Forløp
Pasientene har lite plager etter operasjonen, kun kortvarig litt diffust ubehag og smerter i brysthulen. Pasientene sykmeldes vanligvis i tre-fire dager. Postoperativ pneumothorax angis forskjellig (0 – 18 %) og er som regel forårsaket av ufullstendig reinflatering av lungen (5). Blødning, pleuraeksudat og skade av plexus brachialis er svært sjeldne komplikasjoner (5).
Den mest fryktede komplikasjonen er utvikling av Horners syndrom (ptose, miose). I større materialer forekommer dette i opptil 1 % av tilfellene, men er vanligvis forbigående (3). Hyppigheten er høyere hvis man også kutter på T1-nivå. Forbigående forekomst av Horners syndrom skyldes trolig at strømmen går proksimalt i nerven.
Umiddelbart etter et vellykket kirurgisk inngrep vil alle pasientene være varme og tørre i hendene. Først etter noen uker vil pasienten føle sikkerhet for at også ansiktsrødmingen er borte. Cirka 90 % av pasientene vil ha full effekt og bli fornøyde etter et slikt inngrep (3). Mens sympatektomi på grunn av vasospastiske plager (Raynauds sykdom) ofte gav residiv etter ett års tid, viser lang tids oppfølging at effekten er permanent i de fleste tilfellene av håndsvette og ansiktsrødming (6). Effekten på armhulesvette er dårligere, og dette er ikke alene indikasjon for endoskopisk torakal sympatikotomi.
Etter denervering av svettekjertelene på øvre del av kroppen utvikler det seg forholdsvis ofte en kompensatorisk økt svette på resten av kroppen, mest uttalt på magen, ryggen og lårene. Omtrent 50 – 70 % av pasientene vil merke dette, men de fleste kun i moderat grad, og det oppleves som mindre sjenerende enn håndsvette og rødming (3). Ekstrem kompensatorisk svette ved svært moderat anstrengelse og ved temperatur helt ned mot 18 – 20 oC forekommer hos noen få. Svetteplagene kan bedre seg noe etter ett års tid. 1 – 3 % av de opererte angrer på operasjonen på grunn av disse plagene og andre sjeldne bieffekter. Behandlingstilbudet for slike plager er lite. Reoperasjon er nærmest umulig. Av den grunn har noen kirurger endret operasjonsmetoden til kun å klipse nerven istedenfor å kutte den (7). Resultatene er angivelig like gode, men er dårlig dokumentert.
Denne pasientgruppen er svært takknemlig for å få tilbud om behandling. De færreste får noen hjelp eller informasjon ved henvendelse til fastlegen. Informasjon skaffer de seg via dagspressen, ukepressen og Internett. I Norge er det en egen pasientforening, Foreningen Rød, som samarbeider med en privat klinikk i Göteborg. Operasjonen utføres imidlertid også i Norge ved flere sentralsykehus og universitetssykehus i tillegg til en privat klinikk. Cirka 90 % blir fornøyde og får nærmest et nytt liv. 5 % blir ikke kvitt sin rødming til tross for god sympatektomieffekt med tørre hender. En liten gruppe på 1 – 3 % har imidlertid så mye plager at de stiller spørsmål om hvorvidt det er riktig å utføre disse operasjoner. I Sverige der mer enn 3 000 pasienter er operert har de som er misfornøyd med operasjonen samlet seg i en egen forening for sympatikusopererte. På en egen nettside beskriver de alle plagene de mener denne operasjonen har medført (8). Torakal sympatikotomi kan gi en svak betablokkereffekt på hjertet med lett redusert pulsfrekvens, men også utmattelsessymptomer med sympatisk denervering av hjertet er beskrevet. Foreningen har gjort henvendelser til helsemyndighetene om å forby denne type operasjoner.
Det er ønskelig med saklig informasjon til pasientene via helsepersonell om mulige virkninger og bivirkninger av operasjonen i stedet for reklameoppslag i ukepressen. Sjansene for bedret livskvalitet er stor, men pasienten tar en reell risiko ved å la seg operere, noe som må presiseres.