet landsstyre som sluttet seg til vedtaket om en fornyet og samlende prioriteringsdebatt (se ramme).