Allergisk rhinitt

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Barn under behandling må revurderes minst hvert år

    Allergisk rhinitt er en atopisk lidelse i de øvre luftveier som har sesong- eller helårspreg, avhengig av hvilketallergen som er årsak til plagene. Nær en femdel av befolkningen er i perioder affisert av tilstanden.

    Allergisk rhinitt diagnostiseres og behandles primærmedisinsk og utgjør 3% av konsultasjonene for luftveissykdommerog under 0,5% av det totale antall konsultasjoner i allmennpraksis (1). Opptak av sykehistorie eventuelt supplert medspesifikke allergentester kan lett gjennomføres i allmennpraksis. I tillegg er en bevisst behandlingsevaluering oftestlite krevende. Pasienter med problematisk sykdom følges opp hos øre-nese-hals-spesialist.

    I hovedregel vil redusert allergeneksponering være første tiltak. Er ikke dette tilstrekkelig, har man et spekter avmedisinske alternativer. Fem medikamentelle behandlingsformer benyttes, moderne antihistaminer, steroider, glikater,adrenergika og antileukotriener. I tillegg kommer hyposensibilisering som benyttes lite, men som kan få fornyetaktualitet gjennom korte kurer gitt før sesongstart (2).

    Tilgjengelighet og tradisjon synes å styre behandlingsvalgene. Dette innebærer at antihistaminer som er i håndkjøpog innarbeidet i legepraksis, dominerer som førstelinjebehandling. I noen grad kan dette også innebære at det leggeslite innsats i systematisk allergenrenovasjon. Egenbehandlede pasienter blir ofte suboptimalt behandlet over lengretid. Adrenergika i overdoser må også betraktes som et stort og unødvendig problem. En del pasienter får sjablongmessigbehandling hvor medikasjonen fornyes ved korte konsultasjoner eller ekspedisjoner uten at mer spesifikk diagnostikk ergjennomført eller behandlingseffekt er evaluert.

    Allergisk rhinitt er karakterisert ved rhinoré (vanligvis serøs) og nesetetthet, lokal kløe og nysing. Gjennomsymptomatisk behandling kan disse plagene effektivt lindres. Antihistaminer og lokale steroider er hyppigst brukt somførstehåndspreparater. I en metaanalyse publisert i British Medical Journal i 1998 konkluderes med atlokalbehandling med steroider gir best symptomlindring, og spesielt er slik behandling mest effektiv mot nesetetthet(3). Dette er i tråd med retningslinjene fra et internasjonalt konsensusarbeid fra 1994 (4).

    Alle barn under 12 år med allergi bør innkalles årlig for å få vurdert tilstand og behandling. Spesielt bør man væreoppmerksom på mulig astmautvikling som i starten kan være vanskelig å skille fra andre luftveisplager med hoste. Det ermulig at allergikere over 12 år bør innkalles til vurdering i hvert fall hvert tredje år.

    Behandlingen av allergisk rhinitt hos barn under 12 år er gjenstand for betydelig diskusjon. Fortsatt erantihistaminer brukt lokalt eller kromoglikat førstehåndsmiddel (1), men også hos disse pasientene er det aktuelt medbruk av lokale steroider før man eventuelt skal supplere med perorale antihistaminer. Det er rapportert noen tilfellerav Cushings syndrom hos barn med helårsrhinitt som bare hadde brukt lokale steroider i høyere doser enn hva som ergodkjent i Norge (5). Det er også reist spørsmål om steroider anvendt lokalt har såpass vesentlig systemeffekt, at deburde betraktes som systemiske kortikosteroider (6). Men for å komme til målet i de mer uttalte tilfellene, er bruk avsteroider lokalt hos barn ofte nødvendig. Det er sannsynligvis all grunn til å fortsette med slik behandling itilfeller hvor plagene varer i inntil 1-3 måneder. Barn med langvarig rhinitt, multiallergi eller annen helårsrhinittbør evalueres nøye med henblikk på mulig systemisk påvirkning og eventuell vekstretardasjon.

    Debatten om hva som utløser allergi har skutt fart det siste året. Det er veletablert at arv spiller en vesentligrolle. Epidemiologiske studier har i tillegg påvist stor variasjon av allergiutvikling som er assosiert medsosioøkonomiske faktorer, familiestruktur og livsstil (7). Lavere sosioøkonomisk status er assosiert med lavereforekomst av allergi, dokumentert både i i-land og u-land. Invers assosisasjon mellom størrelse på søskenflokk ogallergi er kjent (7). Det er lansert en teori om at infeksjoner tidlig i livet kan beskytte mot senere utvikling avallergi. T-cellesystemet blir stimulert til antistoffproduksjon mot virus og bakterier, mens det uten disse stimuliutvikles i retning IgE-produksjon og allergi. I en tysk studie ble det påvist at barn som enten hadde søsken ellerstartet tidlig i barnehage, hadde mindre risiko for allergiutvikling enn enebarn og barn som startet senere i barnehage(8). Hos barn i familier med antroposofisk livsstil ble det funnet lavere forekomst av atopi enn hos barn fra andrefamilier (9). Dette ble tolket til å kunne henge sammen med antall barneinfeksjoner, deltakelse ivaksinasjonsprogrammer, eller intestinal mikroflora. I Italia ble det påvist en invers sammenheng mellom gjennomgåtthepatitt A-infeksjon og atopiutvikling (10), som etter forfatternes mening skyldes endret stimulering av lymfoid vev igastrointestinaltractus. Men resultatene er ikke entydige. I en norsk studie finner man ikke holdepunkter for atluftveisinfeksjoner i tidlig barnealder reduserer risikoen for allergisk rhinitt ved fire års alder (P. Magnus,personlig meddelelse).

    Allergisk rhinitt er en hyppig lidelse som ser ut til å øke i industrialiserte land (11). Det er viktig medoppfølging for å nå frem med den gode behandling som er tilgjengelig. Spesielt er det nødvendig med regelmessigrevurdering av barna.

    Harald Jodalen

    Morten Lindbæk

    Harald Jodalen (f. 1958) er spesialist i allmennmedisin, dr.med. og fagredaktør iTidsskriftet.

    Morten Lindbæk (f. 1950) er spesialist i allmennmedisin og førsteamanuensis i halv stilling,Universitetet i Oslo. Han disputerte høsten 1998 med avhandlingen Akutt sinusitt hos voksne iallmennpraksis.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media