Studier om partikkelforurensning og dødelighet
I det etterfølgende omtales noen artikler som fremstår som sentrale i forskningen om luftforurensning og dødelighet, og som således kan fungere som relevant bakgrunnsmateriale ved videre forskning på luftforurensning og dødelighet i Oslo eller i andre byer i Norge. De fleste studiene som gjennomgås her, er basert på epidemiologiske undersøkelser omkring temaet partikkelforurensning og dødelighet. De fleste av disse viser at det er en sammenheng mellom luftforurensning og dødelighet. Denne effekten er hovedsakelig sett hos eldre og syke. Diagnosene er først og fremst innenfor lunge-, hjerte- og karsykdommer.
Den tidligste publiserte artikkelen om luftforurensning gjelder smogen i London i 1952 (14). Det ble der påvist en sammenheng mellom økt partikkelkonsentrasjon og dødelighet. I forbindelse med smogen ble det først registrert svært overfylte sykehus. Den økte dødeligheten ble registrert etter en tidsforskyvning. Undersøkelsen kontrollerte for epidemier og viste at slike ikke var konfunderende variabler.
Mye av oppmerksomheten rundt spesielt partikkelforurensning startet i 1993, da en forskergruppe ledet av Douglas Dockery publiserte den prospektive kohortstudien Six cities study (15). Den har trolig vært med på å sette fart i den videre forskningen på dette feltet. I studien ble dødeligheten og luftforurensning i seks amerikanske byer sammenliknet. 8 111 voksne ble fulgt i 16 år. Dødeligheten blant disse viste seg å øke proporsjonalt med PM2,5 -nivået. De som bodde i Steubenville, Ohio, den mest forurensede byen i utvalget, hadde 26 % høyere sannsynlighet for å dø unge sammenliknet med dem som bodde i den minst forurensede byen, Portage i Wisconsin.
Studien ble i ettertid kritisert fordi den ikke kontrollerte for en del konfunderende variabler. En uavhengig forskningsinstitusjon, Health Effects Institute i Cambridge, Massachusetts, reanalyserte dataene og kontrollerte for ulike sosiale faktorer (utdanning, etnisk bakgrunn, inntekt, helsetilbud), risikofaktorer som sigarettrøyking og værforhold (16). Denne undersøkelsen bekreftet den tidligere konklusjonen til Dockery og medarbeidere. Dataene viste en sammenheng mellom dødelighet og luftforurensning.
På bakgrunn av EUs miljøprogram for 1991 – 94 ble 12 europeiske byer tatt ut til APHEA-prosjektet (Air Pollutants on Human Health). APHEA tok for seg korttidshelseeffekter av ulike luftforurensningskomponenter. I materialet fra Frankrike (Lyon og Paris) ble det funnet en sammenheng mellom dødelighet og økte konsentrasjoner av PM10 og svoveldioksid (17). I den tyske undersøkelsen fra Köln konkluderte man med at økt svoveldioksidkonsentrasjon førte til signifikant økt dødelighet (18). Både Spania (Barcelona) og Hellas (Athen) konkluderte med at svart røyk (”Black smoke”, en eldre målemetode for partikkelforurensning) og høyt svoveldioksidnivå hang sammen med økt dødelighet (19, 20).
Figur 2 Piggdekk er årsaken til at ca. 250 000 tonn asfalt slites bort årlig
Fire polske byer deltok i prosjektet (21). Det ble observert en viss sammenheng mellom dødelighet, økt konsentrasjon av svoveldioksid og svart røyk. Forskergruppen i Polen konkluderte med at man ikke kunne se bort fra korttidseffekter av forurensning på dødelighet, men at forklaringen på dødelighetsøkningen kanskje var mer komplisert enn bare økning av enkelte forurensningskomponenter. De mente således at det var stor usikkerhet vedrørende virkningen av forurensning og dødelighet, og at andre konfunderende variabler burde undersøkes nærmere før en eventuell konklusjon. Undersøkerne i Slovakia (Bratislava) gikk lengst i å avvise en sammenheng mellom endring i forurensningskomponentene og dødelighet (22), de klarte ikke å påvise en signifikant sammenheng mellom dataene.
Sammenfattelsen av hele APHEA-prosjektet var at hvis konsentrasjonen svoveldioksid og svart røyk økte med 50 µ g/m³ i Vest-Europa, medførte det 3 % (95 % konfidensintervall 2 – 4 %) økt dagsdødelighet (23). For PM10 medførte økningen 2 % (1 – 3 %). I sentrale deler av Øst-Europa ville en lik mendge økning av svoveldioksid og svart røyk gi en økning i dødelighet på henholdvis 0,8 % ( − 0,1 – 2,4 %) og 0,6 % (0,1 – 1,1 %). Konklusjonen for hele prosjektet ble at langtidseffekten er usikker, men at dagens relativt lave nivåer av svoveldioksid og partikler gir målbare korttidseffekter på helsen. Det siste punktet medførte en anbefaling om reduksjon i luftforurensningen.
Sammenheng mellom partikkelforurensning og dødelighet har også stått sentralt i nyere forskning. Künzli ledet en forskergruppe som gjennomgikk litteraturen om PM10 (24). De estimerte at 6 % av alle dødsfall og alvorlige sykdomstilfeller i Østerrike, Frankrike og Sveits skyldtes forurensning. Biltrafikken har ifølge undersøkelsen sannsynligvis skylden for halvparten av disse. Det går frem av undersøkelsen at enkeltpersoners risiko er lav, men at de samfunnsmessige konsekvensene er store. Undersøkelsen konkluderte med at partikkelforurensningen er samfunnsøkonomisk kostbar, og at de som lager forurensningen ikke betaler prisen.