Er legers førerkortattester korrekte?

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract

    Vi undersøkte om legeattester i førerkortsaker gir korrekte faktaopplysninger, og om de har konklusjon i samsvar med faktaopplysningene og førerkortforskriftens helsekrav.

    Av 73 legeattester som Statens helsetilsyn hadde mottatt i klagesaker, hadde to faktiske feilangivelser angående helsetilstanden, mens to utelot viktige fakta. 30 (41 %) hadde konklusjon i samsvar med premisser og helsekrav. 22 (30 %) hadde konklusjon i strid med premisser og helsekrav, mens 21 (29 %) manglet konklusjon.

    Vi konkluderer med at mange leger ikke er tilstrekkelig bevisst på sakkyndigrollen ved attestutstedelse.

    Abstract

    73 consecutive medical certificates for granting driving licences were examined. The certificates were given on standard forms with yes/no tick boxes. They were used by the Norwegian Board of Health in handling appeals against rejected applications for exemption from the health requirements for driving licences. Two of the 73 certificates contained incorrect statements about the applicants’ medical conditions. A further two were incomplete with regard to medical facts known to the issuing physician, whereas the remaining 69 certificates gave correct information about the health of the applicant.

    The conclusion as to whether the applicant fulfilled the health requirements was correctly stated in 30 certificates (41 %). 22 certificates (30 %) wrongly concluded that the requirements were met, and 21 (29 %) lacked a conclusion. The health requirements are printed on the certificate form along with a note to remind the physician to adhere to them.

    We conclude that even in official medical certificates with yes/no tick boxes, physicians may be reluctant to give conclusions they understand will not benefit their patients.

    Artikkel

    En lege skal være varsom, nøyaktig og objektiv ved utstedelse av legeattest (1). Det kan være vanskelig, særlig når korrekt konklusjon ikke er slik pasienten hadde ønsket. Helseattest for førerkort m.v. (blankett NA 202) har fra 1997 bestått av ja/nei-spørsmål for de tilstander som avgjør om førerkortforskriftens helsekrav er oppfylt. Også konklusjonen gis ved avkrysning. Det er presisert på blanketten at konklusjonen skal være i samsvar med premissene og førerkortforskriftens krav, som er gjengitt på blanketten. Vi har undersøkt i hvilken grad legeattester i klagesaker har konklusjon i samsvar med premissene.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Alle helseattester for førerkort på blankett NA 202 (fig 1) som fantes i de førerkortsaker Helsetilsynet behandlet i perioden 1.1. – 1.8. 1999, ble gjennomgått. Helsetilsynet behandler klage over fylkesleges vedtak i førerkortsaker. Sakene som er med i denne undersøkelsen omfatter derfor stort sett personer som ikke fyller helsekravene. De var behandlet ved et fylkeslegekontor før de kom til Helsetilsynet. Data fra attestene ble registrert i regneark (Excel 4.0) etter hvert som de passerte saksbehandler. Deskriptiv statistikk ble laget med programmet StatView 4.0 (Abacus Concepts, Berkely, California, USA).

    Resultater

    Resultater

    Det var 73 attester for 71 personer. To attester var avgitt av samme lege til samme person. En person hadde fått attest fra to leger. Fire attester hadde ikke-identifiserbar lege. De resterende var avgitt av 67 forskjellige leger. Tabell 1 viser attestenes fordeling på førerkortklasse og type diskvalifiserende helsesvikt i forhold til førerkortforskriftens helsekrav for den/de aktuelle klasser (2). Tabell 2 gir en kort oversikt over helsekravene. Bare fem attester gjaldt søker som fylte helsekravene. Det skyldes at Helsetilsynet behandler klagesaker, og at det sjelden klages når søkeren fyller helsekravene.

