Hva koster sykelønnsordningen?

Om helsetjenesten
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    Bakgrunn

    Bakgrunn

    . De totale kostnader ved sykelønnsordningen anslås vanligvis til to ganger folketrygdens utgifter. Dette anslag baserer seg på en femti-femti-fordeling av sykefraværsdager på arbeidsgiver og folketrygden. Det er spørsmål om fordelingen fortsatt er korrekt etter utvidelsen av arbeidsgiverperioden til 16 kalenderdager i 1998, ved at anledningen til egenmelding er blitt utvidet og ved at sykefraværene er blitt lengre.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    . Rikstrygdeverkets registreringer av legemeldt sykefravær i 2001 og Statistisk sentralbyrås statistikk over egenmeldt sykefravær i 2001 er utgangspunktet for beregningene.

    Resultater

    Resultater

    . Andelen av det totale antall sykefraværsdager som faller på arbeidsgiver på årsbasis, anslås til 34,4 %, 32,7 % for kvinner og 37,0 % for menn. Anslaget er rimelig robust og lite påvirket av omfanget av egenmeldte sykefraværsdager innen rimelige grenser og av underregistrering av det legemeldte korttidsfravær av selv betydelig omfang.

    Fortolkning

    Fortolkning

    . Brukes fordelingen av sykefraværsdager på arbeidsgiver og folketrygden til å anslå arbeidsgivernes utgifter og sykelønnsordningens totale kostnad, vil en endring fra femti-femti til nærmere 1/3 på arbeidsgiver og 2/3 på folketrygden bety at estimatene for arbeidsgivernes utgifter til sykelønnsordningen blir nærmere 50 % mindre og at anslaget på sykelønnsordningens totale kostnad blir 25 % mindre. For 2001, da folketrygdens utgifter til sykelønnsordningen for arbeidstakere mv. var 21,2 milliarder, betyr dette at arbeidsgivernes antatte utgifter til sykelønnsordningen blir vel 10 milliarder kroner lavere enn tidligere antatt og at anslaget på kostnaden for sykelønnsordningen totalt blir redusert med det samme beløp, fra 42,4 milliarder til om lag 32 milliarder kroner.

    Abstract

    Background.

    Previous estimates have concluded that the total costs of per diem sickness benefits in Norway are twice the amount paid by the National Insurance Scheme. This conclusion was reached on the assumption that the first 14 days of sick leaves paid by employers add up to the same total as days paid for by the insurance scheme. Recent changes in the sick leave compensation act call for a new estimate.

    Material and methods

    . The revised estimates presented here are based on the number of days of sick leaves certified by physicians and filed with the National Insurance Scheme in 2001 and data on self-reported sick leaves in 2001 compiled by Statistics Norway.

    Result

    s. Reasonably robust estimates suggest that close to one third of the total number days on sick leave in 2001 were paid for by employers.

    Implication

    . When estimated number of sick leave days paid for by employers is revised down from half the total to one third of the total, estimated cost to employers is cut by 50 % and estimated total costs of sick leave benefits by 25 %. This revision implies that estimated total costs for 2001 are set at about NOK 32 billion, down from 42.4 billion according to earlier estimates.

    Artikkel

    Ved innføringen av den nye sykepengeordningen i 1978 ble det presentert beregninger der arbeidsgiver med en arbeidsgiverperiode på 14 dager ble antatt å dekke 45 % av det totale antall sykefraværsdager og folketrygden 55 % (1). Etter det synes det å ha etablert seg en tommelfingerregel om en femti-femti-fordeling (2). Denne fordelingen er benyttet til å anslå de totale utgifter ved sykelønnsordningen ved simpelthen å gange folketrygdens utgifter med to. Det har vært hevdet at bruken av femti-femti-regelen til dette formål må bero på en misforståelse (3), og spørsmålet er reist om fordelingen i det hele tatt er riktig.

    Fra april 1998 ble arbeidsgiverperioden utvidet fra 14 til 16 kalenderdager (4). Dette forhold og at anledningen til egenmelding er blitt utvidet (5), kan ha medført at arbeidsgivernes andel av utgiftene til sykefravær har økt. På den annen side er varigheten av sykefraværene blitt lengre de senere år (6). Disse endringer aktualiserer en gjennomgang av anslaget over fordelingen av sykefraværsdagene på arbeidsgiver og folketrygden. Grunnlaget for et slikt anslag er nå blitt bedre i og med trygdekontorenes registrering av alt legemeldt sykefravær og Statistisk sentralbyrås kvartalsvise undersøkelse over egenmeldte sykefravær i et utvalg av bedrifter (7).

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Anslag over fordelingen på arbeidsgiver og folketrygden av sykefraværsdager i kalenderåret 2001 tar utgangspunkt i to datakilder.

