T. Risberg svarer:

Terje Risberg Om forfatteren
Artikkel

Hvorvidt Iscador skal betraktes som alternativ eller komplementær behandling, er det like delte meninger om som det er sprikende resultater i de mange undersøkelsene som er offentliggjort. I tillegg til varierende publiserte effekter benyttes mistelteinpreparater med både lindrende, styrkende og helbredende intensjon.

Den moderne bruken av Iscador startet med Rudolf Steiner (1861 – 1925), grunnleggeren av den antroposofiske medisin (1), og som kur mot kreft dateres bruken av Iscador til siste del av forrige århundre. Planten misteltein vokser som en saprofytt på andre planter, liknende en kreftsvulst, og så vidt jeg har forstått, var denne likheten (likt kurerer likt) hovedgrunnen til at Steiner mente midlet kunne brukes mot kreft.

Det å finne sannheten vedrørende effekten av misteltein virker som et veritabelt minefelt, ifølge Ernst, professor i alternativ medisin ved universitetet i Exeter, i hans redaksjonelle kommentar i European Journalof Cancer i 2000 (2). Han refererer der et femtitall studier med mulig effekt og like mange der man ikke har kunnet vise mulig effekt. Studien Bender og medarbeidere refererer til, føyer seg inn i denne lange rekken av undersøkelser. Her beskrives klinisk relevant forlenget overlevelsestid (ca. 40 %) for forskjellige typer kreft ved bruk av Iscador (3). Dette er et merkelig resultat, som fyller de fleste av oss som ikke benytter preparatet, med vantro. Arbeidet forfatterne beskriver, ble påbegynt i 1971. Man har samlet over 10 000 kreftpasienter fra tre større og et antall mindre studier fra hele Tyskland. Hovedmålet var å undersøke «psykosomatisk selvregulering og dets innvirkning på andre terapeutiske faktorer» – undersøkelsen av Iscadors innvirkning er kun en delstudie. Ifølge forfatterne er dette forklaringen på at man ikke har data som beskriver type mistelteinpreparat, doser gitt eller variasjoner i slike over tid, varighet av behandling eller avbrudd av denne.

I artikkelen, som fyller 21 sider, er det mange funn man kunne kommentere. Et av de mest iøynefallende er effekten av «selvregulering» på overlevelse korrelert med pasientenes villighet til å delta i randomiserte undersøkelser eller ikke. Blant dem som nektet å delta i randomiserte undersøkelser, 75 % av den aktuelle populasjonen (546 av 732), fant man signifikant høyere overlevelse (3,87 år versus 2,46 år). I de tilfellene pasientene aksepterte å delta i randomiserte undersøkelser, var det ingen forskjell mellom brukere av Iscador og andre.

Usikkerheten vedrørende effekten av forskjellige typer av misteltein er fremdeles stor, og det må være riktig å undersøke planten videre.

Anbefalte artikler