Stamcelleteknologi – en ny revolusjon?
Beinmargstransplantasjoner revolusjonerte behandlingen av blodsykdommer i 1960-årene. I dag står medisinen på terskelen til et nytt kapittel i anvendelsen av pluripotente, mesenkymale stamceller.
– Vi vil stå overfor spennende, terapeutiske perspektiver etter hvert som molekylærbiologisk teknologi tillater genmanipulering av stamceller, sier Arvid Heiberg, spesialist i medisinsk genetikk ved Rikshospitalet. Han sier at transplanterte stamceller tradisjonelt har gitt gode resultater i behandlingen av leukemi og myelomatose. I fremtiden tror han helsevesenet vil kunne tilby behandling med genmodifiserte stamceller ved en rekke sykdommer som hittil har vært uhelbredelige.
– I dag har vi teknikker for å isolere og dyrke stamceller fra perifert blod, navlestrengsblod og fra fosterets lever. Ved hjelp av genetisk manipulering kan det i fremtiden bli mulig å differensiere embryonale stamceller til et bredt spekter av ulike organceller og effektorceller, som man i neste omgang kan transplantere til pasienter med alvorlige sykdommer, sier Heiberg. Han forteller at de første forsøkene med å transplantere stamceller til pasienter med Parkinsons sykdom og Huntingtons sykdom er kommet i gang.
På sikt kan man tenke seg stamcelleteknologi brukt i behandlingen av metabolske sykdommer av typen Føllings sykdom (fenylketonuri), som i dag behandles med diett. Transplantasjon av stamceller kan bli aktuelt for å behandle bein- og bruskskader hos traumepasienter eller for å behandle blindhet som skyldes skader og sykdommer i hornhinnen.
Arvid Heiberg tror at sykehusene om 10–20 år vil etablere stamcellebanker på grunnlag av innsamlede morkaker. – Morkakene kan melkes for embryonale stamceller, som vil kunne genmanipuleres og brukes til terapeutiske formål, sier han.