Bruk av beta-blokkere ved hjertesvikt

Kliniske effekter av beta-blokade ved hjertesvikt

Følgende kliniske effekter kan forventes med beta-blokkere ved hjertesvikt (tab 2, 3):

Alle studiene, unntatt BEST-studien, viste en signifikant effekt på dødelighet fra 34 % til 65 %. En større reduksjon av dødelighet i US Carvedilol-studien kan bero på en tilfeldighet, idet det var relativt få dødsfall totalt. En direkte sammenlikning mellom de to beta-blokkerne karvedilol og metoprolol gjøres i COMET-studien der man vil få svar på om karvedilol som er en kombinert beta-alfa-blokker med spesielle tilleggsegenskaper har fortrinn fremfor den selektive beta₁-blokkeren metoprolol. Studien med beta-blokkeren bucindolol (BEST) viste en ikke-signifikant effekt på dødelighet med 10 % (6). Senere observasjoner har demonstrert at medikamentet har en viss egenstimulerende effekt som resulterer i en lavere grad av hjertefrekvensreduksjon, slik at effekten man kunne forvente ville være liten.

De fleste studiene viser en betydelig gevinst mht. hospitalisering. I en metaanalyse over effekten av beta-blokkere ved hjertesvikt (7) var risikoen for hospitalisering pga. hjertesvikt redusert med 41 %. Tilsvarende reduksjon er også blitt observert i store randomiserte studier. I tabell 2 angis totalt antall hospitaliseringer, som ble redusert fra 8 % til 27 %, noe som i stor grad har sammenheng med reduksjon av innleggelser for hjertesvikt. I dette ligger også den største økonomiske gevinsten ved bruk av beta-blokkere, og bruk av disse medikamentene medfører en totalbesparelse for samfunnet.

Tidlig erfaring viste at beta-blokkere bedret funksjonell status ved hjertesvikt, og dette er bekreftet i de store randomiserte undersøkelsene.

Spesifikke spørreskjemaer for vurdering av livskvalitet har vært undersøkt i enkelte studier. I MDC-studien fant man at metoprolol bedret livskvaliteten sammenliknet med placebo. Senere studier med karvedilol, senest MERIT-HF-studien, har vist det samme, men effekten er avhengig av hvilket måleinstrument man bruker.

Studier har vist divergerende resultater med hensyn til arbeidskapasitet, men generelt har man observert en økning av maksimal arbeidskapasitet ved bruk av metoprolol, mens det ikke synes å være noen endring ved karvedilol. Forskjellen skyldes sannsynligvis forskjell i selektivitet.

Langtidsbehandling med beta-blokkere øker venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon med 5 – 9 %. Dette er langt høyre enn det som sees med ACE-hemmere (ca. 2 % økning) eller med digitalis (ca. 4 % økning). Ved oppstart av betablokkerbehandling kan man imidlertid forbigående se en viss reduksjon av ejeksjonsfraksjonen, noe som understreker betydningen av å starte med lav dose.

beta-blokkere er generelt godt tolerert ved hjertesvikt, og antallet som slutter med studiemedikasjon er generelt lavere hos dem som bruker beta-blokkere enn ved placebo. I COPERNICUS-studien var det færre bivirkninger ved karvedilol sammenliknet med placebo. Totalt trakk 18,5 % seg i placebogruppen, mens 14,8 % trakk seg i karvedilolgruppen. Spesielt er det grunn til å legge merke til at færre trekker seg pga. forverret hjertesvikt (25 % i MERIT-HF-studien).