Gravides holdninger til rutinemessig tilbud om HIV-testing

Aktuelt problem
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract

    Siden 1987 har mer enn 95 % av norske gravide akseptert tilbudet om HIV-testing i svangerskapet. Vi undersøkte kvinners holdninger til HIV-testing i svangerskapet.

    I en anonym spørreskjemaundersøkelse i 1997 spurte vi 500 tilfeldig valgte nybakte mødre om kunnskaper om HIV, vurdering av informasjonen og holdninger til HIV-testingen.

    74 % svarte. Halvparten av kvinnene visste at testingen var frivillig. 30 % av kvinnene var fornøyd med informasjonen. Fornøydhet var særlig assosiert med å ha blitt fortalt at testen var frivillig (oddsforhold 13). 61 % av dem som ble testet, ble informert om dette. 75 % av kvinnene ville ta en HIV-test også i et neste svangerskap, og de fleste ønsket et rutinemessig tilbud.

    Gravide får ikke dekket sitt behov for informasjon. Ordningen for HIV-testing fungerer bare delvis etter forutsetningene, og den er etisk problematisk. Det er nødvendig å forbedre informasjonen med særlig vekt på frivillighet.

    Abstract

    Introduction

    . Since 1987, more than 95 % of pregnant Norwegian women have accepted the offer of an antenatal HIV test. We investigated women"s opinion regarding antenatal HIV testing.

    Material and methods

    . In an anonymous questionnaire survey in 1997, we asked 500 randomly selected women who had recently given birth about their knowledge about HIV, perception of the information given, and their attitudes towards HIV testing.

    Results

    . The response rate was 74 %. Half the women knew that testing was voluntary. 30 % were satisfied with the information. This was associated with having been told that the test was voluntary (odds ratio 13). 61 % of those who were tested, were told so. 75 % of the women would opt for HIV testing in a future pregnancy and most women wanted the offer of a test to be routine procedure.

    Interpretation

    . Women do not receive information that meets their needs. The programme does not accord with its objectives and is hardly ethically justifiable. There is a need for more information, especially concerning the voluntary character of antenatal HIV testing.

    Artikkel

    I august 1987 ble landets leger, jordmødre og andre informert om at HIV-testing skulle tilbys rutinemessig til alle gravide i Norge (1). Tiltaket hadde dels individrettede formål, som forebygging av HIV-smitte fra mor til barn, og dels samfunnsrettede formål, som løpende epidemiologisk overvåking (2). En viktig forutsetning var at tilbudet skulle være frivillig og ledsaget av god informasjon, dvs. at testingen skulle baseres på kvinnenes informerte samtykke (1). En egen brosjyre til de gravide ble laget (3). Siden 1988 er over 95 % av gravide i Norge blitt testet for HIV-infeksjon under svangerskapet (2, 4). Tilbudet gjelder også kvinner som avbryter svangerskapet.

    Ordningen er blitt evaluert to ganger, i 1989 (2) og 1993 (4). Evalueringene viste blant annet at kvinnene hadde behov for mer informasjon og at tilbudet måtte presenteres bedre. Som et svar på dette behovet gav Statens institutt for folkehelse (Folkehelsa) i 1995 ut en ny brosjyre til bruk ved HIV-testing av gravide (5).

    Som en del av en ny evaluering av HIV-testingen av gravide gjorde vi våren 1997 en postal spørreundersøkelse blant kvinner som nylig hadde født, om deres kunnskaper om HIV-infeksjon, hvilken informasjon de fikk av helsepersonell om HIV-testing i svangerskapet, hvordan de vurderte denne informasjonen, og deres holdninger til og opplevelser av HIV-testingen i svangerskapet.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Spørreskjema

    Spørreskjema

    Et tosides skjema med 22 spørsmål ble utformet etter utprøving blant 37 gravide på en helsestasjon i Oslo.

    Kvinnene ble spurt om de før de fikk skjemaet kjente til fire fakta om HIV og HIV-testing.

