Promotor – fra doktorgrad til TATA-boks

Erlend Hem, Raida Ødegaard Om forfatterne

Hvis man slår opp i Bokmålsordboka på ordet promotor , får man vite at det har to betydninger. For det første betegner det en person som foretar en doktorutnevnelse. Den høytidelige seremoni hvor dette skjer kalles doktorpromosjon (1). Personen som mottar doktorgraden benevnes promovendus (2).

Illustrasjon Kari Toverud i faglig samarbeid med Egil Haug (11)

Verbet promovere er bygd opp av pro + movere , og betydningen blir derfor ”bevege fremad, forfremme”. Det er en fin språklig gest til doktoranden, men i dag høres oftere at vedkommende blir kreert til doktor. Vi kan si at en promotor promoverer kandidaten under doktorpromosjonen . Det er noe aktivt og dynamisk over disse ordene. Ikke så rart, forresten, siden movere har samme opphav som mosjon og motor .

Den andre betydningen av promotor er en person som arrangerer et idrettsstevne, særlig profesjonelle boksekamper. Ifølge Fremmedordboken kan promotor også ha en tredje betydning, nemlig en person som tar initiativet til noe (2).

Promotere eller promovere?

På engelsk skrives promoter med ”e”. En promoter kan bl.a. promote health eller promote sales . Den kommersielle betydningen har også kommet inn i norsk de siste årene: promotere (=fremme salg av et produkt) og promosjon (=markedsføring) ble godkjent av Norsk språkråd i 1995. I den seneste utgaven av Tanums rettskrivningsordbok (1996) er også promotør (=markedsfører) oppført, men dette ordet er ikke behandlet av Språkrådet. Interessant nok heter det i denne sammenhengen promotere – ikke promovere . Men skillet er nok ikke distinkt. I Fremmedordboken står det at promovere er det samme som promotere (2), og i tråd med dette var tittelen på en artikkel i Tidsskriftet for noen år siden: Medisinsk publisering – kunnskapsformidling eller personlig promovering? (3).

Medisinsk bruk

Promotor brukes i medisinsk terminologi i særlig to betydninger. Innen tumorbiologi tenker man seg at utviklingen av kreft kan foregå som en trinnvis prosess. Første trinn kalles initiering og er forårsaket av et kreftfremkallende stoff (karsinogen). Men mange kreftceller viser sin evne til ukontrollert vekst først etter at de er blitt utsatt for en stimulerende faktor, en kreftpromotor (4). Andre trinn kalles derfor promosjon hvor promotor påvirker de initierte cellene til å utvikle seg til kreftceller.

Promotor er også et sentralt begrep i genetikk. Transkripsjonen av gener i eukaryote celler katalyseres av enzymer betegnet RNA-polymeraser. Transkripsjonen starter med at RNA-polymerase binder seg til en DNA-sekvens, som kalles en promotor og er lokalisert i nærheten av den region som skal transkriberes. Basesekvensen i promotoren for en sentral RNA-polymerase er TATAAA, og det har gitt opphav til betegnelsen TATA-boks (5). Promotorer er aktuelle ikke minst i forbindelse med genterapi (6, 7).

Norsk skrivemåte

I de første utgavene av Norsk medisinsk ordbok står kun oppslagsordet promotor , men i 4. utgave (1996) dukker oppslagsordet promoter med ”e” opp i den genetiske betydningen. I den seneste utgaven står det at promoter ”på norsk og på engelsk ofte blir stava promotor” (8). Dette siste er muligens noe tvilsomt. I Medline for perioden 1966 – mai 2001 får vi over 65 000 treff på søkeordet ”promoter”, men bare ca. 1 400 for ”promotor”.

I praksis er vaklingen mellom formene tydelig. I en fersk offentlig utredning (9), en lærebok (10) og artikler (6, 7) brukes promoter med ”e”, men i en annen lærebok (11) og Universitetsforlagets medisinske ordbok brukes kun promotor med ”o” (12).

Hva er så korrekt norsk skrivemåte? Det kunne kanskje være en fordel å bruke samme skrivemåte som på engelsk. Promoter kunne være et spesialuttrykk i genetikken, som skilte dette fra andre betydninger av ordet promotor . Imidlertid er det gode grunner til å beholde promotor som norsk skrivemåte. Det har lang tradisjon, bøyningen er regelrett og betydningen vil falle inn i eksisterende former. Dessuten anbefales og brukes denne formen både i Danmark (13) (Asta Høy, personlig meddelelse) og Sverige (Hans Nyman, personlig meddelelse). Promotor vil derfor bli brukt i Tidsskriftet.

1

Nordhagen R. Akademiske grader og skiftende sans for seremonier. Tidsskr Nor Lægeforen 1995; 115: 3753 – 6.

2

Berulfsen B, Gundersen D. Fremmedordbok. 15. utg. Oslo: Kunnskapsforlaget, 1986: 287.

3

Nylenna M. Medisinsk publisering – kunnskapsformidling eller personlig promovering? Tidsskr Nor Lægeforen 1996; 116: 3652 – 5.

4

Norges offentlige utredninger. Elektromagnetiske felt og helse. NOU 1995: 20. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Statens trykning, 1995.

5

Geneser F. Histologi. København: Munksgaard, 1999: 122 – 6.

6

Krokan H, Prydz H. Genoverføring – administrasjonsmåter, fordeler, mulige ulemper og farer Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 479 – 82.

7

Hovig E, Myklebost O, Aamdal S, Smeland EB. Genterapi ved kreft Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 482 – 8.

8

Øyri A. Norsk medisinsk ordbok. 6. utg. Oslo: Samlaget, 2001: 934.

9

Norges offentlige utredninger. GMO-mat. NOU 2000: 29. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Informasjonsforvaltning, 2000.

10

Sjøberg NO. Molekylær genetikk. 2. utg. Nesbru: Vett & Viten, 1998: 32.

11

Bjålie JG, Sand O, Haug E, Sjaastad ØV. Menneskekroppen. Oslo: Universitetsforlaget, 1998: 67 – 8.

12

Lindskog BI. Universitetsforlagets store medisinske ordbok. Oslo: Universitetsforlaget, 1998: 444 – 5.

13

Kaufmann U, Bergenholtz H. Genteknologisk ordbog. København: G.E.C Gads, 1992: 307.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler