Hvilke sammenhenger finnes mellom kroppsarbeid og overvekt?

Sidsel Graff-Iversen, Svetlana Skurtveit, Marit Sørensen, Arild Nybø Om forfatterne

I 1950- og 1960-årene, da de første store studiene av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom fant sted, ble fysisk aktivitet i arbeidet regnet som langt viktigere for helsen enn den beskjedne mosjonen som enkelte drev i sin fritid (1). Flere studier, både av kvinner og menn, viste at kroppsarbeid var en fordel i form av lavere risiko for hjertesykdom (2 – 4). Men i andre studier var kroppsarbeid knyttet til økt risiko (5, 6).

En studie fra flere sentre i sju forskjellige land, Seven Countries-studien, viste store geografiske variasjoner, både for sammenhengen mellom kroppsarbeid og risikofaktorer og kroppsarbeid og senere hjertesykdom (1). I tråd med disse sprikende funnene fant Bjartveit og medarbeidere at kroppsarbeid var forbundet med høyere kroppsmasse hos kvinner, men ikke hos menn, i de første hjerte- og karundersøkelsene i 1970-årene (7). Slike lite konsekvente funn ble forklart med varierende seleksjon, både til å begynne og til å slutte med kroppsarbeid, forstyrrende effekter av røyking og kosthold og til sist metodeproblemer knyttet til måling av aktiviteten i arbeidet (1, 8). Når vi i denne artikkelen tar for oss overvekt, må det tilføyes at vi også her står overfor et metodeproblem. Ideelt burde et mål for kroppsfett vært brukt, fremfor en indeks som ikke skiller mellom muskulatur og fett. Det er imidlertid dokumentert at en kroppsmasseindeks på 27 kg/m² og høyere er forbundet med økt dødelighet (9).

Parallelt med at kroppsvekten har økt, har interessen for kroppsarbeid og helse tatt seg opp (10). To nordiske undersøkelser, begge basert på det samme spørsmålet om kroppsarbeid som vi har brukt i Norge, konkluderer med at nedgangen i kroppsarbeid har vært en hovedårsak til vektøkningen (11, 12).

Norske hjerte- og karundersøkelser i 1970- og 1980-årene, fulgt av 40-åringsprogrammet til Statens helseundersøkelser i tiden 1985 – 94, har vist at stillesittende arbeid er blitt stadig mer utbredt for både kvinner og menn (13).

På denne bakgrunn er formålet nå å belyse sammenhengen mellom kroppsarbeid og kroppsmasseindeks i data fra hjerte- og karundersøkelsene 1974 – 88, 40-åringsundersøkelsene 1985 – 94 og helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1995 – 97 (HUNT95).

Metode og materiale

Tre sett av tverrsnittsundersøkelser er benyttet: hjerte- og karundersøkelsene i Finnmark, Sogn og Fjordane og Oppland 1974 – 88, 40-åringsundersøkelser fra 1985 til 1994 og HUNT95. For oversikt over materialene og metoder brukt i helseundersøkelsene, viser vi til en tidligere artikkel fra samme materiale (13).

For å sammenlikne kroppsmasseindeks etter kroppsarbeid er variansanalyse blitt brukt (SPSS 9.0 for Windows). For sammenlikning av grupper undersøkt på ulike tidspunkter fra 1974 – 76 frem til 1995 – 97 har vi benyttet aldersgruppen 40 – 42 år i alle materialene. Justering er gjort for dagligrøyking og for mosjon i fritiden. Når det gjelder HUNT95 betyr ”hard mosjon i fritiden” at det er rapportert regelmessig mosjon i gjennomsnitt minst en gang i uken, intenst nok til å fremkalle svette eller andpustenhet. I hjerte- og karundersøkelsene 1974 – 88 og 40-åringsundersøkelsene 1985 – 94 ble et helt annet spørsmål brukt. Her betyr ”mosjon” at det er oppgitt lett, moderat eller tyngre mosjon av minst fire timers varighet per uke.

For å belyse kroppsarbeid som en mulig beskyttende faktor mot overvekt ble logistisk regresjon (SPSS 9.0 for Windows) brukt med kroppsmasseindeks 27 kg/m² eller høyere som avhengig variabel. Prosedyren ble gjort med inndelingen ”sittende arbeid” mot alle typer kroppsarbeid samlet. I disse analysene ble dagligrøyking, mosjon og sivilstand tatt inn i modellen sammen med kroppsarbeid, alle som dikotome variabler. I dataene fra HUNT ble også alder og egen vurdering av generell helse tatt inn. I 40-åringsdataene ble rapport om gjennomgått hjerte- eller karsykdom, diabetes, bruk av blodtrykksmedisin eller brystsmerter ved anstrengelse tatt med som dikotom variabel.

I 40-åringsdataene ble prosedyren i tillegg gjort separat for gruppene som ikke drev mosjon i fritiden. I dataene fra HUNT95 ble det i tillegg gjort separate analyser for gruppene med kortere, middels lang (videregående skole, yrkesfag eller allmennfag) og lengre utdanning og for aldersgruppene 20 – 34 og 35 – 49 og 50 – 64 år.

Resultater

Kroppsarbeid, kroppsmasseindeks og andre risikofaktorer

Tabell 1 viser gjennomsnittsverdiene for de målte variablene i 40-åringsundersøkelsene 1985 – 94 og i HUNT95. Blant menn i 40-åringsundersøkelsene var kroppsmasseindeks og triglyseridnivå lavest ved lett kroppsarbeid. Både glukose og hvilepuls lå lavest hos de stillesittende, men triglyseridnivået viste ikke tendens til å stige med grad av kroppsarbeid (tab 1). Hos menn i HUNT95 var bildet et annet. Her lå kroppsmasseindeks og midjeomkrets lavest blant menn som hadde lett eller moderat tungt kroppsarbeid og høyest ved sittende arbeid (tab 1). Videre økte nivået av HDL-kolesterol, og glukose-nivået sank, med graden av kroppsarbeid hos menn i HUNT95 (tab 1).

Tabell 1   Helseforhold etter grad av kroppsarbeid. Menn og kvinner i 40-åringsundersøkelser i perioden 1985 – 94, alder 40 – 42 år, og i HUNT95 35 – 49 år

Menn

Kvinner

Sittende

Lett

Moderat

Tungt

Sittende

Lett

Moderat

Tungt

40 – 42-åringer 1985 – 94, antall undersøkte

49 775

35 230

25 485

12 303

39 480

67 922

22 081

1 969

Gjennomsnitt totalkolesterol (mmol/l)

5,84

5,83

5,90

5,95

5,43

5,48

5,56

5,69

Gjennomsnitt triglyserider (mmol/l)

2,15

2,12

2,16

2,11

1,29

1,32

1,36

1,41

Gjennomsnitt glukose (mmol/l)¹

1,12

1,17

1,19

1,23

1,45

1,46

1,47

1,53

Gjennomsnitt systolisk blodtrykk (mm Hg)

134

134

134

135

124

125

125

127

Gjennomsnitt hvilepuls (slag/min)

73

74

75

74

78

79

79

78

Kroppsmasseindeks (kg/m²)

25,5

25,3

25,5

25,6

24,0

24,1

24,4

25,0

Kroppsmasseindeks 27 kg/m² og mer (%)

28

26

28

30

17

18

20

26

HUNT95, antall undersøkte

3 074

2 177

1 807

1 827

2 655

3 366

3 045

260

Gjennomsnitt totalkolesterol (mmol/l)

5,85

5,80

5,84

5,92

5,46

5,50

5,53

5,61

Gjennomsnitt triglyserider (mmol/l)

2,10

2,09

1,89

2,09

1,27

1,28

1,36

1,38

Gjennomsnitt HDL-kolesterol (mmol/l)