    Følgende spørsmål med begrenset antall svaralternativ, som oppgitt i tabellene, ble stilt om informasjon:

    – Hva fortalte lege/jordmor om HIV-testen?

    – Fikk du noen brosjyre om HIV?

    – Hvor fornøyd var du med informasjonen du fikk i forbindelse med HIV-testen?

    – Hva savnet du informasjon om?

    De kvinnene som var blitt HIV-testet i det aktuelle svangerskapet, ble spurt om de ble informert om at HIV-testen ble tatt. Videre ble de bedt om å gi sin oppfatning av det å bli testet.

    Alle kvinnene ble spurt om de ville ta HIV-test i et eventuelt neste svangerskap, og om hvilket av fem forslag til organisering av HIV-testing av gravide de syntes var best.

    I innledningen til spørreskjemaet ble kvinnene oppfordret til å supplere svarene med frie kommentarer.

    Utvalg og gjennomføring

    Utvalg og gjennomføring

    Fra Det sentrale personregister valgte vi i januar 1997 tilfeldig ut 500 kvinner som nylig hadde født.

    I februar 1997 ble skjemaet sendt til disse 500 kvinnene vedlagt frankert svarkonvolutt. Etter to uker sendte vi nytt brev med skjema til hele utvalget. Dette skjemaet var identisk bortsett fra en bitteliten formmessig endring som for oss indikerte at dette var et purreskjema. Dermed kunne vi sjekke purreskjemaene mot de tidligere innkomne skjemaene for å se om noen sendte inn begge skjemaene. De demografiske dataene og håndskriften ble benyttet i denne prosessen.

    Innkomne skjemaer ble kodet manuelt i en database i Epi Info.

    Analyse

    Analyse

    En del spørsmål hadde «vet ikke» som egen kategori. I tillegg hadde mange kvinner latt enkeltspørsmål stå åpne. Der ikke annet er nevnt, inkluderte vi disse skjemaene i nevneren når vi regnet andeler.

    Andelene oppgis med 95 % eksakte binomiske konfidensintervaller (6) under forutsetning av at de som svarte er representative for alle gravide i Det sentrale personregister.

    Univariat og multivariat logistisk regresjon med programmet SPSS versjon 8 ble benyttet for å studere sammenhengen mellom informasjonsinnhold og demografiske variabler for fornøydhet med informasjonen. For de univariate analysene utelukket vi skjemaer med tomme svar eller «vet ikke» for den aktuelle variabelen.

    For den multivariate analysen laget vi et datasett som bestod bare av skjemaer (n = 269) med komplette svar på alle de aktuelle variablene; en metode som vanligvis gir få skjevheter (7). Alle variablene ble så inkludert i samme logistiske modell med fornøydhet som avhengig variabel. Variabelen med høyest p-verdi for Wald-estimatoren ble så fjernet og en ny modell tilpasset. Denne modellen ble sammenliknet med den foregående ved log sannsynlighetstest samtidig som stabilitet av de gjenværende koeffisienter ble undersøkt. Denne prosedyren fortsatte inntil ingen nye faktorer kunne fjernes uten å svekke modellens prediksjonsevne.

    Oddsforholdene fra analysene oppgis med 95 % konfidensintervall. Oddsforholdene sier hvor mange ganger høyere odds personer med en gitt egenskap har for å være fornøyd med informasjonen.

    Tabell 1  

    Kunnskaper om HIV blant gravide kvinner i Norge. N = 368

    Visste du

    Antall jasvar

    Andel i prosent (95 % konfidensintervall)

    at HIV smitter ved seksuell kontakt?

    364

    99 (97 – 100)

    at en HIV-smittet mor kan overføre viruset til barnet i svangerskapet?

    345

    94 (91 – 96) 

    at HIV-testen ved svangerskapskontroll er frivillig?

    212

    58 (52 – 63) 

    at HIV-testen noen ganger kan gi usikkert resultat og må tas om igjen?

    142

    39 (34 – 44) 

    Etikk

    Etikk

    Uttrekket fra Det sentrale personregisteret og opprettelse av datafil for denne undersøkelsen ble tillatt av Datatilsynet. Listen med 500 navn og adresser ble makulert etter andre utsending. Regional etisk komité hadde ingen innvendinger mot protokollen og spørreskjemaet.

    Resultater

    Resultater

    300 kvinner besvarte skjemaet etter første utsending og 72 etter andre utsending. Fire av de siste skjemaene ble forkastet fordi de var sendt inn av kvinner som også hadde sendt inn det første skjemaet. Vi stod tilbake med svar fra 368 kvinner og dermed en svarandel på 74 %. Det var ingen signifikant forskjell i fylkes- og aldersfordeling mellom hele utvalget og dem som svarte.

    Kunnskaper

    Kunnskaper

    Nesten alle kvinnene visste at HIV smitter seksuelt og fra mor til barn under svangerskapet (tab 1). Noe over halvparten visste at HIV-testen ved svangerskapskontroll er frivillig, mens noe under halvparten visste at HIV-testen noen ganger måtte tas om igjen på grunn av usikkert resultat (tab 1).

    Opplevelser og oppfatning

    Opplevelser og oppfatning

    310 kvinner (84 % (80 – 88 %)) svarte at de ble HIV-testet i det aktuelle svangerskapet, mens 19 ikke ble testet og 37 (10 % (7,2 – 14 %)) ikke visste om de ble testet. To kvinner svarte ikke på spørsmålet. 16 av de 19 som ikke ble testet, hadde ikke fått tilbud om HIV-testing.

    Blant dem som sikkert ble HIV-testet (n=310), ble noe over halvparten informert om at testen ble tatt, og bare en tredel oppfattet testen som frivillig (tab 4).

    29 kvinner (9 % (6 – 13 %)) opplyste at de hadde hatt negative opplevelser i forbindelse med testingen. Fire kvinner krysset av for at de følte deres livsførsel mistenkeliggjort, 13 for at de var engstelige for hva testen ville vise, mens 14 kvinner selv skrev inn andre negative opplevelser. Ti av disse gjaldt manglende informasjon om at HIV-testen ble tatt. Typiske utsagn var:

    – «Det var negativt at jeg ikke fikk vite at jeg hadde blitt testet før jeg leste det selv i papirene mine.»

    – «Jordmor sa at testen var frivillig, men på laben ble jeg ikke spurt, den ble bare tatt. Hadde ikke jeg spurt om den, ville jeg ikke visst det heller Ganske teit.»

    De samme 310 kvinnene ble bedt om å velge et utsagn som best beskrev deres oppfatning om HIV-testingen. Én kvinne ønsket at hun ikke var blitt testet (tab 5).

    Tabell 3  

    Ulike faktorers betydning for at gravide kvinner var fornøyd med den informasjon de fikk om HIV-testing i svangerskapet. Oddsforhold over 1 indikerer at faktoren er assosiert med fornøydhet. Resultater fra univariat og multivariat logistisk regresjon. For dikotome variabler er referansekategori det motsatte svaret

    Faktor

    Fornøyd n/N

    Ikke fornøyd n/N

    Ujustert analyse Odds-forhold

    Beste modell (n = 269) (95 % konfidens-intervall)

    Odds-forhold

    (95 % konfidens-intervall)

    Om kunnskaper

    Visste at en HIV-smittet mor kan overføre viruset til barnet i svangerskapet

    108/112

    171/186

    2,4

    (0,70 – 8,8) 

    Visste at HIV-testen ved svangerskapskontroll er frivillig

     82/186

     95/112

    7,1

     (3,8 – 13)  

    2,4

    (1,1 – 5,2)

    Visste at HIV-testen noen ganger kan gi usikkert resultat og må tas om igjen

     63/185

     52/112

    1,7

     (1,0 – 2,8) 

    2,0

    (1,0 – 4,7)

    Om informasjon

    Ble fortalt om HIV-smitte fra mor til barn

      2/187

     16/110

    16

     (3,3 – 103) 

