Kostnadseffektiv legemiddelbruk – hva kan Statens legemiddelverk gjøre?

Gro Ramsten Wesenberg, Steinar Madsen Om forfatterne
Artikkel

I et korrespondanseinnlegg i Tidsskriftet nr. 17/2001 spør Eivind Meland & Peter Wapler om hvilket ansvar legemiddelmyndighetene har for kostnadseffektiv legemiddelbruk (1).

Statens legemiddelverk skal fremme god legemiddelbruk: effekt-, bivirknings- og kostnadsmessig. Godkjenning av nye legemidler, legemiddelinformasjon, prisfastsettelse og opptak i blåreseptordningen er sentrale virkemidler.

To artikler i Tidsskriftet om hypertensjonsbehandling (2, 3) påviser at det ikke er forskjell i effekt mellom ulike antihypertensive legemidler. Legemiddelverket ønsker at rimelige og veldokumenterte tiazider skal være tilgjengelige som monoterapi og ikke bare kombinert med ACE-hemmere og AT1-blokkere. Vi synes det er uheldig at hydroklortiazid – i form av Dichlotride – for tiden ikke er på markedet i Norge. Legemiddelverket kan imidlertid ikke kreve at legemidler skal markedsføres eller forbli på markedet i Norge. Legemiddelfirmaene avgjør hvilke legemidler de vil markedsføre.

Det spørres også om mekanismene bak økende forskrivning av nye og dyrere legemidler. Vår anbefaling om behandling av hyperlipidemi fra 1995 (4) og manglende utredning av økonomiske konsekvenser trekkes frem. Den gangen var legemiddeløkonomiske betraktninger ofte ikke med i slike anbefalinger. Senere har vi gjort det til regel at legemiddeløkonomisk ekspertise blir involvert. Av og til er imidlertid den økonomiske dokumentasjon ikke så omfattende at den bør ha innflytelse på terapivalget. Legemiddeløkonomi er et fag i utvikling som vi legger stadig større vekt på.

Økt salg av legemidler mot depresjon skyldes både pasienter, leger og legemiddelindustri. Da selektive serotoninreopptakshemmere ble lansert for knappe ti år siden, var det enighet om at depresjoner var underbehandlet. Legemiddelverket ser gjerne at det kommer alternative antidepressiver på markedet, men kan ikke kreve dette.

Alle legemidler må tilfredsstille de samme krav til effekt, sikkerhet og kvalitet. Dispensasjoner av økonomiske hensyn gis ikke.

Legene har selv ansvar for rasjonell legemiddelforskrivning: bruk av rimeligere alternativer og generiske legemidler samt kritisk vurdering av behandlingsindikasjoner. Målbevisst holdning vil redusere utgiftsveksten. Legene bør være pådrivere overfor legemiddelfirmaene for å sikre tilgang til rimelige og gode legemidler.

Legemiddelverket ønsker å komme hurtigere på banen når nye legemidler blir markedsført. Nøktern informasjon om virkninger og bivirkninger samt kostnader gir et bedre grunnlag for legemiddelvalg. Det har vært diskutert om myndighetene bør kunne påvirke legemiddelutvalget i Norge. Dette aktualiseres når et effektivt og billig legemiddel ikke lenger er tilgjengelig. I dag har myndighetene ingen slike virkemidler.

Anbefalte artikler