Diskusjon
Initialt ble merkingen utført ved hjelp av mammografi, mens den i den siste del av perioden i økende grad ble utført ultralydveiledet. Dette gir bedre mulighet til presis lokalisering av visse lesjoner. Ultralydveiledet teknikk er imidlertid mer avhengig av personlig ferdighet hos radiologen enn mammografisk merking.
Vi ser at biopsiaktiviteten har variert betydelig. Tallet er nesten seksdoblet fra 1983 til 1989. Denne økningen samsvarer i tid med den økte utbredelse av mammografi i Norge. Fallet i merkebiopsiaktivitet samsvarer med den ultrasonografiske og cytologiske aktivitet. Vi kan ikke sikkert påvise en årsaksammenheng mellom disse fenomenene. Forklaringen kan også være utvikling av sikrere mammografisk diagnostikk i samme periode. Økt bruk av cytologisk diagnostikk medfører definitivt en økning av antall terapeutiske merkebiopsier.
Også økonomisk er det effektivt å utføre diagnostikken cytologisk i stedet for ved biopsi (4).
For kirurgen vil det oftest være fordelaktig at merkingen er utført med ”frihåndsteknikk” og ikke stereotaktisk. Frihåndsteknikk tillater innstikk for merketråden på et egnet sted for snittføringen. Dette kan være en fordel for å oppnå et godt kosmetisk resultat.
Mange sentre benytter sylinderbiopsi (core needle biopsy) i stedet for finnålsaspirasjonscytologi og merkebiopsi for den patologiske diagnostikk. De medisinske resultater som rapporteres, er kvalitetsmessig på samme nivå som det vi oppnår med aspirasjonscytologi supplert med merket biopsi (5).
Det er grunn til å anta at terapeutiske merkebiopsier vil utgjøre en større andel av det totale antall merkebiopsier i fremtiden. Dette forholdet gjør det nødvendig at diagnose og terapi utføres ved samme senter for at pasientene ikke skal bli utsatt for utstrakt dobbeltdiagnostikk og unødvendige åpne biopsier. Vi kan ikke sikkert vite om lesjonene hos de to pasientene med initialt benign diagnose etter merkebiopsi som senere fikk fastsatt cancerdiagnose i samme bryst, var de samme ved begge tilfeller. Det er imidlertid rimelig å anta at cancerfokus også har vært til stede ved den første undersøkelsen. Til tross for dette har diagnostisk merket biopsi nær 100 % sensitivitet (99,9 %), og må betraktes som meget pålitelig for å utelukke kreft. Vår gjennomsnittlige malign-benign-ratio i 1988 – 95 var 0,58, hvilket vi regner som tilfredsstillende.
Vi tror at behovet for diagnostiske merkebiopsier vil avta ytterligere i fremtiden, i takt med en stadig forbedring av trippeldiagnostikken, det vil si kombinasjonen av radiologisk, patologisk og klinisk diagnostikk. Forbedret cytologi forskyver det innbyrdes forholdet mellom terapeutiske og diagnostiske biopsier.
Kvaliteten på mammografiundersøkelsen er svært avgjørende for behovet for diagnostiske biopser.
Stadig flere lesjoner blir tilgjengelige for cytologisk undersøkelse etter radiologisk eller ultrasonografisk lokalisering. Dette er mindre traumatisk for pasientene enn biopsi i forskjellige former. I tillegg får man også en øyeblikkelig diagnostisk informasjon ved slik cytologiservice dersom det er en kompetent patolog som utfører prøvetakingen, med umiddelbart påfølgende mikroskopisk diagnostikk.
Finnålsaspirasjonscytologi er en teknisk krevende undersøkelsesform. Hos oss utfører patologen prøvetakingen og undersøker preparatene, og vi mener at kvalitetskravene til utførelse og tolking er et sterkt argument for dette.
Noen sentre rapporterer høyere biopsifrekvens og lavere malign-benign-ratio ved bruk av stansebiopsi (6). Riktignok gir teknikken bedre kosmetisk resultat og mindre pasienttraume enn merkebiopsi, men når merkebiopsien inngår som endelig ledd i behandlingen hos flere og flere pasienter, er dette poenget ikke svært vesentlig. Vi mener at utøvernes ferdigheter og resultater er avgjørende momenter for valg av diagnostiske prosedyrer. Helt vesentlig er at det gjennomføres en kontinuerlig kvalitetssikring av prosedyrer og resultater, uansett teknisk prosedyre.
Dette er argumenter som tilsier at det er fornuftig å konsentrere merkebiopsiaktiviteten til sykehus som har komplett kirurgisk, radiologisk og patologisk service. Med økende kompleksitet i problemstillingene i form av stadig reduksjon av tumorstørrelse og større differensiering av det terapeutiske tilbudet, vil invasiv diagnostisk aktivitet utenfor komplett utstyrte terapeutiske sentre i stor grad føre til at pasientene blir utsatt for dobbeltdiagnostikk og unødvendige prosedyrer.
Det har skjedd signifikante endringer i malign-benign-ratio for totalpopulasjonen i de to undersøkte tidsperiodene, og spesielt for pasienter som er eldre enn 50 år. Forventet mortalitetsreduksjon for cancer mammae som følge av offentlig screening og det at en fersk undersøkelse fra Oslo (Ekeberg Ø, Schauff H, Kåresen R. Screening for breast cancer is associated with a low degree of psychological stress. Upubliserte data) ikke viser varige psykiske senreaksjoner, er gode argumenter for igangsetting av landsdekkende screeningprogrammer, som vedtatt av Stortinget. Forutsetningen for at kvaliteten på behandlings- og undersøkelsesprosedyrer kan holdes tilstrekkelig høy i screeningundersøkelsene, er gjennomføring av kontinuerlige kvalitetssikringsprosedyrer. Vi har hatt stor nytte av vårt databaserte journalsystem. Dette systemet ble utviklet av forfatterne og var i deler av perioden eneste journaldokumentasjon for de aktuelle pasienter. Systemet gav automatiske journalutskrifter med mankomeldinger dersom innlagt informasjon var utilstrekkelig. Dette gav gode muligheter til sikring av datakvaliteten. Automatiserte rapporter kan skrives ut, likeledes skreddersydde rapporter for spesielle formål. Vi mener at strukturerte databasesystemer med kontinuerlig prospektiv registrering av få, men robuste parametere er en forutsetning for sikring av kvaliteten. Det er derfor viktig at den mammografiscreeningdatabase som nå drives av Kreftregisteret følges opp og også benyttes av de øvrige fylker i landet etter hvert som de starter med screening.