()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Langer, Jerk

    Barnets sygdomme

    345 s, tab, ill. København: Politikens håndbøger, 2003. Pris DKK 269

    ISBN 87-567-6729-3

    Det merkes godt både i design og oppbygging av boken at Jerk Langer er lege og journalist.

    Det er to hovedkapitler. Først et om symptomer og funn hos det syke barn, inndelt etter organsystemer. For de forskjellige symptomer finnes så en omfattende oversikt over mulige forklaringer, samtidig med en henvisning til det andre hovedkapitlet i boken som omtaler sykdommer i de forskjellige organsystemene. Denne inndelingen gjør det lett å finne frem i for unge foreldre, som nok er den mest aktuelle lesergruppen. Unge foreldre som jeg har testet boken på, har angitt at de fant gode svar på de spørsmål de stilte. Forfatterens valg av symptomer og funn og dernest av omtalen av de aktuelle sykdommer, er i god overensstemmelse med norsk pediatrisk praksis. Det er vanskelig å komme på symptomer, funn og sykdomsomtaler som ikke er omtalt.

    Likevel vil den norske leser ikke kjenne seg helt igjen på noen punkter. Ved avslutning av omtalen av de enkelte sykdomsgrupper, henviser forfatteren både til danske sykdomsforeninger og deres nettsider, foruten til internasjonale nettsider. En norsk leser ville nok ha foretrukket henvisning til tilsvarende norske nettsider. Likevel er prinsippet med henvisning til nettsider utvilsomt en god idé.

    Et annet område hvor boken ikke svarer helt til norsk praksis, er omtalen av barnemat, særlig spedbarnsmat og vitamintilførsel. Selv om det er stor enighet mellom nordiske ernæringsfysiologer om fordeling mellom protein, fett og karbohydrat, og om jern og vitaminbehov hos barn, praktiseres kosten ganske forskjellig i de ulike nordiske land. Jerntilførsel i Norge gis tilsatt barnegrøt og geitost, mens det i Danmark gis som jerntilskudd. Mens tran fortsatt er hovedkilden til D-vitamin i Norge, løser Danmark D-vitaminbehovet med D-vitamindråper. Danske mødre ammer sine barn i noe kortere tid enn norske mødre, mens danske mødre bruker mer hjemmelaget spedbarnsmat enn norske mødre. Svenske barn fôres opp på velling etter ammeperioden.

    Med disse reservasjoner, anbefales boken til norske foreldre som søker informasjon om årsaken til sykdomstegn hos sine barn.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media