Diskusjon
Undersøkelsen viser i likhet med andre studier fra den senere tiden (8, 9) at E coli fortsatt er årsaken til flertallet av tilfellene av ukomplisert nedre urinveisinfeksjon hos kvinner. I andre materialer er det funnet en høyere forekomst av infeksjoner forårsaket av S saprophyticus. Dette kan skyldes at det i vårt materiale var inkludert prøver fra kvinner helt opp til 85 år, og at studien omfattet et helt kalenderår. S saprophyticus-infeksjoner forekommer hovedsakelig hos kvinner i fertil alder, og slike infeksjoner viser dessuten markante årstidsvariasjoner med den høyeste forekomsten om sensommeren og tidlig på høsten.
Siden de fleste urinveisinfeksjoner behandles uten at den bakterielle etiologien er kjent, vil oversikter over bakteriefunn og antibiotikafølsomheten for de viktigste bakterieartene danne et godt grunnlag for valg av terapi. De rapportene som kommer fra bakteriologiske laboratorier, er imidlertid mindre hensiktsmessige ved valg av antibakterielt middel ved ukomplisert nedre urinveisinfeksjon hos kvinner. Dette skyldes at slike rapporter i hovedsak er basert på prøver fra residiverende eller kompliserte infeksjoner. En større andel av slike infeksjoner er forårsaket av andre gramnegative stavbakterier enn E coli, og bakterieisolatene er oftere resistente mot ulike antibakterielle midler. Dette fremgår bl.a. av en undersøkelse fra Bergen (10). En studie fra Frankrike fra 1996 – 97 viste for øvrig at antibiotikafølsomheten for E coli gjennomgående var lavere hvis pasienten hadde fått antibiotikabehandling i løpet av de tre siste månedene eller hadde vært innlagt i sykehus det siste halvåret (11).
Våre resultater viser at det har skjedd en markant resistensutvikling hos E coli de senere årene mot både ampicillin og trimetoprim-sulfa. I et materiale fra Haukeland Universitetssykehus fra 1979 var 7 % av E coli-isolatene fra polikliniske urinprøver ampicillinresistente, og bare 1 % var resistente mot trimetoprim-sulfa (12) mot henholdsvis 20 % og 8 % i vårt materiale.
I flere undersøkelser både fra Norge og fra Sverige ble det i 1970-årene funnet høy forekomst av nitrofurantoinresistente E coli-bakterier (opptil 32 % ved enkelte sentre) (12) – (14). Men vår undersøkelse viste, i likhet med andre undersøkelser fra de senere årene, at E coli gjennomgående er følsom for nitrofurantoin (15) – (17). Hvorvidt dette gjenspeiler reelle variasjoner i følsomheten eller skyldes metodologiske forhold, er usikkert.
Den lave forekomsten av E coli-isolater som er resistente mot mecillinam i vårt materiale, er bemerkelseverdig. Tilsvarende resultater er rapportert fra andre land, også fra land der mecillinam har vært i bruk betydelig lenger enn i Norge (15, 16). Effekten av mecillinam på S saprophyticus ble ikke undersøkt. Dette skyldes at mecillinam nesten utelukkende er virksomt mot gramnegative bakterier. Selv om det er vist at mecillinam kan være effektivt ved S saprophyticus-infeksjoner på grunn av de høye konsentrasjoner som oppnås i urin (18), anbefales ikke midlet brukt ved slike infeksjoner.
Det er også verdt å merke seg at ingen av E coli-isolatene i vårt materiale var ciprofloksacinresistente. Dette har imidlertid mindre praktisk betydning i denne forbindelse siden fluorokinoloner ikke er indisert ved ukomplisert nedre urinveisinfeksjon.