Brystkreft og komorbiditet

Jon Arne Søreide, Lars Tjemsland Om forfatterne
Artikkel

Erik Wist kommenterte i Tidsskriftet nr. 9/2001 på lederplass (1) vår artikkel om brystkreft og komorbiditet (2). Wist stiller spørsmål om vår studiepopulasjon er selektert. Generelt er dette et viktig spørsmål i relasjon til klinisk forskning, men vi forstår ikke helt de kalkulasjoner han bruker og de resultater han får. I hele Rogaland fylke ble det diagnostisert henholdsvis 154 (derav 122 ved Sentralsjukehuset i Rogaland) og 153 (derav 126 ved Sentralsjukehuset i Rogaland) nye brystkrefttilfeller i 1993 og 1994 (Kreftregisteret, personlig meddelelse, 2001), – og ikke 165 pasienter i 1994, slik Wist skriver. Vår studiepopulasjon omfattet kvinner < 70 år, som utgjorde 63,5 % av totalantallet disse to år. Studiepopulasjonen omfattet kun pasienter med operabel brystkreftsykdom (stadium 1 og 2), ved vårt sykehus hadde henholdsvis 101 kvinner (83 %) og 97 kvinner (77 %) brystkreft i stadium 1 eller 2 i 1993 og 1994, til sammen 198 i løpet av to år. Alder (< 70 år), stadium (1 og 2), og sykehus (Sentralsjukehuset i Rogaland) og inklusjonsperiode (21 måneder) tatt i betraktning kunne 198 ⋅ 0,635 ⋅ 21/24 = 110 pasienter være aktuelle. Når vi registrerte 124 aktuelle konsekutive pasienter i inklusjonsperioden, skyldes dette bl.a. at antall nydiagnostiserte tilfeller ikke fordeler seg jevnt fra måned til måned. Vi endte opp med 106 evaluerbare pasienter av 110 teoretisk mulige. Dette skulle gi lite bekymring for skjev rekruttering.

Vår behandlingsenhet er spesielt oppmerksom på adjuvant behandling som en viktig del av primærbehandlingen. Hva gjelder spesielt våre 11 pasienter, er det ingen ting som tyder på at disse pasientene ikke har fått tilbud om adjuvant medikamentell behandling, eller at de har vegret seg for eller avsluttet for tidlig slik behandling. Om avdelinger med et stort antall kreftpasienter ikke klarer å implementere omforente nasjonale retningslinjer for behandling, er dette selvsagt bekymringsfullt. I 1989 fikk kun 57 % av de aktuelle brystkreftpasientene (stadium 2) i Oslo adjuvant tamoksifenbehandling (3). Dette indikerer at et stort pasientvolum ikke uten videre kan likestilles med høy kvalitet på behandlingen.

Vår studie gir intet endelig svar på den problemstilling vi søker å belyse. Men vi mener våre data er interessante, ikke minst fordi de er innhentet fra en representativ studiepopulasjon, selv om den er fra Rogaland.

Anbefalte artikler