    Ble fortalt at testen er frivillig

     29/187

     75/110

    12

     (6,4 – 22)  

    13

    (6,0 – 28)

    Ble fortalt at testen noen ganger gir usikkert resultat og må tas om igjen

      0/187

      9/110

    Fikk brosjyre om HIV

      7/182

     12/106

    3,2

     (1,1 – 9,4) 

    4,7

    (1,3 – 17)

    Demografiske forhold

    Andre eller senere fullførte svangerskap

     98/185

     69/111

    1,5

    (0,87 – 1,5) 

    Alder 1

    1,1

     (1,0 – 1,2) 

    Bor sammen med en fast partner

    171/187

    106/110

    2,5

    (0,74 – 9,1) 

    5,4

    (1,3 – 23)

    Gift

     89/187

     69/111

    1,8

     (1,1 – 3,0) 

    Utdanning

    Niårig grunnskole

     27/184

     11/110

    Referanse

    Referanse

    Videregående skole

     94/184

     46/110

    1,2

     (0,5 – 2,9) 

    1,8

    (0,59 – 5,2) 

    Universitet/høyskole

     63/184

     53/110

    2,1

     (0,9 – 5,0) 

    3,7

    (1,2 – 11)

    Bostedsstørrelse

    Spredtbygd strøk

     19/185

     11/110

    Referanse

    Mindre tettsted

     36/185

     21/110

    1,0

    (0,36 – 2,8) 

    Større tettsted/mindre by

     67/185

     26/110

    0,67

    (0,26 – 1,8) 

    By

     33/185

     21/110

    1,1

    (0,39 – 3,1) 

    Større by

     30/185

     31/110

    1,8

    (0,66 – 4,9) 

    Oddsforhold for to år eldre

    Fremtiden

    Fremtiden

    Blant alle 368 respondenter var det 276 (75 % (70 – 79 %)) som ville ta en ny HIV-test i neste svangerskap. 26 (7 % (5 – 10 %)) ville ikke, 54 visste ikke og 12 kvinner hadde ikke svart på spørsmålet.

    De fleste kvinner ønsket et rutinemessig tilbud om HIV-testing i en eller annen form (tab 6). Veldig få ønsket at den gravide selv måtte si fra om hun ønsket en HIV-test, eller at hun måtte diskutere sin eventuelle risikoatferd med legen før testing.

    Diskusjon

    Diskusjon

    Vi fant at helsepersonellets informasjon om HIV-testing i svangerskapet ikke møtte de gravides behov. Mange kvinner fikk ikke vite at testen var frivillig, og at den noen ganger gir usikkert resultat og må tas om igjen. Hver tredje kvinne ble ikke en gang informert om at hun ble testet, og ennå vet ikke 10 % av kvinnene om de ble testet eller ikke. Kvinnene var overveiende misfornøyd med informasjonen. Fornøydhet var særlig assosiert med å ha blitt fortalt at testen var frivillig. Halvparten oppfattet ikke HIV-testingen i svangerskapet som frivillig. Det var likevel få negative opplevelser knyttet til testingen. Nesten alle kvinnene var glade for eller likegyldige til at de ble HIV-testet, og de fleste ville teste seg også i et eventuelt neste svangerskap. Et flertall ønsket en form for rutinemessig tilbud om testing av gravide for HIV-infeksjon også i fremtiden.

    Mulige skjevheter

    Mulige skjevheter

    Utvalget inkluderer kvinner som har født og som er registrert i Det sentrale personregister. Kvinner som har vært gravide og er blitt HIV-testet, men senere ikke har fullført svangerskapet, er ikke inkludert. Videre er heller ikke innvandrerkvinner som ennå ikke er i personregisteret, inkludert.

    Svarandelen var rimelig høy. Det var ingen forskjeller i svarene blant kvinner som svarte i første runde og kvinner som svarte etter en purring. Vi kan spekulere i om ytterligere purring ville gitt flere svar som ikke skilte seg fra de første. På den annen side er det rimelig å anta at de som ikke svarte, hadde noe dårligere kunnskaper og hadde fått enda dårligere informasjon.

