L.E. Hanssen & P. Schou svarer:

Lars E. Hanssen, Petter Schou Om forfatterne
Artikkel

Inntil helseforetakene tok over ansvaret ved nyttår, var det fylkeskommunens ansvar å sørge for at ambulansetjenesten i Finnmark holdt den nødvendige kvalitet. Fylkeskommunen vedtok en god plan for ambulansetjenesten, men fravek denne.

Ambulansetjenesten var uforsvarlig i flere Finnmarks-kommuner, men i de fleste kommunene ble forholdene etter hvert forbedret både når det gjaldt kompetanseoppbygging, ledsagertjeneste og internkontroll. Vår erfaring er at pålegg om å utbedre en uforsvarlig helsetjeneste er et sterkt virkemiddel. Bare unntaksvis er det nødvendig å bruke dette. I de fleste tilfeller retter virksomhetene opp forholdene etter å ha mottatt et varsel om pålegg.

Situasjonen i Måsøy kommune var på mange måter helt spesiell. Det er svært uvanlig at et offentlig organ som en fylkeskommune setter seg utover regelverket ved ikke å sørge for at de uforsvarlige forholdene blir rettet opp. Fylkeskommunen ble da også senere dømt for forsettlig å ha unnlatt å yte befolkningen nødvendig helsehjelp.

Berit Olsen peker på et vanskelig spørsmål: Burde den uforsvarlige helsetjenesten vært stengt? Helsetilsynet vurderte seriøst å gjøre dette. Vår konklusjon om ikke å stenge tjenesten var ikke et spørsmål om myndighetsutøvelse kontra kvalitetsrådgivning, men en vurdering av hva som var den mest hensiktsmessige måten å utøve myndighet på, og hva som var mest hensiktsmessig for befolkningen. Måsøy kommunen opprettet sin egen ambulansetjeneste, og dette var med på å bedre situasjonen for befolkningen. For oss var det ikke et poeng å be fylkeskommunen stenge en uforsvarlig ambulansetjeneste, når kommunen også opprettet en supplerende tjeneste som vi ikke hadde grunn til å tro var uforsvarlig.

Vi synes at det var prisverdig at kommunelege Britt Iren Skeide meldte fra om forholdene i Måsøy. Dette er i tråd med helsepersonelloven § 17, som sier at helsepersonell av eget initiativ skal melde fra om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet.

I ettertid er saken et eksempel på at det kan være nødvendig at tilsynsmyndighetene har flere virkemidler. Regjeringen har nå bedt Stortinget ta stilling til om vi også skal ha anledning til å ilegge tvangsmulkt. Finnmarks-saken viser at det kan være behov for et slikt virkemiddel.

Anbefalte artikler