()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Tiden er moden for å gjenreise stoltheten over faget og det å være fagperson, gleden over å utføre et godt stykke arbeid og ikke minst takknemligheten over det å være doktor, sier president Hans Kristian Bakke.

    Hans Kristian Bakke
    Hans Kristian Bakke

    – Hvordan utfordre politikerne til ikke bare å være for prioritering, men også utfordre dem på å velge virkemidler i den hensikt å sikre behandling først til dem som trenger det mest? spurte presidenten på Legeforeningens lederseminar i april.

    Når landsstyret nå skal ha prioritering som tema i den helsepolitiske debatten, er det naturlig å knytte dette til de siste års helsereformer. – De har bidratt til at vi i dag får mer helse for hver krone, mindre svarteperspill mellom forvaltningsnivåene og klarere ansvarslinjer. Og det er bra, fastslo Bakke, som særlig tok for seg spesialisthelsetjenestereformen. – Selv om bildet ikke er svart-hvitt og noe er blitt bedre, er mange av våre kolleger reformtrette, frustrerte og oppgitte. Det faglige løft i sykehussektoren har i stor grad uteblitt. «Lønnsomme» pasienter prioriteres. Stoltheten knyttet til eget fag svekkes. Vanskelige omstillinger og smertefulle funksjonsfordelingsprosesser bryter ned relasjoner og skaper utrygghet, mente presidenten.

    Etterlyser visjoner

    Etterlyser visjoner

    Virkemidlene som er innført de siste 10 – 15 årene, og språkbruken som benyttes, mener han fremstiller sykehusene som industribedrifter som produserer varer.

    – Jovisst handler ledelse om å bruke de riktige virkemidlene, men fremfor alt handler det om visjoner og verdier. Det er ikke produkter, men kunnskap og tillit vi selger. Vårt fokus er ikke varer, men mennesker. Derfor står begreper som autonomi, tillit, troverdighet og verdighet, åpenhet, ærlighet og etisk bevissthet sentralt.

    – Norge er i teorien et foregangsland i å sette prioritering på den politiske dagsorden, sier Hans Kristian Bakke. – Politisk var det bred støtte til Lønning I-utvalgets anbefaling om at det skulle være tilstandens alvorlighet og effekt av behandling som skulle være de sentrale prioriteringskriterier. Lønning II-utvalget gikk videre og delte det offentlige helsetjenestetilbudet inn i skal-, bør- og kan-tjenester. Dessverre er dette arbeidet ikke fulgt opp, konstaterer presidenten.

    Tøyer grensene

    Tøyer grensene

    – Faglighet og ledelse henger også nøye sammen, fortsetter Bakke. – Når Helse Øst nylig har gitt uttrykk for at de selv vil ta et større ansvar for legers etterutdanning, er det prisverdig. Sykehus som gir sitt personell rammebetingelser til å fornye egen kompetanse, prioritere utdanning og forskning – som kort sagt vektlegger faglighet –vil bli vinnerne i kampen om den mest kvalifiserte arbeidskraften, fremholder han.

    Finansieringssystemene har beveget seg i ønsket retning, selv om innsatsstyrt finansiering har hatt en rekke barnesykdommer, påpeker Bakke. – Når man knytter betaling for tjenester opp mot diagnoser, representerer dette et potensielt problem. Lagt i hendene på personell som setter hensynet til økonomi foran hensynet til pasientene, kan DRG-systemet føre til prioriteringer på feil grunnlag og uriktig diagnosesetting. Det er også alvorlig dersom enkeltleger tøyer de medisinske konklusjoner etter et sykehusopphold for på den måten å øke inntektene, sier han.

    Ledelsesspørsmål

    Ledelsesspørsmål

    – Det er etter vår mening ikke på noen måte akseptabelt at legene, etter oppfordring fra ledelsen eller på eget initiativ, går på akkord med egne faglige og etiske vurderinger for å øke avdelingenes inntekter, understreker Hans Kristian Bakke. – Dersom det skjer, undergraves den tillit både pasienter, folkevalgte, helsevesenet, betalingssystemet og legene er avhengig av. I tillegg gir det også grunnlag for å stille noen alvorlige spørsmål ved ledelse og ledelsesutøvelse.

    Hans budskap til politikere så vel som til ledelsen i landets helseforetak, er klar: – Spesialisthelsetjenesten trenger en ledelse som etterspør mer enn forventninger om et ønsket økonomisk resultat og en viss produksjon. Like viktig må det være, og like tydelig må det formidles, krav om å nå medisinsk-faglige målsettinger – i form av god pasientbehandling.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media