Kronisk syke og eldre
Det er de kronisk syke som oftest trenger innleggelse ved institusjon og som har behov for gjentatte innleggelser. Særlig en del eldre innbyggere har definerte sykdommer med komplikasjoner som gjentar seg og som kan være nokså forutsigbare.
Det er funnet at utvikling av forvirring hos eldre ved innlegging i sykehus er et relativt vanlig problem (16). Sykestuen muliggjør en strategi for å forebygge og forkorte sykehusopphold hos eldre, noe vi mener er fornuftig. I Nordkapp er den hjemmebaserte omsorgen og institusjonsomsorgen ganske godt integrert gjennom en formalisert samordning. Det er mulig for pasientene på helsesenteret å få besøk av venner og pårørende. Kjent personell fra åpen omsorg kan avlegge besøk og sammen med pasienten og institusjonen planlegge og effektivisere tilretteleggingen for tilbakeføring til hjemmet. Ved ny sykdom eller med tanke på å utvikle en målrettet problemstilling før innleggelse i sykehus, utredes en del eldre pasienter til et visst nivå på sykestueplass.
Ikke overraskende er det de eldre kvinnene og menn i mer aktiv alder som får institusjonskrevende bruddskader. Sykehuset foretar gjerne tidligere utskrivning av hofteopererte og slagpasienter til kommuner som har sykestueplass. Nordkapp helsesenter har et eget rehabiliteringsteam bestående av fysioterapeut, ergoterapeut, lege og sykepleier.
Sykestuedrift muliggjør en mer liberal innleggelse av flere kategorier syke. De dårligste hjertesviktpasientene må regelmessig inn på sykestuen for supplerende parenteral avvæsking for ikke å utvikle vanskeligere håndterbare komplikasjoner til sin sykdom. Mennesker med kronisk obstruktiv lungesykdom er et eksempel på en annen slik pasientgruppe. Et tredje eksempel er pasienter med kombinerte sykdoms- og misbruksproblemer. Ut fra kjennskap til pasienter innlagt ved sykestuen i 1996 under andre hoveddiagnoser enn psykiatrisk sykdom, vet vi at alkohol ofte er en ikke ubetydelig bidragsfaktor ved innleggelser under tilstander som er diagnostisert som skader, krampeanfall og akutte magesykdommer. Praktisering av et lavterskeltilbud til disse pasientene gir bedre service til de syke og en mer forsvarlig medisinsk og sosial kontroll med tilstanden. Det korter ned på oppholdet i institusjon og hindrer lite produktive sykehusopphold i annenlinjetjenesten.
Sosialmedisinske oppgaver er tydeligere i en mindre kommune der det er nærhet mellom pasient og helse- og sosialtjeneste. Tilgang til sykestueplass kan gi det tverrfaglige samarbeidet helt andre konkrete muligheter ved akutt behov for innleggelse ved psykiatriske problemstillinger, i mishandlingssaker og barnevernssaker og ved avrusing forut for behandling ved edruskapsinstitusjon.
Terminal omsorg har alltid vært en viktig oppgave for sykestuen. Vi tror også at sykestuen i 1990-årene i samarbeid med sykehusene spiller en viktigere og mer aktiv rolle i omsorgen for pasienter med langtkommen kreftsykdom. Det har lenge vært vanlig å gi cellegift på sykestuen. Den avsluttende kreftsomsorgen for pasientene i Nordkapp finner nå oftere sted i hjemmet og på sykestueplass enn i sykehus, som ellers i kommunene i Finnmark der man har sykestue (17).
En forklaring på at pleiepasienter er så lite representert i sykestuematerialet, til tross for økt sykelighet, skyldes det forhold at disse menneskene allerede har en seng på helsesenteret og blir betjent der. Det samme personellet på helsesenteret prioriteres til et hvilket som helst sett av pasienter/senger, siden alle tilbudene er lokalisert samlet og integrert med tanke på tjenesteyting. Ved å legge ulike institusjonstilbud til ett felles helsesenter, oppnår vi en fleksibel bruk av plassene på tvers av målgrupper og med tilgang på medisinsk behandling på sykestuenivå til dem som trenger det.