    Rikstrygdeverkets register over alt legemeldt sykefravær

    Rikstrygdeverkets register over alt legemeldt sykefravær

    Registeret er basert på månedlige uttrekk fra trygdekontorenes registreringer av sykmeldingsblankett 1A i sykepengerutinen i INFO-trygd og omfatter alle arbeidstakere. På sykmelding 1A er fraværet angitt ved datoene: «fra og med» og «til og med». Ved å benytte disse datoer blir fraværet angitt i kalenderdager.

    For det aktuelle analyseformål er følgende definisjoner benyttet:

    • Sykmelding: 1A-meldinger med forskjellig pasientidentifikasjon og forskjellig fra-og-med-dato

    • Sykefravær: Alle 1A-meldinger med samme pasientidentifikasjon og samme arbeidsuførhetsdato

    • Sykefraværets varighet: Summen av kalenderdager angitt ved fra-og-med-dato til til-og-med-dato på de enkelte 1A-meldinger i samme sykefravær

    For 2001 er alle legemeldte sykefraværsdager på grunn av den sykmeldtes egen sykdom nummerert sekvensielt etter sykefraværets varighet. Alle sykefravær med minst én fraværsdag i 2001 er inkludert.

    Statistisk sentralbyrås utvalgsundersøkelse over egenmeldte sykefraværsdager

    Statistisk sentralbyrås utvalgsundersøkelse over egenmeldte sykefraværsdager

    Statistisk sentralbyrå innhenter rapporter fra et utvalg på 10 000 bedrifter og gir primært anslag på tapte dagsverk knyttet til det egenmeldte sykefravær. For 1. – 3. kvartal 2001 har Statistisk sentralbyrå beregnet tapte normalarbeidsdager for egenmeldte fravær av 1 – 3 dagers varighet. For 4. kvartal 2001 inkluderer tapte normalarbeidsdager alt egenmeldt sykefravær, også egenmeldt fravær utover tre dager. Sykefraværsdager ved egenmeldt sykefravær utover tre dager i 4. kvartal er anslått å utgjøre om lag 1 % av det egenmeldte fravær totalt. Normalarbeidsdager er omgjort til kalenderdager, som er benyttet for det legemeldte sykefravær. Dette er gjort ved å anta at 2001 hadde 225 normalarbeidsdager. Da er ordinære fridager også trukket fra. Fravær grunnet barns sykdom er ikke inkludert.

    Resultater

    Resultater

    Legemeldte sykefraværsdager i 2001

    Legemeldte sykefraværsdager i 2001

    Legemeldt sykefravær med minst én fraværsdag i 2001 utgjorde i alt 49 millioner fraværsdager. Etter nummerering av disse dagene etter sykefraværets varighet var det 13,3 millioner dager (27,2 %) som ble avviklet i arbeidsgiverperioden på 16 kalenderdager. Tall for kvinner og menn er gitt i tabell 1. For kvinner ble 26,3 % av sykefraværsdagene avviklet i arbeidsgiverperioden, for menn var den tilsvarende andel 28,7 %. Forskjellen gjenspeiler at andelen av sykefravær som er kortere enn 16 kalenderdager, er større blant menn enn kvinner.

    Tabell 1

    Legemeldte sykefraværsdager i 2001 blant arbeidstakere 16 – 69 år (dager i 1 000)

    Fraværsdager

    Kvinner

    Menn

    I alt

    Antall i alt

    29 295

    19 678

    48 973

    Herav: 1. – 16. dag

    7 695

    5 646

    13 341

    Prosent

    26,3

    28,7

    27,2

    Estimering av egenmeldt fravær

    Estimering av egenmeldt fravær

    I tabell 2 vises resultatet av omregningene til kalenderdager av tapte normalarbeidsdager på grunn av egenmeldt sykefravær angitt av Statistisk sentralbyrå for 2001. Anslaget blir i alt 5,4 millioner dager. Tall for kvinner og menn separat er også vist i tabell 2.

    Tabell 2

    Kalenderdager med egenmeldt sykefravær i 2001¹

    Kvartal 2001

    Antall normalarbeidsdager (dager 1 000)

    Kvinner

    Menn

    I alt

    1.²

    583

    549

    1 132

    2.²

    348

    326

    674

    3.²

    312

    288

    600

    4.³

    470

    429

    899

    I alt

    1 713

    1 592

    3 305

    Omregnet til kalenderdager

    2 779

    2 583

    5 361

    [i]

    [i] ¹  Beregnet ut fra Statistisk sentralbyrås angivelse av tapte normalarbeidsdager pga. egenmeldt sykefravær

    ²  Omfatter bare egenmeldt sykefravær med varighet 1 – 3 dager

    ³  Omfatter også egenmeldt sykefravær utover 3 dager

    Anslag over fordeling av sykefraværsdager på arbeidsgiver og folketrygd

    Anslag over fordeling av sykefraværsdager på arbeidsgiver og folketrygd

    De legemeldte og de egenmeldte sykefraværsdagene i 2001 er summert for hele kalenderåret for å unngå effekten på fordelingsprosenten av sesongvariasjoner i sykefraværets varighet. Andelen av sykefraværsdagene totalt som faller i arbeidsgiverperioden på 16 kalenderdager, er angitt i tabell 3. For kvinner er prosenten 32,7, for menn 37,0 og totalt 34,4.

