Mortalitet etter sykehusopphold for obstruktiv lungesykdom

Diskusjon

Det var en høy dødelighet etter utskrivning fra sykehus blant pasienter med obstruktiv lungesykdom, der én av fire pasienter døde i løpet av de første to årene. I vår studie er dødeligheten, justert for tilleggsdiagnoser, alder, røykevaner og lungefunksjonsnivå, dobbelt så høy hos mennene sammenliknet med kvinnene. Denne kjønnsforskjellen i mortalitet tilsvarer det man fant i en studie med 9 987 pasienter med forverring av kronisk obstruktiv lungesykdom i Barcelona (12). Det kan bety at eldre menn med obstruktiv lungesykdom må følges spesielt nøye opp etter et sykehusopphold.

Dødeligheten målt i denne studien kunne ha vært enda høyere hvis vi hadde kunnet ekskludere alle sanne astmatikere, det vil si pasienter med obstruktiv lungesykdom som har perioder med nærmest normal lungefunksjon (5). Astmatikerne befinner seg vanligvis i den yngste alderskategorien hvor det i vårt studium nesten ikke forekommer dødsfall. Vi valgte ikke å skille mellom astma og kronisk obstruktiv lungesykdom da det er store variasjoner mellom norske leger hva angår bruken av disse to diagnostiske merkelappene (13, 14), og vi hadde ingen valide registreringer som kunne skille de to pasientgruppene. Vår pasientgruppe er antakelig svært heterogen med tanke på patologisk anatomiske diagnoser.

I denne studien har pasientens selvrapportering om røykevaner begrenset prediktiv verdi med henblikk på to års dødelighet. Vi finner likevel en ikke-signifikant tendens som viser at aldrirøykere har en bedre prognose enn tidligere og nåværende røykere. Tidligere røykere kan imidlertid være daglige røykere eller nylig ha sluttet å røyke. En del som opplyser at de er aldrirøykere, kan være tidligere eller daglige røykere, mens dagligrøykerne nok er sanne røykere. Vårt noe usikre funn kan delvis bero på feilrapportering og delvis på begrenset statistisk styrke. Det er også rimelig å anta at alder og pakkår (dvs. antall sigaretter som røykes daglig dividert på 20 og multiplisert med antall røykeår) samvarierer, slik at alder dermed «skjuler» en røykeeffekt.

Det er skuffende at det hos rundt én firedel av pasientene med obstruktiv lungesykdom ikke forelå informasjon om FEV₁ siste 12 måneder. Én tredel av pasientene uten lungefunksjonsmålinger dør i løpet av oppfølgingsperioden. Det er sannsynlig at pasienter som ikke har målt FEV₁ siste 12 måneder har en lav FEV₁. Lav FEV₁ er hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom en prediktor for død (4).

Halvparten av pasientene med obstruktiv lungesykdom og med én eller flere bidiagnoser døde i løpet av de følgende 24 måneder etter utskrivningen. Den hyppigste bidiagnosen hos disse pasientene var, som i andre studier, hjerte- og karsykdommer (15). Hos pasienter eldre enn 65 år med kjent obstruktiv lungesykdom eller koronar hjertesykdom bør helsepersonell ha et våkent klinisk blikk for tilstedeværelse av den andre sykdommen.

Blant innlagte pasienter ved Medisinsk avdeling, Akershus Universitetssykehus, med fatale bivirkninger ved bruk av legemidler, fant Buajordet og medarbeidere (16) mange pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom som hadde fått bronkolytisk behandling med teofyllin og beta-2-agonister. Utbredte koronare hjertesykdommer ble nesten alltid funnet ved obduksjon hos disse pasientene med kronisk obstruktiv lungesykdom. Bronkolytiske legemidler kan gi en hyperstimulering av et dårlig perfundert myokard med iskemi. Situasjonen er risikofylt når helsepersonell ikke er kjent med at det også foreligger en koronar hjertesykdom. Begge sykdommer bør diagnostiseres og være gjenstand for optimal oppmerksomhet og behandling.

Pasienter med obstruktiv lungesykdom som har hatt behov for sykehusinnleggelse ved forverring, bør regelmessig følges opp i et samarbeid mellom fastlege og spesialist.