Morgendagens leger i ledighetskø?

Ingrid Høie Om forfatteren
Artikkel

Landsstyremøtet setter strategier for å møte et eventuelt legeoverskudd på dagsordenen. Fremskrivninger av legearbeidsmarkedet antyder overskudd av leger i Norge frem mot 2010.

Fremskrivninger av legearbeidsmarkedet tyder på at det vil bli overskudd av leger frem mot 2010. Illustrasjon Øystein Førre

I motsetning til kolleger i Danmark, Sverige og Finland har norske leger vært forskånet for arbeidsledighet: I januar 2003 hadde Legeforeningen registrert 20 arbeidsledige leger. Fremtidsutsiktene er ikke uten videre like skyfrie, blant annet kan misforholdet mellom antall turnusleger og turnusplasser være et varsel om et fremtidig legeoverskudd.

Etter pålegg fra landsstyremøtet i Molde i fjor, har Legeforeningen utarbeidet et notat om et eventuelt fremtidig legeoverskudd.

Fremskrivninger av legearbeidsmarkedet fra så vel Statistisk sentralbyrå, Samnordisk arbetsgrupp för prognos- och specialistutbildningsfrågor (SNAPS) og Nasjonalt Råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling, tyder på at det vil bli overskudd av leger i Norge frem mot 2010. Omfanget spriker etter hvilken modell og forutsetninger som legges til grunn for anslagene.

Legeforeningen fester størst lit til SNAPS’ beregninger. SNAPS opererer med to alternativer for utvikling av etterspørsel etter leger; en vekst på 400 nye stillinger per år (alternativ A) eller 200 nye stillinger per år (alternativ B). Med 400 nye legestillinger årlig vil legearbeidsmarkedet være i balanse i 2005, mens 200 nye legestillinger vil innebære et overskudd på 400 leger. I 2010 vil det være et overskudd på 500 leger i alternativ A, og 1900 overtallige leger i alternativ B.

Hvorvidt prognosene vil slå til, er et annet spørsmål. Det er mange usikkerhetsmomenter knyttet til antakelser om fremtidig legeoverskudd. Store endringer i offentlig økonomi, endret oppgavefordeling mellom leger og annet helsepersonell, befolkningens forventninger til behandling, medikalisering og nivå på egenandeler, samt arbeidstidsordninger og mobilitet av arbeidskraft over landegrenser kan ha betydning for etterspørsel og behov for leger.

Legeforeningen mener at arbeidsledighet er et offentlig ansvar. Statlige tiltak må også legges til grunn for arbeidsledige leger. Men arbeidsmarkedsetaten har liten erfaring med arbeidsledige akademikere, og myndighetene er restriktive med å rette oppmerksomheten mot høyt utdannede akademikergrupper. Legeforeningens oppgave blir å bistå med arbeidsmarkedsetaten i forhold til spesielle problemer som arbeidsledige leger kan møte, samt gi råd til medlemmene.

Anbefalte artikler