Praksiskonsulenter
Aplf har stor tro på bruk av praksiskonsulenter, dvs. deltidsansatte allmennleger ved en sykehusavdeling, som et organisatorisk grep for å øke samhandling mellom nivåene i helsetjenesten (1, 2). Legeforeningen stiller seg bak ordningen, og har henstilt til myndighetene om å innføre den som en nasjonal ordning.
Maartmann-Moe tok også til orde for at spesialister kan hospitere i allmennlegepraksis, slik allmennleger har tilbud om ved sykehus og hos privatpraktiserende spesialister.
– Jeg tror det vil bygge ned en del myter om hva allmennmedisin er. Det gjør det mindre fristende å legge ned lokalsykehus og fjerne andre tilbud i annenlinjetjenesten, som er nødvendige for at vi skal kunne gjøre en god jobb. Ødelegges infrastrukturen allmennlegene jobber i, blir det mindre attraktivt å være fastlege. Annenlinjen vil bli belastet med førstelinjeproblematikk i løpet av kort tid, hevdet Maartmann-Moe.
Aplf-lederen etterlyste arenaer hvor spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten kan drøfte oppgavefordeling og konsekvenser av omorganisering.
– Fastlegene er annenlinjetjenestens viktigste samarbeidspartner. Hvis annenlinjetjenesten vil omorganisere seg, og omorganiseringen angår vår hverdag, ja så vil vi fastleger høres, sa han. Han etterlyste også mer forskning om samhandling. – Forutsetningen for god samhandling er solid kunnskap om epidemiologi, rolleoppfatning og kulturforskjeller mellom de ulike nivåene, og evaluering av om de ulike organisasjonsmodellene fungerer i forhold til de oppgavene de skal løse, sa han.