Er legers førerkortattester korrekte?

Torkel Steen*, Joan Kristina Totlandsdal, Jan Fredrik Andresen Om forfatterne

En lege skal være varsom, nøyaktig og objektiv ved utstedelse av legeattest (1). Det kan være vanskelig, særlig når korrekt konklusjon ikke er slik pasienten hadde ønsket. Helseattest for førerkort m.v. (blankett NA 202) har fra 1997 bestått av ja/nei-spørsmål for de tilstander som avgjør om førerkortforskriftens helsekrav er oppfylt. Også konklusjonen gis ved avkrysning. Det er presisert på blanketten at konklusjonen skal være i samsvar med premissene og førerkortforskriftens krav, som er gjengitt på blanketten. Vi har undersøkt i hvilken grad legeattester i klagesaker har konklusjon i samsvar med premissene.

Materiale og metode

Alle helseattester for førerkort på blankett NA 202 (fig 1) som fantes i de førerkortsaker Helsetilsynet behandlet i perioden 1.1. – 1.8. 1999, ble gjennomgått. Helsetilsynet behandler klage over fylkesleges vedtak i førerkortsaker. Sakene som er med i denne undersøkelsen omfatter derfor stort sett personer som ikke fyller helsekravene. De var behandlet ved et fylkeslegekontor før de kom til Helsetilsynet. Data fra attestene ble registrert i regneark (Excel 4.0) etter hvert som de passerte saksbehandler. Deskriptiv statistikk ble laget med programmet StatView 4.0 (Abacus Concepts, Berkely, California, USA).

Figur 1   Attestblankett for førerkort, NA 202. Punktene 2 – 18 utgjør attestens premisser, mens punktene 19 – 25 gir konklusjonen

Resultater

Det var 73 attester for 71 personer. To attester var avgitt av samme lege til samme person. En person hadde fått attest fra to leger. Fire attester hadde ikke-identifiserbar lege. De resterende var avgitt av 67 forskjellige leger. Tabell 1 viser attestenes fordeling på førerkortklasse og type diskvalifiserende helsesvikt i forhold til førerkortforskriftens helsekrav for den/de aktuelle klasser (2). Tabell 2 gir en kort oversikt over helsekravene. Bare fem attester gjaldt søker som fylte helsekravene. Det skyldes at Helsetilsynet behandler klagesaker, og at det sjelden klages når søkeren fyller helsekravene.

Legenes utfylling av attestens premisser

Attestens punkt 2 til og med 18 beskriver søkers helse, og utgjør attestens premisser. I 69 attester (95 %) var disse i hovedsak korrekt utfylt og i samsvar med de faktiske forhold, slik de fremgikk av opplysningene i saken ellers. To attester hadde avkrysninger i strid med fakta som det fremgikk av saken at legen kjente. I ytterligere to attester var sentrale og for legen kjente fakta ikke angitt: Henholdsvis diabetes og hjertesykdom hos søkere til kl. C. En lege hadde avgitt ny attest der visus var angitt til 1,0 o.u., mot 0,67 respektive 0,5 i den første attesten. Sistnevnte var i samsvar med visusangivelse fra annen lege. Én attest der søker hadde holdt viktige forhold skjult for legen, ble regnet som korrekt avkrysset. Det ble også attester med mindre viktige mangler.

Tabell 1   Attestenes fordeling på førerkortklasser og viktigste diskvalifiserende tilstand etter forskriftens helsekrav for den aktuelle klasse

Førerkortklasse

Sum

Diskvalifiserende tilstand

A, B, S og/eller T

C1, C

C1, C, og/eller D1, D, kjøreseddel

Antall

(%)

Anfallsvis opptredende hjernefunksjonsforstyrrelser

 4

 4

 7

15

(21)

Sinnslidelse, mental svikt mv.

 1

 1

 (1)

Medikament(mis)bruk

 1

 1

 (1)

Diabetes mellitus

14

13

27

(37)

Hjertesykdom

 5

 4

 9

(12)

Andre sykdomstilstander som kan gjøre føreren uskikket

 1

 1

 (1)

Nedsatt visus

 3

 1

 5

 9

(12)

Synsfeltutfall

 5

 5

 (7)

Ingen helsesvikt, kravene oppfylt

 4

 1

 5

 (7)

Sum

19 (26 %)

24 (33 %)

30 (41 %)

73 (100 %)

Førerkortklasser: A = motorsykkel, B = person-/varebil, S = snøscooter, T = traktor, C1/C = lett/lastebil, D1 = minibuss, D = buss, kjøreseddel = kjøreseddel for persontransport med drosje eller (mini-)buss. Oversikt over kravene er vist i tabell 2

Tabell 2   Førerkortforskriftens viktigste helsekrav. Se forskriften (2) for fullstendige krav

Tilstand/problem

Klasse A, B, S og T

Klasse C1, C

Klasse D1, D, kjøreseddel

Visus

Korrigert visus 0,5 begge øyne sammen. Hvis ett øye< 0,05: 0,6 på det andre

Korrigert visus 0,8 respektive 0,5. Hvis ett øye har ukorrigert visus< 0,05, må brillekorreksjon ikke være sterkere enn 8 dioptrier

Synsfelt

Normalt på minst ett øye

Normalt på begge øyne

Anfallsvis opptredende hjernefunksjonsforstyrrelser (herunder epilepsi og bevissthetsforstyrrelser av annen eller usikker årsak)

12 måneders karens

10 års karens

10 års karens og ikke anfall etter fylte 18 år

Mentale problemer

Ikke alvorlig sinnslidelse, vesentlig mental retardasjon eller personlighetsavvik som medfører nedsatt dømmekraft, impulskontroll mv.

