Sprikende om ikke-medikamentell profylakse mot malaria

Ole Rysstad, Holgeir Skjeie Om forfatterne
Artikkel

Hans Blystad fra Nasjonalt folkehelseinstitutt slo våren 2002 fast i MSIS-rapport for uke 13 at beskyttelse mot myggestikk er den beste malariaprofylakse (1). I den nye veilederen i malariaprofylakse fra Folkehelseinstituttet gjentas dette (2). Der anbefales som førstevalg myggmidler inneholdende 20 % DEET eller mer. I et førstesideoppslag i Dagbladet i sommer var det løsrevne sitater om konsentrasjonsavhengig farlighet av DEET-holdige myggmidler (3), med Giftinformasjonssentralen, Statens forurensningstilsyn og Folkehelseinstituttet som kilder. I MSIS-rapport for uke 44 kom det så en kort, usignert kommentar (4), hvor det bes om at anbefalinger på myggmidler med høyere DEET-konsentrasjon enn 20 % strykes fra veiledningsheftet om malariaforebygging.

I juni 2002 ble det publisert en større oversiktsartikkel med lederkommentar i The New England Journal of Medicine (5, 6), der det ble fremhevet grundig dokumentert sikkerhet og kostnadseffektivitet av nettopp DEET-holdige midler i kampen mot mygg- og flåttbårne sykdommer. Det ble bl.a. vist til USA, der Environmental Protection Agency i sin reviderte gjennomgang av tilgjengelig materiale om DEET-toksisitet har konkludert med at normal bruk av stoffet ikke innebærer helsefare for mennesker. Det påpekes at det ikke er dokumentert sammenheng mellom konsentrasjon og toksisitet. Det anbefales videre at personer som er høyeksponert for mygg og flått i USA, bør bruke myggmidler med 35 % DEET eller mer, da det er effektivitetsgradienter i felten – høy temperatur, luftfuktighet, svette og regn reduserer holdbarheten av applisert repellent på huden (5, 6). Vi velger å forholde oss til denne dokumentasjonen.

Vi tror ikke en 23 år gammel student på trekkingtur i jungelområdene i Nord-Thailand eller på elvetur ned Zambesi-floden vil reapplisere sin 20 % DEET-aerosol hvert 45 – 60 minutt etter hvert som den fordamper eller renner vekk. Etterlevelsen vil aldri bli så god.

Vi vil fortsatt anbefale reisende til høyrisikoområder for malaria og denguefeber vannbestandige, langtidsvirkende, polymerbaserte DEET-midler eller DEET-aerosoler med høy konsentrasjon og dertil lengre virkningstid og bedre effekt.

Når Folkehelseinstituttet nå endrer sine anbefalinger i sin veileder i malariaprofylakse, ber vi om dokumentasjon på følgende tre enkle spørsmål:

  1. Er 20 % DEET-holdige midler tilstrekkelig myggprofylakse i feltsituasjoner i tropiske og suptropiske strøk?

  2. Sitter Folkehelseinstituttet på dokumentasjon som viser at DEET-toksisitet er konsentrasjonsavhengig?

  3. Er konklusjonene til Environmental Protection Agency i USA feil?

Anbefalte artikler