1,19

1,20

1,24

1,27

1,49

1,51

1,49

1,49

Gjennomsnitt glukose (mmol/l)

5,37

5,36

5,28

5,24

5,18

5,11

5,15

5,18

Gjennomsnitt systolisk blodtrykk (mm Hg)

134

134

133

135

125

126

126

128

Gjennomsnitt hvilepuls (slag/min)

71

71

72

71

74

75

76

75

Gjennomsnitt midjeomkrets (cm)

92

90

90

91

79

79

79

81

Kroppsmasseindeks (kg/m²)

26,7

26,4

26,3

26,5

25,4

25,4

25,6

26,5

Kroppsmasseindeks 27 kg/m² og mer (%)

43

38

38

40

28

28

30

39

  • Data fra to fylker: Sogn og Fjordane og Aust-Agder

Blant kvinnene økte kroppsmasseindeks med graden av kroppsarbeid. Dette gjaldt både i 40-åringsdataene og HUNT95 (tab 1). Blant kvinnene var hovedtendensen at også de øvrige risikofaktorene økte ved økende kroppsarbeid (tab 1). Unntak var glukose og HDL-kolesterol hos kvinner i HUNT95.

Figur 1 viser utviklingen for kroppsmasseindeks ved ulike grader av kroppsarbeid i tiden fra 1974 – 76 til 1995 – 97. Data er hentet fra de tre hjerte- og karundersøkelsene i 1970- og 1980-årene, fra 40-åringsundersøkelsene i 18 fylker 1985 – 89 og 1990 – 94 og fra HUNT95. I alle datasettene ble aldersgruppen begrenset til 40 – 42 år. Blant menn var hovedtendensen gjennom hele perioden at lett kroppsarbeid var forbundet med lavest kroppsmasseindeks (fig 1a). Tungt kroppsarbeid var forbundet med de høyeste nivåene for kroppsmasseindeks hos menn, med unntak for første runde med hjerte- og karundersøkelser 1974 – 76 og HUNT95, hvor forskjellene ikke nådde statistisk signifikans i aldersgruppen 40 – 42 år (fig 1a).

Figur 1   a) Kroppsmasseindeks ved stillesittende arbeid og ved lett, moderat tungt og tungt kroppsarbeid, justert for røyking og for mosjon i fritiden. Menn i alderen 40 – 42 år, som deltok i norske helseundersøkelser 1974 – 97. Resultater av variansanalyse. b) Kroppsmasseindeks ved stillesittende arbeid og ved lett, moderat tungt og tungt kroppsarbeid, justert for røyking og for mosjon i fritiden. Kvinner i alderen 40 – 42 år, som deltok i norske helseundersøkelser 1974 – 97. Resultater av variansanalyse

Hos kvinner økte kroppsmasseindeks med økende grad av kroppsarbeid i alle de aktuelle undersøkelsene. Økningen var mindre i HUNT95 enn i de øvrige undersøkelsene (fig 1b).

Tabell 2 viser resultatene av logistisk regresjon, med overvekt (kroppsmasseindeks lik eller over 27 kg/m²) som avhengig variabel i data fra 40-åringsundersøkelsene 1985 – 94. Hos kvinner var det klart økt forekomst av overvekt ved økende grad av kroppsarbeid. Også hos menn viste 40-åringsdataene at kroppsarbeid var forbundet med en liten, men statistisk signifikant økt forekomst av overvekt.

