Forskning på barn

Ola Didrik Saugstad, Terje Rootwelt Om forfatterne
Artikkel

Dag Bratlid diskuterer i Tidsskriftet nr. 4/2004 retningslinjer vedrørende forskning på barn (1). I den forbindelse tar han opp vår gjenopplivingsstudie med romluft versus 100 % oksygen (2). Han stiller spørsmål ved det manglende informerte samtykket før inklusjon i studien.

I forbindelse med planleggingen av den såkalte Resair 2-studien for snart ti år siden diskuterte vi grundig, både i den internasjonale forskningsgruppen og med ledende norske eksperter på medisinsk etikk, om hvordan vi skulle gå frem med tanke på samtykke i den akutte situasjonen en gjenoppliving etter fødselen representerer. Fra ledende hold ble det foreslått at vi skulle følge de foreslåtte amerikanske retningslinjer for forskning i akuttsituasjoner (3, 4). Vi valgte derfor dette, noe som ble akseptert av de medisinsk-etiske forskningskomiteer i alle de seks landene, inkludert Norge. Alle krav i disse retningslinjer ble tilfredsstilt.

Å få informert samtykke etter fødselen, men før gjenoppliving, er umulig, da avgjørelser blir tatt på få sekunder. Alternativet ville være å få informert samtykke av en stor gruppe fødende på forhånd. Ca. 1 % av nyfødte trenger gjenoppliving. Selv om man valgte bare å inkludere risikosvangerskap med noe høyere risiko for gjenopplivingsbehov, måtte man informere og be om samtykke fra svært mange tusen fødende for å kunne inkludere over 600 barn. Vi er usikre på om dette ville vært gjennomførbart og hvor reelt et slikt «samlebåndsforhåndssamtykke» avgitt under fødselen ville ha vært.

Forskjellige syn kan gjøres gjeldende om hvordan akuttmedisinsk og annen forskning på barn skal utføres. Vi diskuterer gjerne både retningslinjer og vår og andres bruk av dem.

Anbefalte artikler