Utvikling av nye medikamenter
De farmasøytiske forskningsmiljøene utvikler stadig nye antibiotika, men ikke i et omfang som står i forhold til den sykdomsbyrde infeksjonssykdommene forårsaker. Dessuten er svært få av de nyere preparatene utviklet for behandling av pasienter med infeksjonssykdommer som tuberkulose, malaria og andre tropesykdommer. Dødsfall på grunn av malaria og tuberkulose er noe humanitære hjelpearbeidere ofte blir konfrontert med, og det er svært frustrerende å ikke kunne tilby mer effektiv behandling og med det redde flere liv.
Av totalt 1 393 nye virkestoffer som ble godkjent fra 1975 til 1999, var nesten ingen av dem mot tuberkulose (tre), malaria (fire) eller andre tropesykdommer (ni) (5). For HIV/AIDS er situasjonen noe bedre: 26 nye virkestoffer kom på markedet i samme periode. Like fullt: tilsvarende tall for det kardiovaskulære området var 179 og for lidelser i sentralnervesystemet 211. Det kom 111 nye cytostatika og 89 nye virkestoffer for behandling av ikke-infeksiøs lungesykdom. Skjevheten kommer klart frem dersom man ser på forholdet mellom antallet nye virkestoffer og sykdomsbyrden innen hvert terapiområde (tab 2).
Tabell 2
Forholdet mellom antall nye virkestoffer og sykdomsbyrde (5)
| Terapiområde |
Nye virkestoffer |
Sykdomsbyrde (i millioner DALY) |
Antall nye virkestoffer per millioner DALY |
| Infeksjoner |
224 |
359,4 |
0,62 |
| HIV/AIDS |
26 |
88,4 |
0,29 |
| Tuberkulose |
3 |
36 |
0,08 |
| Malaria |
4 |
4,3 |
0,09 |
| Tropesykdommer (uten malaria) |
9 |
13 |
0,69 |
| Sentralnervesystemet |
211 |
119,3 |
1,77 |
| Hjerte- og karsykdommer |
179 |
144,5 |
1,24 |
| Luftveier (ikke infeksjoner) |
89 |
62,8 |
1,42 |
| Andre |
579 |
601,6 |
0,96 |
| Totalt |
1 393 |
1 467,3 |
0,95 |
Den opplagte forklaringen på misforholdet mellom medisinske behov og medisinsk innovasjon er at forskningsinnsatsen ikke styres av et ønske om å oppnå maksimal helsegevinst. Dette er logisk i og med at det stort sett er kommersielle aktører som sørger for å bringe nye legemidler på markedet. Legemiddelindustrien har begrenset mulighet til å la annet enn potensialet for økonomisk gevinst være styrende for forskningsaktiviteten.
Størstedelen av salg av legemidler foregår i USA, Vest-Europa og Japan. Selv om helsetilstanden i disse landene relativt sett er god, er det her man i dag finner kjøpekraft og muligheten for størst inntjening på legemidler. Behovene for helsebringende tiltak, som effektive medikamenter, er langt større i fattige land, hvor helsetilstanden er langt dårligere (fig 1) (6). At det ikke utvikles nye legemidler for fattige land, er naturligvis en konsekvens av at de ikke utgjør et interessant marked.
I dagens system kan det være langt mer lønnsomt å utvikle et nytt legemiddel uten medisinsk verdi enn et preparat som redder liv. Det er en viktig grunn til at bare en tredel av alle nye virkestoffer som legges ut for salg, kan kalles medisinske nyvinninger (5). Resten er legemidler som har lite eller ingenting å tilby utover det som allerede er tilgjengelig i handelen. Det er for eksempel store penger å tjene på blodtrykkssenkende legemidler, og derfor kan det være gunstig for et firma å utvikle sin egen variant av et allerede eksisterende legemiddel – for å ta ut sin del av potensialet for gevinst. Den åttende, niende eller tiende angiotensinkonvertasehemmeren som kom på markedet har neppe tilført menneskeheten noe som helst – medisinsk sett (7).