Tabell 2   Oddsratio for kroppsmasseindeks lik eller over 27 kg/m² hos menn og kvinner som deltok i 40-åringsundersøkelser i perioden 1985 – 94. Resultater fra logistisk regresjon

Menn n = 122 905

Kvinner n = 131 593

Oddsratio (95 % KI)

Oddsratio (95 % KI)

Helse¹

Ja

2,01 (1,91 – 2,11)

2,51 (2,38 – 2,64)

Nei

Referanse

Referanse

Sivilstand

Gift

0,90 (0,88 – 0,93)

0,91 (0,88 – 0,94)

Annen sivilstand

Referanse

Referanse

Røyking

Daglig

0,73 (0,71 – 0,75)

0,72 (0,70 – 0,74)

Ikke daglig

Referanse

Referanse

Mosjon²

Minst 4 timer

0,66 (0,64 – 0,68)

0,70 (0,68 – 0,73)

Mindre enn 4 timer

Referanse

Referanse

Arbeid

Lett, moderat og tungt

1,04 (1,01 – 1,07)

1,19 (1,15 – 1,23)

Sittende

Referanse

Referanse

  • Hjerteinfarkt, angina pectoris, hjerteslag, blodtrykksbehandling, diabetes eller brystsmerter

  • Fysisk anstrengelse i fritiden, timer per uke

Separat analyse for 40-åringer som ikke mosjonerte i fritiden, viste imidlertid at menn i denne gruppen ikke hadde økt forekomst av overvekt ved kroppsarbeid (Oddsratio 0,98 (95 % konfidensintervall 0,95 – 1,01)). Tilsvarende analyse i 40-åringsdataene ble gjort separat i tre grupper av fylker, ut fra hvor utbredt kroppsarbeid var. Hos menn var det ingen forskjell i kroppsmasseindeks etter graden av kroppsarbeid der tyngre arbeid var mest vanlig. Dette gjaldt Sogn og Fjordane (1990 og 1993), Oppland (1986, 1991 og 1994) og Nord-Trøndelag (1989 og 1992).

Tabell 3 viser resultatene av logistisk regresjon i HUNT95, i tre grupper etter utdanning. Hos menn var kroppsarbeid inverst forbundet med overvekt ved alle nivåer for utdanning. Hos kvinner var kroppsarbeid forbundet med økt forekomst av overvekt i gruppene med kort og middels lang utdanning, mens en slik sammenheng ikke var til stede hos de høyest utdannede kvinnene.

Tabell 3   Oddsratio for kroppsmasseindeks lik eller over 27 kg/m² i grupper med ulik utdanning hos menn og kvinner som deltok i HUNT95. Resultater fra logistisk regresjon

Menn

Kvinner

Grunnskole n = 3 582

Videregående n = 9 333

Høgskole eller universitetsutdanning n = 4 499

Grunnskole n = 3 535

Videregående utdanning n = 8 052

Høgskole eller universitetsutdanning n = 4 798

Oddsratio (95 % KI)

Oddsratio (95 % KI)

Oddsratio (95 % KI)

Oddsratio (95 % KI)

Oddsratio (95 % KI)

Oddsratio (95 % KI)

Alder, ettårs økning

1,01 (1,00 – 1,01)

1,03 (1,02 – 1,03)

1,03 (1,02 – 1,03)

1,02 (1,01 – 1,03)

1,02 (1,01 – 1,03)

1,03 (1,02 – 1,03)

Helse¹

Mindre god/dårlig

1,23 (1,11 – 1,51)

1,32 (1,17 – 1,49)

1,28 (1,05 – 1,56)

1,50 (1,28 – 1,75)

1,66 (1,46 – 1,87)

1,69 (1,40 – 2,04)

God/meget god

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Sivilstand

Gift

1,03 (0,88 – 1,20)

0,91 (0,82 – 1,01)

1,01 (0,86 – 1,17)

1,05 (0,89 – 1,23)

0,97 (0,87 – 1,08)

0,95 (0,81 – 1,12)

Annen sivilstand

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Røyking

Daglig

0,51 (0,44 – 0,59)

0,73 (0,66 – 0,80)

0,94 (0,79 – 1,11)

0,50 (0,43 – 0,57)

0,71 (0,64 – 0,79)

0,80 (0,67 – 0,96)

Ikke daglig

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Mosjon²

Minst 1 gang

0,93 (0,87 – 0,99)

0,86 (0,82 – 0,89)

0,81 (0,76 – 0,86)