Alkohol

Medikamenter

Narkotikamisbruk

Det må ikke være misbruk av alkohol eller andre rusmidler, og ikke bruk av beroligende eller bedøvende midler i doser som reduserer årvåkenhet eller kjøreevne

Diabetes mellitus som behandles med insulin eller andre antidiabetika

Ingen krav, men førerkort oftest på visse vilkår og for 5 – 10 år

Ikke oppfylt! Fylkeslegen gir i visse tilfelle dispensasjon

Hjerte- og karsykdom

Ingen spesielle krav

Ikke symptomgivende hjertesykdom, tegn på koronarsykdom eller vanskelig kontrollerbar blodtrykkssykdom. Fylkeslegen kan gi dispensasjon etter bestemte retningslinjer

Førlighet

Må være tilstrekkelig for sikker manøvrering av vognen. Trafikkstasjonen avgjør! Førlighetssvekkelse må være stasjonær

Som kl. A, B, S og T, og dessuten: Normal kraft og koordinasjon

i ekstremitetene

Hørsel

Ingen krav

Ingen krav

Talestemme 4 meter uten høreapparat

”Andre tilstander som kan gjøre eller gjør føreren uskikket”

Samlepunkt, dekker trafikkfarlige tilstander som ikke er dekket andre steder, f.eks. neglekt.

Se Helsetilsynets veileder IK-2562 (3)

Legenes utfylling av attestens konklusjoner

Tabell 3 viser legens utfylling av attestens konklusjon , blankettens punkter 19, 20 og 21. Her skal legen konkludere i samsvar med forskriftens krav og de premisser legen har gitt tidligere i attesten. Kravene er gjengitt på baksiden av blanketten, inkludert tabellarisk oversikt. Konklusjonen ble regnet som feilaktig hvis den ikke var i samsvar med forskriftens krav, på de premisser som var gitt i attesten. I bare ett tilfelle der konklusjon manglet, var forskriftens helsekrav oppfylt. Attester avkrysset i punkt 25 (forskriftens krav ikke oppfylt, søker ønsker dispensasjon), eller punkt 24 (tvil om helsekravene er oppfylt) ble regnet som korrekte, selv om avkrysning i punktene 19, 20 eller 21 manglet.

Diskusjon

Nesten alle attestene oppgav korrekte fakta. Bare to av 73 attester manglet avgjørende fakta, mens angivelsen i to attester var i strid med forhold legen kjente til. Derimot var konklusjonen i samsvar med premissene i bare 30 (41 %) av attestene. At 22 (30 %) av attestene hadde konklusjon i strid med premissene, og at 21 (29 %) manglet konklusjon, tyder på at legen vegrer seg mot å avgi attest hun tror vil være ugunstig for sin pasient. Alternativt kjenner mange leger ikke helsekravene, og tar seg ikke tid til å lese veiledningen på attestens bakside eller veiledningsheftet (3). Over legens signatur står det: ”Jeg erklærer at jeg kjenner førerkortforskriftens helsekrav og at denne attest er avgitt i samsvar med disse og med Helsetilsynets veiledning for utfyllingen.” At så mange leger likevel gav feilaktig konklusjon, eller ikke konkluderte, kan tyde på utilstrekkelig bevissthet på sakkyndigrollen ved attestutstedelse.

Undersøkelsen er gjort på attester i klagesaker. Derfor er andelen søkere som ikke fyller helsekravene høy. I mange av tilfellene har legen visst at attesten skulle til helsemyndigheten. Dette skulle ikke tilsi mindre grundig utfylling eller mer lemfeldig omgang med bestemmelsene enn ved utfylling av førerkortattester generelt. Likevel kan andelen feilaktige eller manglende konklusjoner neppe overføres til attester generelt, der kravene oftest er oppfylt. Det er neppe vanskelig å konkludere i samsvar med pasientens ønske, når det er grunnlag for det. Undersøkelsen antyder imidlertid at mange leger har problemer med å gi korrekt konklusjon når denne etter gjeldende regler skal være negativ.

Ved Medline-søk har vi ikke funnet litteratur som belyser hvorvidt legeattester er korrekte.

Tabell 3   Attestenes konklusjon

Antall

(%)

Korrekt angitt at helsekravene er oppfylt

 4

 (5)

Korrekt angitt at helsekravene ikke er oppfylt

26

(36)

Feilaktig angitt at helsekravene er oppfylt

22

(30)

Feilaktig angitt at helsekravene ikke er oppfylt

 0

 (0)

Ingen konklusjon

21

(29)

Sum

73

(100) 

Konklusjon

Mindre enn halvparten av de legeattestene som ble gjennomgått i denne undersøkelsen, hadde konklusjon i samsvar med premissene. Det er grunn til bekymring for tilliten til legers sakkyndigrolle hvis leger har et like lite eksakt forhold til samsvar mellom premisser og konklusjon også i andre typer attester.

1

Lov av 1. juni 1980 nr. 42 om leger, § 30.

2

Forskrift om førerkort og førerprøve m.v. fastsatt av Samferdselsdepartementet 28. februar 1979 med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni 1965, med senere endringer, sist 28. august 1996. Oslo: Samferdselsdepartementet, 1996.

3

Veiledning for utfylling av helseattest for førerkort m.v. IK-2562. Oslo: Statens helsetilsyn, 1997. www.helsetilsynet.no/veileder.htm.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler