Norske sykehuslegers praksis ved røykeavvenning

Klinikk og forskning
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract

    Vi har liten kunnskap om i hvor stor grad norske sykehusleger spør pasientene om de røyker, og i så tilfelle hvilken hjelp til røykeavvenning legen tilbyr pasientene.

    Et tilfeldig utvalg på 1 025 sykehusleger ble tilsendt et spørreskjema i posten etter at de 14 dager tidligere hadde fått et forvarsel om at spørreskjemaet ville komme. De som ikke svarte på spørreskjemaet, fikk tilsendt et purrebrev etter 14 dager. Totalt svarte 76 % av legene. En oppfølgingsundersøkelse av et tilfeldig utvalg av dem som ikke svarte på spørreskjemaet, viste at responderne i større grad hadde regelmessig pasientkontakt i forhold til dem som ikke svarte.

    Av legene som besvarte spørreskjemaet angav 98 % at de regelmessig tok opp røyking med pasienter som hadde røykerelatert sykdom. Dersom pasienten ikke hadde røykerelatert sykdom, var det tilsvarende tallet 73 %, (83 % blant kvinnelige leger og 69 % blant mannlige leger). Dersom legene visste at pasienten ønsket å slutte å røyke angav 25 % at de ofte anbefalte bruk av nikotinsurrogater. Mindre enn 7 % av legene delte ofte ut materiell til selvassistanse, henviste pasienten til deltakelse i røykeavvenningsgrupper eller forhandlet frem en sluttdato.

    Studien antyder at sykehusleger hyppig spør pasientene om røykevanene deres, men at det er et stort potensial for forbedring når det gjelder legenes råd om røykeavvenning.

    Abstract

    Background.

    Limited data is available as to what extent Norwegian hospital doctors ask their patients about their smoking habits, and to what extent doctors offer their patients help in smoking cessation.

    Material and methods.

    A random sample of 1,025 hospital doctors was mailed a questionnaire. After 14 days a reminder letter was sent to non-responders; 76 % of the doctors responded.

    Results.

    Altogether 98 % of the doctors stated that they asked their patients with smoking-related disease about their smoking habits. In cases of non-smoking related disease, 73 % of the doctors stated that they asked about the smoking habits of their patients (83 % of female and 69 % of male doctors). If doctors knew that a patient wanted to quit smoking, 25 % of them stated that they often recommended nicotine replacement therapy. Less than 7 % of the doctors regularly offered smoking cessation courses, handed out self-assistant material, or gave the patients other smoking cessation advice.

    Interpretation.

    The study indicates that doctors often ask their patients about their smoking habits, but there is clear potential for improvement as to the smoking cessation advice.

    Artikkel

    Røyking er den viktigste forebyggbare årsak til død i vestlige land. I Norge dør det hvert år 7 500 personer av røykerelaterte sykdommer (1). Dette utgjør 15 % av alle dødsfall i landet. Forekomsten av røykere i Norge er 32 % blant kvinner og 34 % blant menn i alderen 16 – 74 år (2). Mens andelen har vist en jevnt fallende tendens hos menn, har den vært stabil hos kvinner de siste 25 årene (2).

    Flere studier har vist at et strukturert råd om røykeslutt fra lege dobler sjansen fra 3 % til 6 % for at pasientene er røykfrie etter 12 måneder (3). I Norge er minst 74 % av befolkningen over 16 år i årlig kontakt med lege (4). Legene har derfor en god mulighet til å nå store deler av befolkningen med råd om røykeavvenning.

    En undersøkelse blant 5 000 personer i alderen 15 – 70 år blant den generelle befolkningen i Hordaland, viste at bare 30 % av røykerne angav at de av lege var blitt bedt om å slutte (5). Selv om man kan anta at en del røykere har fortrengt råd om røykeslutt, antyder det at norske leger i for liten grad gir råd om røykeslutt til sine pasienter.

    Hensikten med denne studien var derfor å kartlegge i hvor stor grad norske leger spør pasientene om de røyker, og i så tilfelle hvilken hjelp til røykeavvenning legen tilbyr pasientene. Da en liknende studie var under gjennomføring blant norske allmennpraktikere, konsentrerte vi oss om sykehuslegene (K. Lund, Statens institutt for folkehelse, personlig meddelelse, 1999).

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Populasjon

    Populasjon

    Ved hjelp fra Den norske lægeforening ble det trukket et utvalg av 1 025 norske leger som var ansatt i hovedstilling ved norske sykehus. Legene fikk tilsendt et brev i posten som forklarte at de var trukket ut til å delta i studien og at de etter 14 dager ville få tilsendt et spørreskjema i posten. Etter 14 dager fikk de så spørreskjemaet tilsendt sammen med et følgebrev der det ble gjort rede for hensikten med studien, og hvor det gikk frem at alle opplysninger ville bli behandlet konfidensielt og presentert på gruppebasis. Legene ble bedt om å fylle ut spørreskjemaet og returnere det i vedlagte ferdig adresserte og frankerte svarkonvolutt. De som svarte, ville delta i trekningen av en radio. De som ikke svarte, fikk tilsendt et purrebrev etter 14 dager med et nytt spørreskjema og en vedlagt ferdig adressert og frankert konvolutt. Av de 1 025 legene svarte henholdsvis 52 % og 24 % etter det initiale brevet og etter purrebrevet. Endelig svarprosent ble 76 % (784/1 025).

    Blant de 241 legene som ikke svarte ble det trukket et tilfeldig utvalg på 100 leger som ble forsøkt kontaktet på telefonen av fire av forfatterne for at vi skulle skaffe oss et bilde av representativiteten til de legene som svarte i forhold til hele utvalget. Etter inntil fem forsøk per lege, klarte vi å komme i kontakt med 58 av de 100 legene. Disse svarte på skjemaet via telefonintervju.

    Spørreskjemaet

    Spørreskjemaet

    Spørreskjemaet inneholdt 15 spørsmål om legenes holdninger og praksis med tanke på råd om røykeslutt til sine pasienter. Ordlyden i de spørsmålene som vil bli presentert i denne artikkelen er:

    • 1 Dersom du undersøker en voksen pasient som ikke har røykerelaterte symptomer, spør du om vedkommende røyker?

    • 2 Dersom du undersøker en voksen pasient som har røykerelaterte symptomer, spør du om vedkommende røyker?

    • 3 Dersom du vet at pasienten røyker, informerer du vedkommende om de helsemessige fordeler som kan oppnås ved å slutte?

    • For alle tre spørsmålene var svaralternativene: nei, aldri; og ja, omtrent % av tilfellene.

    • 4 Hvis du vet at pasienten røyker og har et ønske om å slutte, hvor ofte tilbyr du hjelp/assistanse av typen nedenfor:

    • a) Jeg deler ut materiell til selvassistanse

    • b) Jeg tilbyr deltakelse i røykeavvenningsgruppe ved klinikken

    • c) Jeg foreviser pasienten til eksterne klinikken, eksperter for røykeavvenning

    • d) Jeg forhandler frem en sluttdato sammen med pasienten

    • e) Jeg anbefaler bruk av nikotinsurrogater (plaster/tyggegummi m.m.)

    • Svaralternativene var ofte, noen ganger, sjelden og aldri.

    I tillegg ble legene spurt om kjønn, alder og røykevaner, antall år siden de var uteksaminert fra medisinstudiet, hvilken spesialitet de for tiden arbeidet innen og til slutt om de hadde regelmessig kontakt med pasienter i sitt kliniske arbeid.

    Statistikk

    Statistikk

    Andeler ble sammenliknet ved hjelp av khikvadrattest, gjennomsnittsverdier ble sammenliknet ved hjelp av t-test. Angivelsene av hvor ofte legene spør om røyking og informerer om røykestoppfordeler var ikke normalfordelte. Bivariate sammenhenger mellom disse angivelsene og legens kjønn, alder, røykevaner og tid siden ferdig utdannet ble derfor undersøkt ved ikke-parametrisk korrelasjon, som gir Spearmans korrelasjonskoeffisient. For alle analysene ble det brukt et sannsynlighetsnivå på 5 %.

    Resultater

    Resultater

    En sammenlikning mellom de legene som svarte på skjemaet og de legene som ikke svarte, men som man oppnådde telefonisk kontakt med, er gitt i tabell 1. Blant dem som ikke svarte var det signifikant færre leger med regelmessig pasientkontakt og flere leger med røntgen- og laboratoriefag. Ellers varierte ikke gruppene signifikant med tanke på de andre variablene i tabell 1. I alt 90 av de legene som svarte på spørreskjemaet, hadde ikke regelmessig pasientkontakt og ble ekskludert fra videre analyser. Kvinnene var signifikant yngre og hadde vært kortere tid i praksis enn mennene. Andelen dagligrøykere var dobbelt så høy blant mannlige som blant kvinnelige sykehusleger (tab 2).

    Tabell

    Variabel

    • De som svarte

    • n = 784

    • De som ikke svarte

    • n = 58

    Kjønn, menn (%)

    67

    77

    Alder (år), gjennomsnitt (SD)

    45 (10)

    43 (8)

    Tid siden ferdig utdannet lege (år), gjennomsnitt (SD)

    19 (11)

    16 (10)

    Regelmessig kontakt med pasienter (%)

    91

    79

    Røykevaner (%)Aldrirøykere

    63

    64

    Eksrøykere

    19

    16

    Dagligrøykere

     7

     8

    Røykere, som røyker sjeldnere enn daglig

     9

    11

    Spør om røyking ved ikke røykerelatert sykdom (%)

    63

    65

    Spør om røyking ved røykerelatert sykdom (%)

    81

    90

    Informasjon om fordeler ved å slutte hvis kjent med at pasienten røyker (%)

    60

    64

    Spesialitet (%)

    Indremedisin, revmatologi

    21

    12

    Kirurgi

    16

    12

    Nevrologi

     3

     0

    Øre-nese-hals, øye, hud, venerea

     4

     6

    Gynekologi

     5

     6

    Psykiatri

    12

     9

    Røntgen, laboratoriefag

     9

    33

    Pediatri

     5

     4

    Andre

    17

    18

    Ukjent

     7

     0

    Tabell

    Variabel

    • Menn

    • n = 482

    • Kvinner

    • n = 212

    Alder (år), gjennomsnitt (SD)

    47 (10)

    40 (9)

    Tid siden ferdig utdannet lege (år) gjennomsnitt (SD)

    20 (10)

    13 (8)

    Røykevaner (%)

    Aldrirøykere

    59

    74

    Eksrøykere

    23

    14

    Dagligrøykere

     8

     4

    Røykere som røyker sjeldnere enn daglig

    10

     7

    Spesialitet (%)

    Indremedisin, revmatologi

    23

    25

    Kirurgi

    22

     8

    Nevrologi

     4

     3

    Øre-nese-hals, øye, hud, venerea

     5

     3

    Gynekologi

     5

    10

    Psykiatri

    10

    18

    Røntgen, laboratoriefag

     4

     4

    Pediatri

     5

     8

    Andre

    17

    17

    Ukjent

     5

     0

    Dersom pasienten har en røykerelatert sykdom, angav 98 % av legene at de spør pasienten om hans/hennes røykevaner. Legene oppgav å gjøre det i gjennomsnittlig 92 % (SD 19 %) av tilfellene (tab 3). Dersom pasienten ikke har en røykerelatert sykdom, angav 73 % av legene at de spør etter røykevanene. Gjennomsnittlig 66 % (SD 29 %) av disse pasientene blir spurt. Dersom pasienten ikke har en røykerelatert sykdom, angav signifikant flere kvinnelige leger at de spør om røyking sett i forhold til mannlige leger (tab 3).

    Tabell

    Variabel

    N

    • Spør om røyking ved røykerelatert sykdom

    • (%)

    • Spør om røyking ved ikke-røyke-relatert sykdom

    • (%)

    • Informerer om fordeler ed å slutte

    • (%)

    Kjønn

    Menn

    482

     95

    69

     91

    Kvinner

    212

     92

    83

     89

    Alder (år)

    25 – 39

    207

     98

    81

     93

    40 – 54

    266

     93

    69

     91

    ≥ 55

    107

     91

    69

     87

    Tid siden ferdig utdannet (år)

    < 15

    274

     96

    80

     90

    15 – 29

    263

     94

    69

     91

    ≥ 55

    119

     92

    68

     87

    Røykevaner

    Aldrirøyker

    439

     95

    74

     90

    Eksrøyker

    139

     94

    70

     90

    Dagligrøyker

     47

     98

    74

     89

    Spesialitet (%)

    Indremedisin, revmatologi

    164

     99

    88

     98

    Kirurgi

    125

    100

    66

     95

    Nevrologi

     27

    100

    81

     95

    Øre-nese-hals, øye, hud, venerea

     33

     97

    39

     94

    Gynekologi

     41

    100

    85

     100

    Psykiatri

     87

     90

    71

     82

    Røntgen, laboratoriefag

     28

     71

    25

     64

    Pediatri

     38

     96

    52

     71

    Andre

    118

     97

    83

     89

    Blant de legene som angav at de spurte om pasientens røykevaner ved ikke-røykerelatert sykdom, svarte kvinner at de gjør det i større andel av tilfellene enn menn og eldre at de gjør det i større grad enn yngre kolleger (tab 4). En motsatt tendens ble observert for de legene som angav at de informerte om helsefordeler ved å slutte å røyke. Her opplyste mannlige sykehusleger at de gjorde dette oftere enn kvinnelige sykehusleger, og yngre oftere enn eldre (tab 4).

    Tabell

    Variabel

    Spør om røyking ved røykerelatert sykdom

    Spør om røyking ved ikke-røyke-relatert sykdom

    Informerer om fordeler ved å slutte

    rho

    P-verdi

    rho

    P-verdi

    rho

    P-verdi

    Kjønn

    Menn versus kvinner

    0,03 

    0,446

    0,133

    0,003

    − 0,081

    0,051

    Alder

    0,052

    0,233

    0,106

    0,03 

    − 0,188

    0,01 

    År siden utdannet

    0,024

    0,559

    0,089

    0,054

    − 0,195

    0,01 

    Røykevaner

    Dagligrøykere versus aldri- og eksrøykere

    − 0,043

    0,281

    − 0,069

    0,12 

    0,021 

    0,620

    Dersom legene visste at pasienten ønsket å slutte å røyke, angav 6 % eller færre av dem at de ofte delte ut materiell til selvassistanse, henviste pasienten til deltakelse i røykeavvenningsgrupper eller forhandlet frem en sluttdato. En av fire leger angav at de ofte anbefalte bruk av nikotinsurrogater (tab 5). Kombinasjonen av ofte å dele ut materiell til selvassistanse, henvise til røykeavvenningsgrupper, forhandle frem sluttdato og anbefale nikotinsurrogater ble angitt av 1 % av legene.

    Tabell

    Ofte (%)

    Noen ganger (%)

    Tilbyr du materiell til selvassistanse?

     6

    19

    Tilbyr du deltakelse i røykeavvenningskurs?

     2

     8

    Henviser du til eksterne klinikker/spesialister i røykeavvenning?

     5

    15

    Forhandler du frem en sluttdato sammen med pasienten?

     4

    12

    Anbefaler du bruk av nikotinpreparater?

    24

    41

    Mannlige sykehusleger svarte hyppigere enn kvinnelige at de ofte eller noen ganger delte ut materiell til selvassistanse (28 % versus 18 %, p< 0,05). Kolleger yngre enn 55 år angav hyppigere enn de 55 år eller eldre at de ofte eller noen ganger anbefalte nikotinsurrogater (68 % versus 53 %, p< 0,01). Svarene på hvor ofte ulike typer assistanse ved røykeslutt ble tilbudt, varierte ellers ikke signifikant med legenes kjønn, alder, egne røykevaner eller tid siden de var ferdig utdannet lege.

    Diskusjon

    Diskusjon

    Studien viser at sykehuslegene i stor grad spør om røyking hos pasienter med røykerelatert sykdom. Hvis pasienten ikke har røykerelatert sykdom, er legene mindre interessert i pasientens røykevaner. En av fire leger angir da at de aldri spør om pasienten røyker. Aktive tiltak fra sykehuslegens side overfor pasienter som ønsker å slutte er sparsomme.

    Svarene på spørreskjemaene er ikke validert blant sykehusleger. Spørsmålene er forholdsvis ukontroversielle, men vi antar at legene gjerne vil fremstille seg selv i et best mulig lys. Tallene representerer trolig et brukbart estimat for norske sykehuslegers atferd med tanke på å spørre etter pasientens røykevaner og tiltak for å hjelpe dem som ønsker å slutte.

    Så langt vi kjenner er dette den første studien der man undersøker sykehuslegers praksis i forbindelse med å få pasientene til å slutte å røyke. Tidligere studier (6) har konsentrert seg om leger i primærhelsetjenesten. Vi mener at også sykehusleger bør delta aktivt i røykeavvenningsarbeid. Sykehusleger utgjør 56 % av legene i Norge. Omtrent 30 % av befolkningen er årlig innlagt i sykehus eller til poliklinisk konsultasjon (E. Mogseth, SINTEF Unimed Norsk pasientregister, personlig meddelse, 1999). Sykehuslegene representerer således et stort potensial når det gjelder å få befolkningen til å slutte å røyke.

    Sykehuslegene er flinke til å spørre om røyking ved røykerelatert sykdom, men potensial for forbedring er til stede hos pasienter som ikke har røykerelatert sykdom. Det å ta opp røyking med pasienten kan bidra til å bevege røykere som er usikre på om de vil slutte, over i gruppen av røykere som ønsker å slutte.

    Kvinnelige leger angav hyppigere at de tok opp røykevanene hos pasienter med ikke-røykerelatert sykdom enn det mannlige kolleger gjorde. Dette kan skyldes at kvinner kanskje er mer samvittighetsfulle enn menn. Imidlertid informerte kvinnelige leger om fordeler ved å slutte å røyke hos en mindre andel av pasientene i forhold til mannlige leger.

    Med tanke på alderstrender fant vi motstridende tendenser. Av dem som tok opp røyking ved ikke-røykerelatert sykdom forekom dette oftere med økende alder hos legen, mens yngre kolleger i større grad informerte om fordelene ved å slutte (tab 4). Imidlertid er korrelasjonskoeffisientene små, og resultatene må derfor tolkes forsiktig. Basert på egen erfaring var vår hypotese at yngre kolleger ville være langt mer aktive i røykeavvenning enn eldre. Når vi ikke fant en slik tendens, kan det skyldes flere forhold. For det første kan man tenke seg at eldre kolleger er rollemodeller for yngre, slik at yngre leger raskt etter ankomst i avdelingen slutter å ta opp røykeavvenning med pasientene. For det andre kan det gjenspeile det forhold at dagens medisinske studenter har lite undervisning i røykeavvenning.

    Studien viste at legene i liten grad tilbyr hjelp til pasienter som ønsker å slutte. Å forskrive eller anbefale medikamenter i form av nikotinsubstitusjonmidler er det hyppigste anførte tiltak (tab 5). Flere studier har vist at bruk av nikotinsubstitusjonsbehandling har effekt (7). Effekten er imidlertid størst ved samtidig bruk av annen intervensjon (3). Dette gjøres imidlertid bare i liten grad av norske sykehusleger. At så få leger henviser til røykeavvenningskurs, skyldes sannsynligvis i stor grad at tilbudet ikke eksisterer. Imidlertid vil det være vanskelig å tilby røykeavvenningskurs til alle røykere. Enkle tiltak, som å dele ut materiell til selvassistanse samt forhandle frem en sluttdato, vil være billigere og vil kunne nå flere røykere. At legene gjør dette i så liten grad, kan skyldes manglende kompetanse, manglende følelse av at dette arbeidet er sykehuslegens ansvar eller manglende tid. Man vet imidlertid at et kort, strukturert råd om røykeavvenning fra legen har effekt (8). Det bør derfor satses på å få sykehusleger til å ta opp røyking med alle pasienter og tilby hjelp til røykere som ønsker å slutte.

    Studien ble støttet økonomisk av Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke, Den Norske Kreftforening og Pharmacia & Upjohn.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media