0,85 (0,79 – 0,92)

0,89 (0,84 – 0,93)

0,77 (0,72 – 0,83)

Mindre enn 1 gang

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Arbeid

Lett, moderat og tungt

0,93 (0,87 – 0,98)

0,96 (0,92 – 0,99)

0,96 (0,89 – 1,04)

1,12 (1,03 – 1,22)

1,09 (1,03 – 1,15)

1,00 (0,91 – 1,09)

Sittende

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

Referanse

  • Generell helse

  • Hard mosjon (svett/andpusten), ganger per uke

Tabell 3 viser for øvrig at røyking var sterkere forbundet med kroppsmasseindeks ved lav enn ved høyere utdanning.

Analyse i HUNT95 separat i aldersgruppene 20 – 34 år, 35 – 49 år og 50 – 64 år viste ingen forskjell i kroppsmasseindeks med økende kroppsarbeid hos menn i alderen 20 – 34 år (ikke vist).

Diskusjon

Resultatene i tre materialer fra norske helseundersøkelser viste at kvinnenes kroppsmasse økte med økende grad av kroppsarbeid, med unntak bare for de høyest utdannede kvinnene i HUNT95. Blant menn var bildet mindre klart. 40-åringsmaterialet som helhet viste omtrent samme mønster som hos kvinnene. Men forskjellen mellom gruppene var liten, den var ikke til stede i alle fylker, og mønsteret lot seg ikke spore hos menn som var fysisk inaktive i fritiden. Hos menn i HUNT95 var sittende arbeid forbundet med det høyeste nivået for kroppsmasseindeks.

Metodiske aspekter ved det enkle spørsmålet med fire svaralternativer som mål for fysisk anstrengelse i arbeidet, er drøftet tidligere (13). I forbindelse med resultatene som gjelder overvekt og arbeid, vil vi peke på to forhold. Det første gjelder svakheten knyttet til kroppsmasseindeks som mål for overvekt. Kroppsarbeid vil, så sant omfanget ikke er rent symbolsk, stimulere utvikling og vedlikehold av muskulatur, slik at denne utgjør en større andel av vekten enn hva tilfelle ellers ville vært. Personer med kroppsarbeid kan dermed stå frem som ”fetere” enn de faktisk er. På samme måte kan personer med stillesittende arbeid ha svært lite utviklet muskulatur og mye fett på kroppen, men stå frem som ”normale” ut fra kroppsmasseindeksen. Det andre vi vil peke på, gjelder spørsmålet om kroppsarbeid. Forholdet mellom de målte verdiene og selvrapportert kroppsarbeid var temmelig likt i de undersøkelsene vi har tatt for oss. Særlig gjaldt dette 40-åringsundersøkelsene i 1985 – 89 og 1990 – 94. Dette har en parallell i at svarene på individnivå er svært stabile (14, 15). Tydeligvis er det ikke tilfeldigheter som avgjør hvilket svaralternativ folk krysser av for.

Kroppsarbeid, overvekt og helse

Det var tydelige forskjeller mellom 40-åringsdataene og HUNT95 når det gjaldt sammenheng mellom kroppsarbeid, kroppsmasseindeks og andre metabolske risikofaktorer. Forskjellen var tydeligst hos menn. Den var imidlertid til stede også hos kvinnene, i form av mindre økning i kroppsmasseindeks og mindre endring for andre metabolske risikofaktorer ved økende grad av kroppsarbeid i HUNT95, sammenliknet med 40-åringsdataene. Det at mønsteret for risikofaktorer og kroppsarbeid varierte med geografi, er i samsvar med Seven Countries-studien fra 1950-årene (1). Forskjell mellom by og land har vist seg å henge sammen med yrke (16).

