Forskning i helseforetak – klisjé eller klinisk realitet?

Tom Sundar, Ingrid M. Høie Om forfatterne

Mens universitetene tar seg av grunnforskningen, er klinisk forskning sykehusenes ansvar, et ansvar som er tydelig markert i spesialisthelsetjenesteloven § 3 – 8. Loven pålegger helseforetakene å drive med forsk-ning som én av fire hovedoppgaver. I merknadene til loven blir det understreket at forskning må være med i sykehusledelsens planlegging av virksomheten.

Også i styringsdokumentene til de regionale helseforetakene blir det fremhevet at forskning, som en av fire lovpålagte oppgaver, skal ligge til grunn for styringen av virksomheten.

Ingen klisjé

Helse Vest RHF har tatt loven og styrings-dokumentene på alvor: – Vi ønsker å bli best i klinisk forskning, sier viseadministrerende direktør Helge Bryne og forsikrer at klinisk forskning er godt ivaretatt i regionen.

– Forskning er et av de ytterst få områdene i forslag til nasjonalbudsjett som har en betydelig utvidet økonomisk ramme, påpeker han. I forslaget er forskningsandelen av regionsykehustilskuddet satt til 96 millioner kroner, en økning på 15,2 millioner kroner i forhold til 2002.

Med en foretaksstruktur som har gode forskningsmiljøer både ved Haukeland universitetssykehus og Sentralsjukehuset i Rogaland, mener Bryne at forutsetningene ligger vel til rette for å nå målet om å bli best.

Bryne støttes av Ernst Omenaas, spesialist i indremedisin og lungesykdommer og leder av Kompetansesenter for klinisk forskning ved Haukeland universitetssykehus.

– Klinisk, behandlingsrettet forskning er et sentralt satsingsfelt for sykehusene, fordi det er viktigere enn noen gang å dokumentere effekten av ny teknologi og nye behandlingsmetoder som tas i bruk, sier Omenaas.

Kompetansesenteret er ett av fem regionvise sentre som ble etablert i 2000 ved alle universitetssykehusene med midler fra Norges forskningsråd. Oppgaven er å planlegge og dimensjonere kliniske studier og utprøvninger og bistå med medisinsk og statistisk ekspertise samt IKT-kompetanse, til gjennomføring, databearbeiding, publisering og rapportskriving. Omenaas understreker at kompetansesenterets tjenester er et tilbud til alle helseforetakene i Helse Vest, selv om senteret er knyttet til Haukeland universitetssykehus.

Forskning er en av fire lovpålagte oppgaver for spesialisthelsetjenesten. Helseforetakene er kommet ulikt i gang med å trekke opp en strategi for klinisk forskning. Illustrasjonsfoto

Regionsykehustilskuddet

Opprettelsen av kliniske kompetansesentre er et av flere tiltak som må sees i sammenheng med diskusjonen om regionsykehustilskuddet (1). Myndigheter, sykehus og forsk-ningsmiljøer har vedgått at det har vært manglende kontroll med bruken av forsk-ningsandelen av den statlige overføringen. Pengestrømmen til klinisk forskning har ikke vært synliggjort i sykehusenes budsjetter, og få konkrete forskningsresultater er rapportert.

Dette vil Omenaas ha slutt på. Han ønsker en ny giv for klinisk forskning, og ser lysning i sikte etter at det i 2000 ble etablert et samarbeidsutvalg for å sikre at forskningspengene ikke forsvinner i det store sluket, men brukes riktig. Det er et samarbeidsutvalg i hver region, med representanter for helseforetakene, universitetene og Norges forskningsråd. Utvalget skal fordele de statlige forskningsmidlene på ulike forskningsprosjekter og forskergrupper etter søknad, der faglige kriterier veier mest.

– I Helse Vest har etableringen av samarbeidsutvalget hatt en svært positiv effekt. På tre år har antall prosjektsøknader gått opp fra 14 til 60, og kvaliteten på søknadene er gjennomgående bedre enn tidligere, påpeker Ernst Omenaas. Han sitter både i samarbeidsutvalget i regionen og i den utvidede ledergruppen ved Haukeland universitetssykehus og ivaretar således medisinske forskningsinteresser i flere fora.

– Det er viktig å synliggjøre klinisk forskning i sykehusenes virksomhetsplaner og budsjetter. I Norge har vi liten tradisjon med denne type forskning, men i fremtiden tror jeg den vil få praktiske konsekvenser i sykehushverdagen. Ikke minst vil den gi oss kvalitetsmål for hva vi gjør og hvordan vi kan gjøre pasientbehandlingen bedre, sier Omenaas.

18 millioner i friske penger

I styringsinstruksen til de regionale helseforetakene krever helsemyndighetene at universiteter og regionale helseforetak samarbeider om klinisk forskning. Ordningen med samarbeidsutvalg videreføres. Ved samtlige regionale helseforetak skal det opprettes samarbeidsorganer som skal vurdere søknader og fordele forskningsmidler.

Samarbeidsutvalget i Helse Vest RHF har nylig hatt sitt første møte. Utvalget har 12 medlemmer; fem fra universitetet, fem fra helseforetakene i regionen, en representant fra Norges forskningsråd og Bryne selv, som er leder. Samarbeidsorganet har fullmakt til å fordele forskningsmidler fra regionsyke-hustilskuddet, som for inneværende år er 32 millioner kroner. I tillegg kommer 6,75 millioner kroner som Helse Vest RHF selv legger i forskningspotten.

– Nesten 39 millioner kroner til forskning er bra. Mye er riktig nok bundet opp i igangsatte arbeider, men vi har nesten 18 millioner i friske penger til å fordele, opplyser Bryne.

Forskningsmidlene skal gå til klinisk forskning og er likt tilgjengelig for forskere ved alle helseforetakene i regionen. Samarbeidsorganet finner frem til hvilke prosjekter som får penger. En overveiende del vil likevel gå til Haukeland universitetssykehus, ettersom det største forskningsmiljøet er der.

– Noe midler vil gå til Sentralsjukehuset i Rogaland og noe til de øvrige foretakene. Det er en vanskelig balansegang å unngå å smøre pengene tynt utover, men vi forsøker å ivareta samtlige helseforetak. Man kan tenke seg at en del av de 6,75 millioner kroner av Helse Vests egne midler går til utvik-lingsprosjekter ved de mindre foretakene, sier Bryne.

– Hvordan vil man sikre at pengene faktisk går til forskning og ikke til pasientbehandling?

– Forskningsmidlene fra regionsykehustilskuddet er øremerkede, men man kan risikere at Helse Vests egne forskningsmidler går til andre sykehusoppgaver. Jeg er likevel trygg på at styret i Helse Vest holder fast ved at pengene skal brukes til klinisk forskning. Vi ser det slik at klinisk forskning er nødvendig for å få kompetanse blant helsepersonell, noe som igjen er avgjørende for å kunne konkurrere om morgendagens pasienter, svarer Helge Bryne.

1

Husom N. Funksjonstilskuddet på ville veier. Tidsskr Nor Lægeforen 1998; 118: 1766–7.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler