Smitteverntiltak i sykehus

Stig Harthug, Egil Lingaas Om forfatterne
Artikkel

Preben Aavitsland påpeker i Tidsskriftet nr. 20/2002 (1) helt riktig at kunnskapsgrunnlaget for mange smitteverntiltak er mangelfullt. Han viser til eksempler på at svært kostbare tiltak er gjennomført uten at man har kontrollerte undersøkelser som dokumenterer effekten.

Artikkelen kan gi inntrykk av at smittevern i sykehus ikke har vært gjenstand for kritisk evaluering i fagmiljøene. Dette er ikke riktig. Få forebyggende tiltak er så godt dokumentert med hensyn til effekt og kostnad-nytte. SENIC-undersøkelsen (2) fra USA baserte seg på data fra 338 000 pasienter ved 338 representative sykehus valgt ut blant mer enn 5 000 sykehus og ble gjennomført etter strenge vitenskapelige kriterier og kontrollert for en rekke definerte variabler. Hovedkonklusjonene var at sykehus som hadde innført et infeksjonskontrollprogram med definert innhold og som hadde kompetent hygienepersonell, hadde gjennomsnittlig 32 % reduksjon av infeksjonene. Kostnad-nytte-effekten var betydelig. Til sammenlikning økte infeksjonene med 18 % ved sykehus uten slike tiltak.

Cochrane-databasen inkluderer i liten grad evaluering av smitteverntiltak i sykehus. Fra begynnelsen av 1980-årene har det i flere land vært arbeidet mye med kunnskapsgrunnlaget for sykehushygiene. Viktigst er kanskje at Centers for Disease Control and Prevention utviklet en prosedyre for evaluering av grunnlaget for forebygging av infeksjoner i sykehus. Metoden er benyttet ved oppdatering av veiledere for en rekke smitteverntiltak (3). Et tilsvarende systematisk tilnærming er benyttet av helsedepartementet i Storbritannia i EPIC-prosjektet (4).

Det finnes altså vitenskapelig belegg for en rekke smitteverntiltak i sykehus. Slike tiltak bør beholdes inntil det eventuelt foreligger nye, gode studier som viser at de ikke har forventet effekt. Det finnes også vitenskapelig grunnlag for at noen tiltak ikke har effekt og at de bør avskaffes. Vi som driver med smittevern i sykehus, arbeider bevisst med å bli kvitt forholdsregler uten effekt og få sykehusene til heller å sette ressursene inn der det er mest å hente. Vi er også klar over hvor det mangler dokumentasjon og hvor det er nødvendig med mer forskning.

Anbefalte artikler