Nivåene for triglyserider, HDL-kolesterol og glukose fulgte ikke konsekvent samme mønster, når kroppsmasseindeksen steg med økende grad av kroppsarbeid. Dette kan forklares med at arbeidet førte til mer muskulatur dess tyngre det var. Uansett kroppsvekt sørger arbeid for økt forbrenning, og dette påvirker de metabolske prosessene. I finske beregninger av energibalansen, bygd på den samme informasjonen om kroppsarbeid som vi har i Norge, ble sittende arbeid vurdert til å øke energiomsetningen med en faktor 1,5 i forhold til hvile, mens lett, middels tungt og tungt kroppsarbeid ble vurdert til å øke omsetningen henholdsvis 2,5 ganger, tre ganger og fire ganger (11).

Hos menn i 40-åringsundersøkelsene var det ingen stigning i kroppsmasseindeks ved økende kroppsarbeid i undergruppen som var fysisk inaktive i fritiden. Det er biologisk sannsynlig at vi her står overfor en interaksjon: fysisk aktivitet gjennom jobben har en helt annen betydning når alternativet er minimal fysisk aktivitet, til forskjell fra situasjonen når kroppsarbeid kommer i tillegg til annen, og kanskje tyngre mosjon i fritiden. Vi har imidlertid ikke sett dette belyst i tidligere arbeider om dette emnet.

Kroppsarbeid og utdanning

Utviklingen for kroppsarbeid bidrog ikke umiddelbart til å forklare den nedgangen kvinnenes vekt viste fra 1960-årene til 1980-årene (10, 13, 17). Økende yrkesdeltakelse utenfor hjemmet i tid falt sammen med økning i stillesittende arbeid på bekostning av lett kroppsarbeid (13, 17). Det kan ligge en metodesvakhet her. Dobbeltarbeidende kvinner har svart at de satt stille, ut fra sin betalte jobb, mens kroppsarbeid hjemme ikke kom med i dataene.

Det kan imidlertid også hende at kvinnene som i 1970- og 1980-årene gikk ut i betalt arbeid, i mange tilfeller fikk et sosialt løft fra manuelt til ikke-manuelt arbeid, svarende til kategoriene ”blå og hvit snipp” i litteraturen om sosiale ulikheter. Det er påfallende at kvinner med stillesittende arbeid konsekvent hadde lave nivåer for kroppsmasseindeks, og lave nivåer også for andre risikofaktorer, til tross for at utdanningsnivået ikke var spesielt høyt (13). Dette er i tråd Helsinki Heart Study, som viste at både totalkolesterolnivå, blodtrykk, røyking og kroppsmasseindeks lå lavere ved skrivebordsarbeid enn ved manuelt arbeid, også i grupper med lav utdanning (18).

Menn med sittende arbeid hadde klart det høyeste utdanningsnivået, og andelen med høy utdanning avtok markert med økende grad av kroppsarbeid (13). Det er dokumentert at både serumlipidverdier og andel med fedme står i inverst forhold til utdanning (9, 10, 19). Ut fra dette ville vi vente at menn med sittende arbeid hadde de laveste andelene med overvekt og de helsemessig gunstigste verdiene for alle de metabolske risikofaktorene som ble målt. Når dette ikke var tilfellet, kan det skyldes at kroppsarbeidet har hatt en vektreduserende virkning.

Konklusjon

I hovedsak viste denne undersøkelsen at kroppsmasseindeks var lavest ved stillesittende arbeid hos kvinner og ved lett kroppsarbeid hos menn, og at den økte med økende grad av kroppsarbeid. Hos kvinner viste dataene bare antydningsvis tegn til helsemessige fordeler knyttet til kroppsarbeidet. Hos menn var bildet ikke entydig. Sammenhengene mellom kroppsarbeid og overvekt varierte med geografi, med alder og med mosjon i fritiden. Ut fra utdanningsnivået ville man for øvrig vente at menn med sittende arbeid hadde lavere kroppsmasseindeks enn menn med lett kroppsarbeid. Slike funn kan ha flere forklaringer. En mulig forklaring er at kroppsarbeid bidrar til vektkontroll blant menn. I så fall gjør dette seg gjeldende først og fremst i geografiske områder der kroppsarbeid er vanlig og hos menn som ikke er fysisk aktive i fritiden.

Vi takker alle ved Statens helseundersøkelser, HUNT forskningssenter og samarbeidspartnere som har arbeidet med planlegging, organisering og gjennomføringen av undersøkelser.

1

Keys A. Seven countries. A multivariate analysis of death and coronary heart disease. London: Harvard University Press, 1980.

2

Salonen JT, Slater JS, Tuomilehto J, Rauramaa R. Leisure time and occupational physical activity: risk of death from ischemic heart disease. Am J Epidemiol 1988; 127: 87 – 94.

3

Lissner L, Bengtsson C, Bjørkelund C, Wedel H. Physical activity levels and changes in relation to longevity. A prospective study of Swedish women. Am J Epidemiol 1996; 143: 54 – 62.

4

Paffenbarger RS, Wayne EH. Work activity and coronary heart mortality. N Engl J Med 1975; 292: 545 – 50.

5

Holme I, Helgeland A, Hjermann I, Leren P, Lund-Larsen PG. Physical activity at work and at leisure in relation to coronary risk factors and social class. A 4-year mortality follow-up. The Oslo Study. Acta Med Scand 1981; 209: 277 – 83.

6

Wilhelmsen L, Tibblin G, Aurell M, Bjure J, Ekström-Jodal, Grimby G. Physical activiy, physical fitness and risk of myocardial infarction. Adv Cardiol 1976; 18: 217 – 30.

7

Bjartveit K, Foss OP, Gjervig T, Lund-Larsen PG. The cardiovascular disease study in Norwegian counties. Background and organization. Acta Med Scand 1979; (suppl 634): 1 – 38.

8

Leon AS, Blackburn H. Physical inactivity. I: Kaplan NM, Stamler J, red. Prevention of coronary heart disease. Philadelphia: Saunders, 1983.

9

Vekt-helse. Rapport nr. 1. Oslo: Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, 2000.

10

Tverdal A. Forekomst av fedme blant 40 – 42-åringer i to perioder Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 667 – 72.

11

Fogelholm M, Mannisto S, Vartiainen E, Pietinen P. Determinants of energy balance and overweight in Finland 1982 and 1992. Int J Obes Relat Metab Disord 1996; 20: 1097 – 104.

12

Matthiessen J, Andersen NL, Ovesen LF. Betydningen af kost og fysisk aktivitet for fedmeudviklingen i Danmark fra 1985 til 1995. Ugeskr Læger 2001; 163/21: 2941 – 5.

13

Graff-Iversen S, Skurtveit S, Nybø A, Ross GB. Utviklingen i kroppsarbeid hos norske 40 – 42-åringer i tiden 1974 – 94 Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 2584 – 8.

14

The Cardiovascular Disease Study in Norwegian Counties. Results from the second screening. Oslo: Statens helseundersøkelser, 1988.

15

Helseundersøkelsene i Østfold 1985 og 1988 og i Aust-Agder 1986 og 1989. Oslo: Statens helseundersøkelser, 1997.

16

Haglund BJA. Geographical and socioeconomic distribution of physical activity at work and leisure time and its relation to morbidity in a Swedish rural county. Scand J Soc Med 1984; 12: 155 – 64.

17

Graff-Iversen S, Øien H. Kroppsmasseindeks og vektutvikling: Hvilke forskjeller er det mellom kjønnene? Norsk Epidemiologi 2000; 10, (nr. 1): 87 – 94.

18

Poppius E, Tenkanen L, Kalimo R, Heinsalmi P. The sense of coherence, occupation and the risk of coronary heart disease in the Helsinki Heart Study. Soc Sci Med 1999; 49, (nr. 1): 109 – 20.

19

Thürmer H. Risk factors for, and 13-year mortality from cardiovascular disease by socioeconomic status. ISM skriftserie nr. 26. Tromsø: Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø, 1993.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler