Kognitiv terapi ved håndsvette og ansiktsrødming

Egil W. Martinsen, Asle Hoffart Om forfatterne
Artikkel

I Tidsskriftet nr. 4/2003 beskriver Tor Flørenes kirurgisk behandling av håndsvette og ansiktsrødming, torakoskopisk sympatektomi (1), og artikkelen er kommentert på lederplass (2).

Ansiktsrødming og håndsvette er, som Flørenes beskriver, vanlige symptomer ved sosial fobi. Han beskriver videre at sosial fobi kan behandles med kognitiv atferdsterapi, men at resultatene er usikre og dårlig dokumentert. Dette var kanskje en riktig påstand for noen år siden med datidens psykologiske behandlingsmetoder, men det er ikke en korrekt beskrivelse av virkeligheten i dag. I tillegg til antidepressive medikamenter har man nå virksom og veldokumentert psykologisk behandling i form av kognitiv terapi (3).

I kognitiv terapi forstås sosial fobi som en frykt for å fremtre for andre på en uakseptabel måte (4). Personer med sosial fobi opplever at de skjelver, svetter, rødmer, eller viser andre tegn på angst og nervøsitet. Videre tror de at andre merker disse symptomene, og at andre, på grunn av disse symptomene, tenker negativt om dem. Kognitiv terapi går i det vesentlige ut på å få pasienten med på å undersøke om disse antakelsene stemmer. Ved frykt for ansiktsrødming kan man ta opp på videofilm en situasjon hvor pasienten rødmer. Før man ser på opptaket sammen med pasienten, skal pasienten angi graden av rødme vedkommende tror man fremtrer med ved hjelp av et fargekart. Så spilles videofilmen, og man sammenlikner fargen på videofilmen med fargekartet.

Den vanlige erfaring er at pasientene i betydelig grad overvurderer hvor røde de ser ut. De finner ofte ut at den såkalte trygghetsatferden de har for å skjule den antatte rødmingen, for eksempel å dekke ansiktet med hånden, er mye mer påfallende enn eventuell rødming. Ved atferdseksperimenter i sosiale situasjoner testes andres reaksjoner. Fokus skiftes fra egne kroppslige fornemmelser til hvordan andre faktisk reagerer.

Det er gjennomført flere randomiserte studier med kognitiv terapi, og resultatene er overbevisende. Opptil 70 % av pasientene blir betydelig bedre eller helt bra ved ett års etterundersøkelse (Stangier og medarbeidere, upubliserte data). I Norge er forskningsprosjekter om behandling av sosial fobi i gang i Førde, i Trondheim og ved Modum Bad (5). Ved Nasjonalt institutt for kognitiv terapi utdannes hvert år et tresifret antall behandlere i kognitiv terapi, og sosial fobi er blant de diagnosegruppene som vies størst oppmerksomhet. Norske leger bør kjenne til at det finnes veldokumentert og effektiv psykologisk behandling mot ansiktsrødming og håndsvette som alternativ til kirurgiske inngrep.

Anbefalte artikler