    Legenes utfylling av attestens premisser

    Legenes utfylling av attestens premisser

    Attestens punkt 2 til og med 18 beskriver søkers helse, og utgjør attestens premisser. I 69 attester (95 %) var disse i hovedsak korrekt utfylt og i samsvar med de faktiske forhold, slik de fremgikk av opplysningene i saken ellers. To attester hadde avkrysninger i strid med fakta som det fremgikk av saken at legen kjente. I ytterligere to attester var sentrale og for legen kjente fakta ikke angitt: Henholdsvis diabetes og hjertesykdom hos søkere til kl. C. En lege hadde avgitt ny attest der visus var angitt til 1,0 o.u., mot 0,67 respektive 0,5 i den første attesten. Sistnevnte var i samsvar med visusangivelse fra annen lege. Én attest der søker hadde holdt viktige forhold skjult for legen, ble regnet som korrekt avkrysset. Det ble også attester med mindre viktige mangler.

    Tabell 1  

    Attestenes fordeling på førerkortklasser og viktigste diskvalifiserende tilstand etter forskriftens helsekrav for den aktuelle klasse

    Førerkortklasse

    Sum

    Diskvalifiserende tilstand

    A, B, S og/eller T

    C1, C

    C1, C, og/eller D1, D, kjøreseddel

    Antall

    (%)

    Anfallsvis opptredende hjernefunksjonsforstyrrelser

     4

     4

     7

    15

    (21)

    Sinnslidelse, mental svikt mv.

     1

     1

     (1)

    Medikament(mis)bruk

     1

     1

     (1)

    Diabetes mellitus

    14

    13

    27

    (37)

    Hjertesykdom

     5

     4

     9

    (12)

    Andre sykdomstilstander som kan gjøre føreren uskikket

     1

     1

     (1)

    Nedsatt visus

     3

     1

     5

     9

    (12)

    Synsfeltutfall

     5

     5

     (7)

    Ingen helsesvikt, kravene oppfylt

     4

     1

     5

     (7)

    Sum

    19 (26 %)

    24 (33 %)

    30 (41 %)

    73 (100 %)

    Førerkortklasser: A = motorsykkel, B = person-/varebil, S = snøscooter, T = traktor, C1/C = lett/lastebil, D1 = minibuss, D = buss, kjøreseddel = kjøreseddel for persontransport med drosje eller (mini-)buss. Oversikt over kravene er vist i tabell 2

    Tabell 2  

    Førerkortforskriftens viktigste helsekrav. Se forskriften (2) for fullstendige krav

    Tilstand/problem

    Klasse A, B, S og T

    Klasse C1, C

    Klasse D1, D, kjøreseddel

    Visus

    Korrigert visus 0,5 begge øyne sammen. Hvis ett øye< 0,05: 0,6 på det andre

    Korrigert visus 0,8 respektive 0,5. Hvis ett øye har ukorrigert visus< 0,05, må brillekorreksjon ikke være sterkere enn 8 dioptrier

    Synsfelt

    Normalt på minst ett øye

    Normalt på begge øyne

    Anfallsvis opptredende hjernefunksjonsforstyrrelser (herunder epilepsi og bevissthetsforstyrrelser av annen eller usikker årsak)

    12 måneders karens

    10 års karens

    10 års karens og ikke anfall etter fylte 18 år

    Mentale problemer

    Ikke alvorlig sinnslidelse, vesentlig mental retardasjon eller personlighetsavvik som medfører nedsatt dømmekraft, impulskontroll mv.

    Alkohol

    Medikamenter

    Narkotikamisbruk

    Det må ikke være misbruk av alkohol eller andre rusmidler, og ikke bruk av beroligende eller bedøvende midler i doser som reduserer årvåkenhet eller kjøreevne

    Diabetes mellitus som behandles med insulin eller andre antidiabetika

    Ingen krav, men førerkort oftest på visse vilkår og for 5 – 10 år

    Ikke oppfylt! Fylkeslegen gir i visse tilfelle dispensasjon

    Hjerte- og karsykdom

    Ingen spesielle krav

    Ikke symptomgivende hjertesykdom, tegn på koronarsykdom eller vanskelig kontrollerbar blodtrykkssykdom. Fylkeslegen kan gi dispensasjon etter bestemte retningslinjer

    Førlighet

    Må være tilstrekkelig for sikker manøvrering av vognen. Trafikkstasjonen avgjør! Førlighetssvekkelse må være stasjonær

    Som kl. A, B, S og T, og dessuten: Normal kraft og koordinasjon

    i ekstremitetene

    Hørsel

    Ingen krav

    Ingen krav

    Talestemme 4 meter uten høreapparat

    ”Andre tilstander som kan gjøre eller gjør føreren uskikket”

    Samlepunkt, dekker trafikkfarlige tilstander som ikke er dekket andre steder, f.eks. neglekt.

    Se Helsetilsynets veileder IK-2562 (3)

    Legenes utfylling av attestens konklusjoner

    Legenes utfylling av attestens konklusjoner

    Tabell 3 viser legens utfylling av attestens konklusjon , blankettens punkter 19, 20 og 21. Her skal legen konkludere i samsvar med forskriftens krav og de premisser legen har gitt tidligere i attesten. Kravene er gjengitt på baksiden av blanketten, inkludert tabellarisk oversikt. Konklusjonen ble regnet som feilaktig hvis den ikke var i samsvar med forskriftens krav, på de premisser som var gitt i attesten. I bare ett tilfelle der konklusjon manglet, var forskriftens helsekrav oppfylt. Attester avkrysset i punkt 25 (forskriftens krav ikke oppfylt, søker ønsker dispensasjon), eller punkt 24 (tvil om helsekravene er oppfylt) ble regnet som korrekte, selv om avkrysning i punktene 19, 20 eller 21 manglet.

    Diskusjon

    Diskusjon

    Nesten alle attestene oppgav korrekte fakta. Bare to av 73 attester manglet avgjørende fakta, mens angivelsen i to attester var i strid med forhold legen kjente til. Derimot var konklusjonen i samsvar med premissene i bare 30 (41 %) av attestene. At 22 (30 %) av attestene hadde konklusjon i strid med premissene, og at 21 (29 %) manglet konklusjon, tyder på at legen vegrer seg mot å avgi attest hun tror vil være ugunstig for sin pasient. Alternativt kjenner mange leger ikke helsekravene, og tar seg ikke tid til å lese veiledningen på attestens bakside eller veiledningsheftet (3). Over legens signatur står det: ”Jeg erklærer at jeg kjenner førerkortforskriftens helsekrav og at denne attest er avgitt i samsvar med disse og med Helsetilsynets veiledning for utfyllingen.” At så mange leger likevel gav feilaktig konklusjon, eller ikke konkluderte, kan tyde på utilstrekkelig bevissthet på sakkyndigrollen ved attestutstedelse.

    Undersøkelsen er gjort på attester i klagesaker. Derfor er andelen søkere som ikke fyller helsekravene høy. I mange av tilfellene har legen visst at attesten skulle til helsemyndigheten. Dette skulle ikke tilsi mindre grundig utfylling eller mer lemfeldig omgang med bestemmelsene enn ved utfylling av førerkortattester generelt. Likevel kan andelen feilaktige eller manglende konklusjoner neppe overføres til attester generelt, der kravene oftest er oppfylt. Det er neppe vanskelig å konkludere i samsvar med pasientens ønske, når det er grunnlag for det. Undersøkelsen antyder imidlertid at mange leger har problemer med å gi korrekt konklusjon når denne etter gjeldende regler skal være negativ.

    Ved Medline-søk har vi ikke funnet litteratur som belyser hvorvidt legeattester er korrekte.

    Tabell 3  

    Attestenes konklusjon

    Antall

    (%)

    Korrekt angitt at helsekravene er oppfylt

     4

     (5)

    Korrekt angitt at helsekravene ikke er oppfylt

    26

    (36)

    Feilaktig angitt at helsekravene er oppfylt

    22

    (30)

    Feilaktig angitt at helsekravene ikke er oppfylt

     0

     (0)

    Ingen konklusjon

    21

    (29)

    Sum

    73

    (100) 

    Konklusjon

    Konklusjon

    Mindre enn halvparten av de legeattestene som ble gjennomgått i denne undersøkelsen, hadde konklusjon i samsvar med premissene. Det er grunn til bekymring for tilliten til legers sakkyndigrolle hvis leger har et like lite eksakt forhold til samsvar mellom premisser og konklusjon også i andre typer attester.

    Kommentarer  ( 0 )

    Anbefalte artikler