    Kvinnene som ble inkludert i den multivariate analysen, var en undergruppe som hadde tatt stilling til alle spørsmålene. Det kan være at forhold rundt fornøydhet med informasjonen var annerledes i denne undergruppen av komplette svarere enn i gruppen av alle svarere.

    Vi ønsket å måle kvinnenes kunnskaper om HIV og HIV-smitte. Utformingen av flere spørsmål i skjemaet gav imidlertid svaret på enkelte kunnskapsspørsmål. Noen svarere kan ha endret sine første svar etter å ha lest hele skjemaet.

    Alle disse mulige skjevhetene kan ha ført til at vi overvurderte kunnskapen blant kvinnene og kvaliteten av den informasjonen de mottok.

    På den annen side svarte kvinnene på skjemaet minst et halvt år etter HIV-testingen. I løpet av denne tiden kan de ha glemt forhold rundt testingen, f.eks. at de ble informert om testingen. Dermed kan vi ha undervurdert antall kvinner som faktisk ble informert. Videre kan kvinnene ha fått nye kunnskaper om HIV.

    84 % av kvinnene visste at de ble HIV-testet mens 10 % ikke visste. Fra laboratorienes summariske rapportering vet vi at over 95 % av gravide blir testet. Dette kan tyde på at enda flere kvinner ikke ble informert om at testen ble tatt.

    Tabell 4  

    Informasjon til gravide kvinner som sikkert vet at de ble HIV-testet i svangerskapet. N = 310

      Ja

      

      

    Nei

    Vet ikke, ubesvart

    Spørsmål

    Antall

    Andel i prosent

    (95 % konfidens intervall)

    Antall

    Andel i prosent

    (95 % konfidens intervall)

    Antall

    Ble du informert om at HIV-testen ble tatt?

    189

    61

    (55 – 66)

    103

    33

    (28 – 39)

    18

    Oppfattet du HIV-testingen som frivillig?

    110

    35

    (30 – 41)

    154

    50

    (44 – 55)

    45

    Hvis HIV-testing ikke hadde vært et rutinetilbud til gravide, tror du at du ville tatt testen likevel?

    144

    46

    (41 – 52)

     96

    31

    (26 – 36)

    70

    Tidligere undersøkelser i Norge

    Tidligere undersøkelser i Norge

    Petersen og medarbeidere (8) spurte i 1986 – 87, før det rutinemessige testtilbudet var innført, 511 gravide i Oslo om de ville la seg HIV-teste. Bare ti sa nei.

    Daae & Bjørndal spurte i 1990 et utvalg leger (og noe annet helsepersonell i svangerskapsomsorgen) om hvilken informasjon de gav til gravide om HIV-testing (9). Forfatterne fant at over halvparten av legene spurte om kvinnen ønsket HIV-testing (tab 7). Nesten alle legene praktiserte imidlertid et slags antatt samtykke-prinsipp ved at testing ble unnlatt bare dersom kvinnene selv tok initiativet og sa klart ifra at de ikke ønsket testing (tab 7).

    Undersøkelsen var en del av Folkehelsas første evaluering av ordningen med HIV-testing av gravide. Forfatterne konkluderte med at kravet om informert samtykke måtte følges opp bedre i praksis, og at det var mulig å forbedre informasjonen vedrørende uklare testresultater (9).

    Resultatene fra Daae & Bjørndals undersøkelse viser at informasjonen ikke var god nok. Vår undersøkelse viser enda dårligere resultater (tab 7). Det kan skyldes at vi spurte kvinnene og ikke helsepersonellet, eller at informasjonsformidlingen faktisk er blitt dårligere.

    Som et ledd i evalueringen i 1993, ble alle gravide som kom til svangerskapskontroll eller fødsel ved Aker sykehus i en viss periode spurt om erfaringer med HIV-testingen (4). 90 % av de 254 spurte kvinnene visste av de var blitt testet. Blant disse var 46 % blitt spurt om de ønsket testen. Dette samsvarer ganske bra med våre resultater.

    Kunnskapsnivå

    Kunnskapsnivå

    Norske kvinner i fertil alder har meget høy kunnskap om hva HIV er og at det smitter seksuelt. Dette er i overensstemmelse med andre undersøkelser (10).

    Kunnskapene om HIV-testing i svangerskapet er mindre. Dette kan skyldes at vertikal HIV-smitte til nå har vært et lite problem i Norge og følgelig lite omtalt i massemediene. Det kan være et problem at bare 39 % av kvinnene på forhånd vet at de kan bli spurt om å gi en ny HIV-test fordi den første gav usikkert resultat. Dette skjer i dag i rundt ett av 1 000 tilfeller og skyldes nesten alltid uspesifikke reaksjoner i blodprøven til kvinner som ikke er HIV-smittet. Det vil antakelig redusere angsten ved forespørsel om slik ny testing dersom kvinnen på forhånd er informert om muligheten og betydningen.

    Tabell 5  

    HIV-testede gravides oppfatning av HIV-testingen. N = 310

    Oppfatning

    Antall

    Andel i prosent

    (95 % konfidens-intervall)

    Det var fint at jeg ble HIV-testet

    210

    68

    (62 – 73)

    Jeg skulle ønske at jeg ikke var blitt HIV-testet

      1

     0

     (0 – 2) 

    Det var samme for meg om jeg ble HIV-testet eller ikke

     89

    29

    (24 – 34)

    Ubesvart

     10

    Konsekvenser for praksis

    Konsekvenser for praksis

    Gravide tilbys en rekke screeningundersøkelser, blant annet symfyse-fundus-måling, ultralyd og syfilistest. Informasjonen om ultralydundersøkelsen er blitt kritisert (11). Vår undersøkelse antyder at det kan være et generelt misforhold mellom samfunnets ønske om å tilby gravide screeningtester og samfunnets evne til å ta ansvar for at kvinnene er tilstrekkelig informert om de samme testene. Dette kan undergrave legitimiteten til den offentlige svangerskapskontrollen. Kvinner har generelt stor velvilje overfor screening i svangerskapet fordi de tror det kan komme fosteret til gode. Det påhviler derfor samfunnet et stort ansvar ved innføring av nye screeningtester av gravide. Det er særlig nødvendig med en presisering av at samfunnet aldri kan ta over kvinnens selvråderett, inkludert deres rett til å gjøre valg som samfunnet tror er uheldig for hennes foster.

    Evalueringen av HIV-testingen i 1989 – etter to år med screening – konkluderte med flere anbefalinger i tillegg til forslaget om å fortsette tilbudet i tre nye år (2). To av anbefalingene gjaldt måten HIV-testen ble presentert på for kvinnene. For det første skulle legen krysse av på laboratorierekvisisjonen at kvinnen var informert og ønsket HIV-test. For det andre skulle legen opplyse om at det kunne bli nødvendig å ta ny prøve. En viktig forutsetning for ordningen var nemlig at «leger og jordmødre gir den nødvendige informasjon om testing og dens begrensninger før prøven tas» (1).

    Vår undersøkelse viser at disse anbefalingene ikke er fulgt opp til tross for at også evalueringen i 1993 anbefalte bedre informasjon (4). Dagens ordning for HIV-testing av gravide fungerer dermed bare delvis etter forutsetningene, og den er derfor etisk og juridisk problematisk.

    Det etisk uholdbare ligger i at mange kvinner faktisk ikke er klar over at de blir testet. Testingen skjer dermed uten verken informert eller antatt samtykke. Testingen er dermed bare tilsynelatende frivillig.

    Det juridisk problematiske ligger i forholdet til kravet i legeloven § 25 tredje ledd om opplysningsplikt til pasienten og pasientmedvirkning i behandlingen.

