Resultater
Ti skjemaer kom i retur pga. mangelfull adresse, og 17 ble returnert uten utfylling. Per 15. juli 2000 var det kommet inn 1 318 besvarte skjemaer, dvs. en svarprosent på 83 (1 318/1 589). Sammenliknet med alle norske leger er det en lett overrepresentasjon av kvinner og allmennleger blant svarerne, mens aldersgruppen 35 – 54 år er noe underrepresentert (tab 1).
1 181 (90 %) av svarerne angav at de har tilgang til Internett. 214 (16 %) har slik tilgang bare på kontor/arbeidssted, 452 (34 %) bare hjemme/privat, mens 515 (39 %) har Internett-tilgang både hjemme og på arbeidet (fig 1). 136 leger (10 %) svarte at de ikke har Internett-tilgang. Det var ingen sikker forskjell i Internett-tilgang mellom mannlige og kvinnelige leger. Noe færre allmennleger og psykiatere har tilgang til Internett enn andre legegrupper (tab 2). Internett-tilgang er vanligst i aldersgruppen 40 – 44 år, der 95 % av legene har tilgang, og sjeldnest hos leger over 60 år, der 70 % rapporterer slik tilgang. For øvrig var det liten variasjon med alderen.
280 (21 %) av svarerne bruker en eller annen form for Internett-tjeneste daglig eller flere ganger daglig og ytterligere 315 (24 %) flere ganger i uken. Hyppig Internett-bruk (dvs. flere ganger i uken) er vanligere hos menn, 52 % (95 % konfidensintervall 48 – 55 %) enn hos kvinner, 32 % (28 – 37 %).
Legenes bruk av elektronisk post (e-post) fremgår av tabell 3. 48 % av legene leser e-post flere ganger i uken. 101 leger (8 %) svarte at de mottar spørsmål eller henvendelser (inkludert timebestillinger) fra pasienter via e-post en sjelden gang, mens 22 (2 %) svarte at de mottar e-post fra pasienter ganske ofte.
Gjennomsnittlig rapporterte legene at de bruker 65 minutter ukentlig på faglige aktiviteter på nettet og 86 minutter på andre nettaktiviteter. Leger som har Internett-tilgang både hjemme og på kontoret, angav størst tidsbruk til faglige nettaktiviteter. Kvinner og eldre leger bruker mindre tid på nettet enn menn og yngre leger. Det var ingen sikre forskjeller mellom ulike spesialiteter eller stillingskategorier.
Legene ble bedt om å angi hvordan de vurderer sin nytte av Internett i faglig oppdatering og yrkesmessig sammenheng på en skala fra 1 (meget liten) til 5 (meget stor). 301 svarere (25 %) angav at de anser denne nytten som stor eller meget stor. Mannlige leger angir å ha mer nytte av nettet (medianverdi 3) enn det kvinner gjør (medianverdi 2) (fig 2). Den faglige nytten av Internett var størst blant dem som har Internett-tilgang både hjemme og på kontoret. I denne gruppen angav 35 % (31 – 39 %) av legene at de har stor eller meget stor faglig nytte av nettet. Tilsvarende tall var 25 % (20 – 32 %) for leger som bare har Internett-tilgang på arbeidsstedet og 16 % (12 – 19 %) for dem som bare har nettilgang hjemme.
Tabell 1
Beskrivelse av svarerne sammenliknet med alle norske yrkesaktive leger i mai 2000 basert på Legeregisteret (prosentangivelser med 95 % konfidensintervall i parentes)
|
Svarerne (N = 1 318) |
Alle leger (N = 14 400) |
Kvinner |
31,4 (28,9 – 34,0) |
30,4 (29,7 – 31,2) |
Menn |
68,6 (66,0 – 71,1) |
69,6 (68,8 – 70,3) |
< 35 år |
18,1 (16,1 – 20,3) |
16,9 (16,3 – 17,5) |
35 – 44 år |
26,4 (24,1 – 28,9) |
30,8 (30,0 – 31,6) |
45 – 54 år |
31,2 (28,7 – 33,8) |
32,0 (31,2 – 32,8) |
55 + år |
23,4 (21,2 – 25,8) |
20,3 (19,7 – 21,0) |
Overleger |
27,2 (24,8 – 29,7) |
29,1 (28,4 – 29,9) |
Assistentleger |
19,5 (17,4 – 21,8) |
19,7 (19,1 – 20,4) |
Allmennpraktikere |
20,7 (18,6 – 23,0) |
15,9 (15,3 – 16,5) |
Privatpraktiserende spesialister |
5,3 (4,2 – 6,7) |
5,6 (5,2 – 6,0) |
Andre |
27,3 (25,9 – 29,8) |
29,7 (29,0 – 30,5) |
Tabell 2
Prosentvis fordeling av legers tilgang til Internett etter spesialitet i år 2000 sammenliknet med tilsvarende tall fra 1999 (5) i parentes
|
Tilgang bare på kontoret |
Tilgang bare hjemme |
Tilgang både hjemme og på kontoret |
Ikke tilgang til Internett |
Allmennmedisin (n = 250) |
4 (8) |
63 (42) |
20 (12) |
13 (38) |
Laboratoriefag (n = 68) |
29 (34) |
13 (14) |
52 (29) |
6 (23) |
Medisinske fag (n = 231) |
15 (28) |
30 (17) |
46 (29) |
9 (26) |
Kirurgiske fag (n = 157) |
15 (25) |
29 (29) |
51 (26) |
6 (20) |
Psykiatri (n = 96) |
19 (17) |
32 (29) |
32 (24) |
17 (30) |
Samfunnsmedisin (n = 32) |
22 (25) |
9 (13) |
59 (38) |
9 (25) |
Ikke spesialist (n = 438) |
21 (30) |
29 (16) |
40 (19) |
11 (35) |
Alle leger (n = 1 317) |
16 (24) |
34 (24) |
39 (24) |
10 (28) |
Tabell 3
Bruk av elektronisk post (e-post) blant norske leger fordelt etter kjønn (i prosenter)
|
Menn (n = 885) |
Kvinner (n = 405) |
Alle (n = 1 290) |
Bruker ikke e-post |
23 |
30 |
25 |
Leser e-post sjeldnere enn en gang i uken |
9 |
17 |
12 |
Leser e-post ukentlig |
15 |
13 |
14 |
Leser e-post flere ganger i uken |
52 |
39 |
48 |