Kan man stole på risikoberegningene ved passiv røyking?
Alle beregninger er beheftet med en viss usikkerhet. Risikoberegningene ved passiv røyking er imidlertid langt sikrere enn dem man har i forbindelse med eksponering for de fleste andre kjemiske stoffer i vårt miljø. Det er en klar årsakssammenheng mellom aktiv røyking og lungekreft og hjertesykdom (10). Epidemiologiske studier har vist at også ved de langt lavere konsentrasjonene av tobakksrøyk i omgivelsesluft, er det økt risiko for lungekreft og hjerteinfarkt. Vi skal kort se på noen av forutsetningene og beregningene.
Hammond og medarbeidere (11) gjorde i begynnelsen av 1990-årene grundige målinger på 21 arbeidsplasser i USA hvor det var tillatt å røyke. Medianverdien av nikotin i luften var 8,6 µg/m³. I en større undersøkelse, som omfattet 940 kontorer og 91 hjem i USA, ble det funnet at det gjennomsnittlige nikotinnivået var 4,1 µg/m³ i kontorer og 4,3 µg/m³ i boliger (12, 13). Et gjennomsnittsnivå på 10 µg nikotin/m³ angis som representativt for finske restauranter (14). IARC (5) konkluderer med at nikotinkonsentrasjonen i luften i hjem hvor det røykes og på arbeidsplasser hvor det er tillatt å røyke i gjennomsnitt ligger i området 2 – 10 µg/m³ og at det i gjennomsnitt er en økning i lungekreftrisikoen på 20 % blant kvinner og 30 % blant menn. I en metaanalyse av 43 epidemiologiske undersøkelser ble det funnet at den relative risikoen for lungekreft hos ikke-røykende kvinner utsatt for ektefellens røyking var 1,29 (95 % KI 1,17 – 1,43) (15).
Et vesentlig spørsmål er om modellen til Repace og medarbeidere (16, 17) gir beregninger for dagens situasjon som er i overensstemmelse med resultatene fra de epidemiologiske undersøkelsene. Dersom man forutsetter at hyppigheten av lungekreft her i landet blant ikke-røykere som ikke er utsatt for passiv røyking er 4 – 8 per 100 000 (18), og at økningen i lungekreft som følge av passiv røyking i hjem hvor det røykes er 25 %, kan det ut fra modellen til Repace og medarbeidere beregnes at nikotinkonsentrasjonen i hjemmene er i området 3,6 – 7,0 µg/m³. Dette er i god overensstemmelse med tallene over. Repaces modell er nå også alminnelig akseptert (19) – (21).
Risikoen for hjerteinfarkt er i Repaces modellberegning satt ti ganger høyere enn risikoen for lungekreft. Dette er basert på resultatene til bl.a. Wells (22), Glantz & Parmley (23) og the National Cancer Institute (NCI) (24). I de fleste beregninger av antall tilfeller/dødsfall pga. passiv røyking ligger tallet på personer med hjertesykdom ti ganger så høyt eller høyere enn antallet med lungekreft. Et eksempel – US Environmental Protection Agency (EPA) (12) har beregnet 3 000 dødsfall årlig av lungekreft, mens American Heart Association beregnet 37 000 – 40 000 dødsfall av hjertesykdom årlig som følge av passiv røyking (25).