    De som er skeptiske til HIV-testing av gravide har dermed dessverre fått rett i noen av sine advarsler (12, 13). Enkelte blant skeptikerne vil kanskje på ny argumentere for å stoppe HIV-screeningen av gravide. Etter vårt syn ville det være beklagelig. Begrunnelsen for et rutinemessig tilbud til alle gravide i Norge om HIV-testing er blitt sterkere de siste ti årene. Antiviral behandling til kvinnen og det nyfødte barnet (14) og forløsning ved keisersnitt (15) kan redusere smitterisikoen for barnet betydelig, men forutsetter selvfølgelig at mors HIV-infeksjon er kjent. Det kan videre fryktes at prevalensen av uoppdaget HIV-infeksjon blant gravide er økende. Videre har HIV-testingen stor støtte blant gravide.

    En løsning kan derfor være å forbedre informasjon og presentasjon av tilbudet og revurdere organiseringen slik at tilbudet i tillegg til å være medisinsk og epidemiologisk indisert også kan bli medisinsk-etisk og juridisk forsvarlig. Muligens bør uavhengige krefter, f.eks. Likestillingsombudet eller andre representanter for kvinnene selv, inkluderes i fremtidige evalueringer. Helsetilsynet har også et ansvar.

    Tabell 6  

    Gravides forslag til organisering av HIV-testing av gravide i Norge. N = 368

    Hvilket forslag synes du er best?

    Antall

    Andel i prosent

    (95 % konfidens-intervall)

    Obligatorisk HIV-testing av alle gravide. Kvinnen kan ikke nekte

    161

    44

    (39 – 49)

    Automatisk HIV-testing av alle gravide uten noen informasjon på forhånd. Kvinnen må selv si fra dersom hun ikke ønsker HIV-test

     73

    20

    (16 – 24)

    Informasjon og tilbud til alle gravide. Testen blir tatt bare dersom kvinnen sier ja

    111

    30

    (26 – 35)

    Samtale om HIV og risiko med alle gravide. Kvinner med risikoatferd får tilbud om HIV-testing

     12

     3

     (2 – 6) 

    Gravide må selv si fra dersom de ønsker HIV-test

      1

     0

     (0 – 2) 

    Ubesvart

     10

    Organisering

    Organisering

    Hovedformålet med screeningen er fortsatt å redusere risikoen for vertikal HIV-smitte. I utgangspunktet bør dette formålet kunne deles av samfunnet og den enkelte kvinne. Likevel er det ikke gitt at alle kvinner ønsker HIV-testing i svangerskapet. At kvinnenes interesser har forrang fremfor samfunnets, må komme til uttrykk gjennom at tilbudet er reelt frivillig.

    Et flertall blant kvinnene er for automatisk testing. Faktisk så det ut til at nesten to tredeler av kvinnene ikke var opptatt av informert samtykke. Likevel må organiseringen av HIV-testingen ta hensyn til mindretallets ønske om aktiv stillingtagen til tilbudet. På den annnen side er det viktig å legge merke til at bare 3 % av kvinnene ønsket å samtale med legen om HIV-risiko før eventuell testing.

    Vi tror en god fremtidig ordning kan innebære utstrakt publisitet om ordningen, generell skriftlig informasjon til alle gravide, kort muntlig informasjon like før testingen og testing av alle unntatt dem som reserverer seg.

    Konklusjon

    Konklusjon

    De gravide er ikke fornøyd med informasjonen om det rutinemessige tilbudet om HIV-testing i svangerskapet, og halvparten av kvinnene oppfatter ikke testingen som frivillig. De fleste kvinner ønsker imidlertid i fremtiden en form for rutinemessig testing uten å måtte be spesielt om HIV-test. Med bare litt forbedret informasjon og organisering vil derfor trolig HIV-testingen i svangerskapet bli et tilbud som kvinnene er fornøyd med, og som kan få fortsatt høy oppslutning.

    Undersøkelsen ble økonomisk støttet av Sosial- og helsedepartementet over statsbudsjettets kapittel 719 post 70 Handlingsplan mot HIV-epidemien mv.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media