Intervensjonsradiologisk aktivitet ved norske sykehus

Guttorm Jenssen, Staal Hatlinghus, Geir Hafsahl, Lars Olaf Holmen, Tor Gjølberg Om forfatterne

Intervensjonsradiologi kan defineres som medisinsk behandling der man bruker bildediagnostiske metoder og utrustning til veiledning ved minimalt invasive operative inngrep. Seldingers metode (1) for vaskulær aksess danner grunnlaget for de fleste av disse prosedyrene. Den amerikanske radiologen Charles Dotters utvikling av metodene for perkutan transluminal angioplastikk (PTA) står også sentralt i utviklingen (2). I dag spenner intervensjonsradiologiske behandlingsmetoder fra de mer enkle diagnostiske inngrep, som biopsier, til kompliserte operasjoner, f.eks. behandling av aortaaneurismer med graftstent. Feltet involverer i stor utstrekning andre medisinske disipliner, og et nært tverrfaglig samarbeid har derfor vært nødvendig for å etablere disse metodene (3, 4). Fremveksten av intervensjonsradiologien har gjort en del kirurgiske og andre inngrep overflødige, noe som er ressursbesparende og også mer skånsomt for pasientene.

I de senere år har mengden av slike prosedyrer økt sterkt. I tillegg kommer det også stadig nye prosedyrer til, slik at det i dag foreligger et bredt spekter av behandlingstilbud innen mange forskjellige sykdomskategorier. Vi mener at dette er en utvikling som vil fortsette, blant annet ved behandling av kreft (5).

For den enkelte røntgenavdeling har denne utviklingen store konsekvenser. Denne type virksomhet er meget ressurskrevende sammenliknet med mer konvensjonell radiologisk virksomhet, blant annet fordi tidsforbruket per prosedyre er betydelig høyere (6).

Materiale og metoder

Våren 2001 sendte styret i Norsk forening for intervensjonsradiologi ut et spørreskjema til samtlige røntgenavdelinger i Norge, basert på oversikten over norske sykehus i Legeforeningens årbok – totalt 58 skjemaer. Skjemaene ble ikke sendt til private røntgeninstitutter, da det vanligvis ikke utføres slike prosedyrer ved disse. Vi bad om en oversikt over avdelingenes intervensjonsradiologiske aktivitet for året 2000.

Skjemaet angav prosedyretype ut fra hovedgruppene vaskulær intervensjon og ikke-vaskulær intervensjon. Innenfor hver hovedgruppe var det spesifisert 10 – 20 enkeltprosedyrer hvor vi ønsket oppgitt totalt antall slike prosedyrer utført i 2000. Alt fra enkle biopsier til mer komplekse prosedyrer som aortagraftstentinnleggelse ble definert som intervensjonsradiologi (ramme 1).

Ramme 1

Disse intervensjonsprosedyrene inngikk i registreringen

  • Vaskulær intervensjon

    Aorta stentgraft

    Aorta PTA/stent

    Nyrearterier PTA/stent

    Perifere arterier PTA/stent

    A. subclavia PTA/stent

    Carotis PTA/stent

    Andre arterier PTA/stent

    Trombolytisk behandling nativ arterie

    Trombolytisk behandling graft

    Aspirasjon og trombektomi

    Embolisering av blødning

    Embolisering av tumor

    Embolisering av varikocele

    Embolisering av AV-malformasjon

    Embolisering av aneurisme

    Venøs trombolyse

    Venøs stent

    Endovaskulær behandling av dialysefistel

    Fjerning av vaskulære fremmedlegemer

  • Ikke-vaskulær intervensjon

    Pyelostomi

    Ureterstent

    Galleblærepunksjon

    Galleblæredrenasje

    Gallegangsdrenasje

    Gallegangsstent

    Abscesspunksjon

    Abscessdrenasje

    Annen punksjon

    Annen drenasje

    Biopsier

    Gastrointestinal intervensjon

    Annen intervensjon

Initialt holdt vi kardiologisk/koronar og nevroradiologisk intervensjon utenfor. På et senere tidspunkt fikk vi imidlertid tilbakemelding fra det nevroradiologiske miljøet, som mente dette var uheldig. Høsten 2001 ble det derfor sendt ut en tilleggsforespørsel til de sentre i Norge som utfører nevroradiologiske intervensjonsprosedyrer (fem avdelinger). Her kartla vi antall utførte emboliseringer av sentralnervøse aneurismer og andre emboliseringer i sentralnervesystemet. Koronar intervensjon er fortsatt ikke tatt med i registreringen.

Resultater

De fleste røntgenavdelinger i Norge har datasystemer for registrering av prosedyrer og undersøkelser. Det varierer imidlertid hvor lett det er å hente ut tall om enkeltundersøkelser fra slike systemer. Etter en del purringer hadde vi ved registreringens avslutning kommet opp i en svarprosent på 75 (14 avdelinger av 58 har ikke svart). Med unntak av to sentralsykehus har alle enheter fra sentralsykehus og oppover, svart.

Av de 44 sykehus som svarte, oppgav 33 (75 %) at det ble utført intervensjonsradiologiske inngrep ut fra vår definisjon i skjemaet (tab 1, tab 2). Totalt var dette 18 135 inngrep. Ved 19 sykehus ble det gjort intervensjon i blodkar, totalt 3 450 prosedyrer. I denne perioden ble det utført 14 708 ikke-vaskulære intervensjonsradiologiske inngrep. Embolisering av aneurismer og andre lesjoner i sentralnervesystemet ble utført ved tre sykehus. Tabell 1 og tabell 2 viser også hvor mange sykehus i Norge som utfører de forskjellige prosedyrer og hvordan de forskjellige fordeler seg på sykehuskategori. Som det fremgår av disse to tabellene gjøres en betydelig andel av prosedyrene ved mindre sykehus. Intervensjonsradiologiske prosedyrer er altså et viktig bidrag til pasientbehandlingen ved alle kategorier sykehus i Norge. Videre ser man at mer spesialiserte funksjoner, f.eks. aortagraftstentinnsetting og PTA av nyrearterier, i hovedsak finnes ved de største sykehusene.