    Tabell 3

    Legemeldte og egenmeldte sykefraværsdager i 2001 (dager 1 000)

    Fraværsdager i alt

    Kvinner

    Menn

    I alt

    Legemeldte

    29 295

    19 678

    48 973

    Egenmeldte

    2 779

    2 583

    5 361

    I alt

    32 074

    22 261

    54 334

    Fraværsdager 1. – 16.

    Legemeldte

    7 695

    5 646

    13 341

    Egenmeldte

    2 779

    2 583

    5 361

    Antall i alt

    10 474

    8 229

    18 702

    Prosent

    32,7

    37,0

    34,4

    Usikkerheten i disse estimerte fordelingsprosentene knytter seg både til registreringen av det egenmeldte og det legemeldte fravær. Effekten på fordelingsprosenten av størrelsen på det egenmeldte fraværet er liten. Beregninger viser at en økning på 10 % ville gitt en økning i fordelingsprosenten på 0,7 prosentpoeng. En reduksjon i det egenmeldte fravær på 10 % ville gitt en reduksjon på 0,3 prosentpoeng. Når det gjelder det legemeldte fravær, er det en mulighet for at ikke alle fravær av kort varighet blir registrert. Om det faktisk skjer og hva omfanget av en underregistrering eventuelt ville være, er det ikke mulig å si noe sikkert om. En underregistrering på opptil 10 % kan beregnes til å ville øke arbeidsgiverandelen fra 34,4 % til 34,7 %. Hvis det egenmeldte fravær er 10 % for lavt og det legemeldte korttidsfravær samtidig er 10 % underregistrert, vil arbeidsgiverandelen av det totale sykefraværet utgjøre 35,4 %.

    Diskusjon

    Diskusjon

    Fordelingen av sykefraværsdager på arbeidsgivere og folketrygden har stor interesse, fordi fordelingen er brukt til å anslå arbeidsgivernes utgifter til sykelønnsordningen og kostnadene ved ordningen totalt. Med det best mulige datagrunnlag som er tilgjengelig i dag for å beregne fordelingen, blir resultatet at vel 34 % av sykefraværsdagene i 2001 ble avviklet i arbeidsgiverperioden på 16 kalenderdager og knapt 66 % i perioden som dekkes av folketrygden. Anslaget som er beregnet, er robust for underregistrering av det legemeldte korttidsfraværet på den ene side, og for en rimelig over- eller underrapportering av det egenmeldte sykefravær på den annen side.

    Sykefravær for et helt kalenderår er benyttet for å unngå effekten på fordelingsprosenten av sesongvariasjoner i sykefraværsvarigheten. I første kvartal især er det en stor andel korte fravær. Benyttes tall fra dette kvartal i 2001, blir anslaget på arbeidsgiverandelen 38,5 %. Det laveste anslag gir 2. kvartal med 31,2 %.

    Når det kan anslås at fordelingen av sykefraværsdagene i 2001 på arbeidsgiver og folketrygden ikke er femti-femti, som det har vært vanlig å anta, men nærmere 1/3 – 2/3, betyr det at anslaget på utgifter til sykelønnsordningen, basert på denne fordeling, blir mindre enn tidligere antatt. Med en utgift for folketrygden i 2001 på 21,2 milliarder kroner (8) innebærer den direkte bruk av den anslåtte fordeling at anslaget på arbeidsgivernes utgifter blir vel 10 milliarder kroner lavere enn tidligere antatt og at anslaget på kostnaden ved sykelønnsordningen totalt reduseres med det samme beløp, fra 42,4 til vel 31 milliarder kroner.

    Anslaget over fordelingen av sykefraværsdager er basert på det beste datagrunnlag som er tilgjengelig i dag. Det betyr ikke at datagrunnlaget ikke kan bli bedre. Muligheten for det ligger i å gjennomføre tiltak som kan øke svarprosenten i Statistisk sentralbyrås utvalgsundersøkelse over egenmeldte fraværsdager og å sikre fullstendig registrering av alt legemeldt korttidssykefravær.

    PDF
    Skriv ut
    Relaterte artikler

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media