Attester som utløser trygdeytelser

Reidun Førde, Anne Kjersti Befring Om forfatterne
Artikkel

Leger har ansvar for å tilråde om pasienter skal tildeles rettigheter etter folketrygdloven, basert på pasientens medisinske tilstand. Lovverket regulerer dette på flere måter:

– For det første stilles det krav til hvilke undersøkelser og behandling legen skal gjøre for å kunne ta stilling til pasientens medisinske tilstand i dag og ev. utviklingen av denne fremover i tid

– For det andre stilles det krav til legens kommunikasjon med pasient og med trygdemyndigheter, gjennom attester og erklæringer

Folketrygdloven setter en grense for tidsbruk, og hvilke undersøkelser legen kan foreta av pasienter før det utstedes attester. Etter folketrygdloven kan legen kun foreta nødvendige undersøkelser og behandling . Det er bl.a. ikke tillatt å foreta screening uten at dette er medisinsk adekvat. Hva den enkelte lege oppfatter som nødvendig i den enkelte situasjon vil være basert på et medisinsk skjønn – og kan derfor naturlig nok variere. Det er gitt enkelte retningslinjer for forhold som faller utenfor og innenfor nødvendighetskriteriet, men intensjonen med denne passus i loven er å gi rom for de store variasjoner som finnes i sykdomsbilder, befolkningen mv.

Utover dette stiller ulike regelsett krav til legens yrkesutøvelse i denne forbindelse, bl.a. helsepersonelloven og Legeforeningens etiske regler.

Helsepersonelloven § 15

I henhold til denne paragrafen skal den skriftlige erklæringen være korrekt, dvs. i samsvar med de faktiske og faglige vurderinger helsepersonellet innehar.

Når det gjelder de faktiske opplysninger, stiller ikke rettsregelen et krav til at legen med sikkerhet må vite hva som er korrekt. Som nevnt i avsnittet om folketrygdloven vil det være en grense mht. hva legen må og kan foreta seg – kravet er at kun de nødvendige undersøkelser foretas. Videre er det kun de opplysninger som er nødvendige ut fra formålet, som skal gis. Legen har dessuten plikt til å bevare taushet om andre pasientopplysninger (helsepersonelloven § 21) med mindre det foreligger lovbestemte unntak fra denne, f.eks. ved at pasienten har gitt samtykke. I såfall skal opplysninger gis i det omfang pasienten har samtykket. Det finnes også et særskilt unntak for opplysninger til trygden. Uansett må legen skjønnsmessig vurdere hvilke opplysninger som er nødvendige i attesten.

Forsvarlighetskravet i § 4

Bestemmelsen i § 15 er imidlertid ikke den eneste reguleringen av dette området. Forsvarlighetskravet i § 4 innebærer at leger har en viss undersøkelsesplikt og en plikt til ikke å uttale seg om forhold som ligger utenfor vedkommendes fagområde og kompetanse. Det sentrale element i forsvarlighetskravet vil være hvilke anerkjente krav til god yrkesskikk som foreligger for de enkelte profesjonsgrupper. I denne sammenhengen er det nødvendig at de ulike legegrupper selv tar ansvar for å definere normer for god yrkesskikk. Dette gjøres i dag dels gjennom de særskilte etiske regler som er utarbeidet, dels gjennom kvalitetssikringsarbeid, dels gjennom praksis, uttalelser og liknende. Legeforeningens etiske regler vil være et sentralt moment i vurderingen av om forsvarlighetskravet er oppfylt.

Legeforeningens etiske regler

Legeforeningens etiske regler berører i høy grad attestutstedelse i forbindelse med trygdeytelser. De etiske reglene utgjør en meget viktig plattform for legers ”portvaktfunksjon”. Kapitel IV, Regler for legers utstedelse av attester og andre legeerklæringer, ble sist revidert i 1996. Av de seks paragrafene gjengis her fire:

§ 2. En lege skal ikke avgi en legeerklæring dersom han/hun er i tvil om sin habilitet. Dersom legen mener at det saklige grunnlag for å utstede erklæringen ikke er til stede, skal erklæring ikke avgis.

§ 3. En lege skal bygge sin erklæring på nødvendig innhentet informasjon og på så omfattende undersøkelser som formålet tilsier.

§ 4. En legeerklæring skal gi tilstrekkelig informasjon til å fylle sin hensikt og skal være objektiv og nøytral i sin form. Relevante opplysninger må ikke forties eller fordreies. Erklæringen skal ikke inneholde informasjon som går utover formålet. Når medisinske dokumenter laget for andre formål brukes som vedlegg skal det i særlig grad tas hensyn til taushetsplikten.

§ 5. Erklæringens adressat, formål, legens forhold til angjeldende person og grunnlaget for legens kunnskaper om personen skal fremgå klart av en legeerklæring. Skriftlige erklæringer skal utformes som et selvstendig dokument og må være datert og underskrevet.

De etiske regler er med dette en nokså uttømmende veiledning for hvilke elementer en lege skal ha in mente ved utfylling av legeerklæringer.

Anbefalte artikler