Tabell 1  Totalt antall vaskulære prosedyrer utført og fordelingen av disse på sykehuskategori. Tabellen viser også antall sykehus som utfører de angitte inngrepene

Vaskulær intervensjon

Totalt antall

Region-sykehus

Sentral-sykehus

Lokalsykehus

Antall sykehus

Aorta stentgraft

98

98

0

0

5

Aorta PTA/stent

45

37

7

1

9

Nyrearterier PTA/stent

144

130

12

2

10

Perifere arterier PTA/stent

2 127

1 212

739

176

19

A. subclavia PTA/stent

21

19

2

0

6

Carotis PTA/stent

12

12

0

0

3

Andre arterier PTA/stent

12

7

5

0

6

Trombolytisk behandling av arterie

308

208

89

11

14

Aspirasjon og trombektomi

35

30

3

2

5

Emboliseringer (unntatt i hjernen)

242

233

7

2

13

Embolisering aneurismer i hjernen

156

156

0

0

3

Annen embolisering i hjernen

77

77

0

0

1

Trombolytisk behandling av vene

84

58

2

1

8

Venøs stent

23

21

2

0

7

Behandling av dialysefistel

48

33

15

0

7

Fjerning av vaskulære fremmedlegemer

18

18

0

0

3

Totalt

3 450

2 349

883

195

Tabell 2  Totalt antall ikke-vaskulære prosedyrer utført og fordelingen av disse på sykehuskategori. Tabellen viser også antall sykehus som utfører de angitte inngrepene

Ikke-vaskulær intervensjon

Totalt antall

Region-sykehus

Sentral-sykehus

Lokalsykehus

Antall sykehus

Pyelostomi

1 271

544

549

178

29

Ureterstent

169

90

45

34

17

Galleblærepunksjon og -drenasje

133

74

45

14

15

Gallegangsdrenasje

167

67

72

28

20

Gallegangsstent

146

71

62

13

16

Abscesspunksjon og drenasje

1 735

1 065

570

100

23

Annen punksjon og drenasje

5 152

3 785

930

437

25

Biopsier

6 800

3 747

2 098

955

30

Gastrointestinal intervensjon

71

29

19

23

6

Annen intervensjon

157

66

8

3

9

Totalt

15 801

9 538

4 398

  1 785

Diskusjon

Det foreligger ingen entydig standard for hvordan slike prosedyrer skal registreres og telles. Sykehusenes registreringssystemer er i stor grad rettet inn mot økonomiske forhold; dataene brukes for å dokumentere aktivitet med tanke på trygderefusjon og andre økonomiske kompensasjoner. Ettersom det ikke finnes noen nasjonal enighet om hvordan slike prosedyrer skal telles, kan for eksempel et inngrep som registreres som én prosedyre ved ett sykehus, bli registrert som to separate ved et annet. Dette gjør det vanskelig å bruke disse dataene for å sammenlikne aktiviteten ved de enkelte sykehus direkte.

Videre knytter det seg en del usikkerhet til tallene generelt på grunn av den relativt lave svarprosenten (75 %). Registreringen av intervensjonsprosedyrer gir likevel et brukbart inntrykk av det totale omfanget av slike prosedyrer utført i Norge i 2000. Man får også et bilde av omfanget av de forskjellige enkeltprosedyrer og innen hvilke sykehuskategorier disse utføres. Vi mener fordelingen av aktiviteter på de forskjellige sykehus i hovedsak er riktig. Prosedyrer som utføres i et lite antall, bør sentraliseres slik at de som utfører inngrepene kan opparbeide seg de nødvendige ferdigheter.

Konklusjon

Det store flertall av norske røntgenavdelinger utfører intervensjonsradiologiske inngrep. Det totale antall slike inngrep utført i Norge i 2000 er stort – rundt 20 000. Det er imidlertid stor variasjon i hyppigheten av de forskjellige prosedyrer, det varierer fra 12 stentinger av a. carotis til nesten 7 000 biopsier. Vi tror denne typen inngrep er viktige i den daglige kliniske virksomheten ved norske sykehus, og betydningen av slike inngrep vil nok øke i fremtiden.

Det er ønskelig at det utvikles en nasjonal standard for registrering av intervensjonsradiologiske prosedyrer, slik at man i fremtiden kan fremskaffe mer detaljerte data om aktiviteten.

1

Seldinger SI. Catheter replacement of the needle in percutaneous angiography. Acta Radiologica 1953; 39: 368 – 76.

2

Dotter CT, Judkins MP. Transluminal treatment of arteriosclerotic obstruction. Description of a new technic and a preliminary report of its application. Circulation 1964; 30: 654 – 70.

3

Green RM. Collaboration between vascular surgeons and interventional radiologists: reflections after two years. J Vasc Surg 2000; 31: 826 – 30.

4

Veith FJ, Marin ML. Endovascular technology and its impact on the relationships among vascular surgeons, interventional radiologists, and other specialists. World J Surg 1996; 20: 687 – 91.

5

Becker GJ. The Future of Interventional Radiology. Radiology 2001; 220: 281 – 99.

6

Sunshine JH, Burkhardt JH. Radiology groups’ workload in relative value units and factors affecting it. Radiology 2000; 214: 815 – 22.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler