Bivirkninger og toksisitet
Spalten er redigert av Olav Spigset i samarbeid med Avdeling for legemidler ved Regionsykehuset i Trondheim og de øvrige klinisk farmakologiske miljøene i Norge
Paracetamol er generelt sett et trygt medikament brukt til barn, men man skal være oppmerksom på faktorene som kan øke toksisitetsfaren. Flere faktorer kan bidra til at barn er mindre utsatt for lever- og nyreskader utløst av paracetamol enn voksne, slik som et umodent CYP-system og større kapasitet til å skille ut paracetamol som sulfat (fig 1) (7). Mekanismen bak paracetamolets toksisitet er den samme for barn som for voksne, der metabolitten NAPQI er det toksiske metabolske produkt. Et adekvat glutationlager er nødvendig for å kunne ta hånd om den toksiske metabolitten, og toksiske effekter kan inntreffe hvis ikke glutationlageret er stort nok. Barn har normalt en større evne til nysyntese av glutation enn voksne, men celleskade kan skje hvis det dannes uvanlig store mengder NAPQI, som ved leverenzyminduksjon (for eksempel ved bruk av antiepileptika eller rifampicin). Det kan også skje ved sykdomstilstander der det er lavt glutationlager, som ved avansert leversvikt eller alvorlig underernæring (11). Likeledes kan den normale metabolismen av paracetamol med kobling til sulfat og glukuronsyre være forstyrret hos underernærte, dehydrerte og svært syke barn, og dette, kombinert med et lavt glutationlager, kan utløse leversvikt ved gjentatt bruk av høye paracetamoldoser. I slike tilfeller må man redusere døgndosen eller bruke andre smertestillende medikamenter. Ved enkeltinntak på 120 mg/kg eller mer er det fare for akutt leversvikt. Toksisitetsfaren ved bruk av paracetamol over tid er dårlig dokumentert hos barn, og den maksimale døgndosen angis noe forskjellig. De fleste angir en maksimal døgndose på 75 – 90 mg/kg/døgn (11). Ved akutte tilstander kan man dosere noe høy
ere enn ved kronisk bruk. Ved den anbefalte perorale doseringen vil man holde seg innenfor denne grensen. Ved bruk av stikkpiller i effektiv dosering vil man pga. variabel rektal absorpsjon kunne komme opp i en potensielt toksisk konsentrasjon hos dem med spesielt god absorpsjon. Pga. den variable absorpsjonen bør man bruke stikkpiller i så kort tid som mulig, med mindre man ved konsentrasjonsmålinger kan vise at man ikke kommer opp i toksiske nivåer.